Det viktigste når skolebarnas hverdag normaliseres etter koronaen er å gjenopprette forutsetningene for læring. Mer kartlegging og læringstrykk kan være ødeleggende for mange barns videre læringsutbytte, skriver Per Brodal og Stein Førde.
Til barnets beste
Det kalles ikke dugnad når kun noen ofrer liv og helse, mens andre sitter på hjemmekontor og beordrer eiere et barnehagetilbud 24/7 som ansatte må sørge for. Det kalles utnytting – både av ansatte, og av situasjonen, skriver Palma Kleppe.
Barnehagelærere og sykepleiere er ikke superhelter eller engler – de er helt vanlige folk med krav på levelige arbeidsforhold, skriver Palma Kleppe.
Leksebruk er et pedagogisk problem – ikke et politisk problem, skriver Palma Kleppe. Å forby lekser eller lovpålegge språkkartlegging er det motsatte av tillit; det er å overstyre pedagogiske, profesjonelle vurderinger.
Det er lite som opprører oss mennesker mer enn følelsen av ikke å bli sett og forstått. Spesielt når vi har det vanskelig og trenger det som mest. Vi bør forstå disse barnas raseriutbrudd som et uttrykk for nettopp dette.
Det mål- og resultatorienterte kvalitetsvurderingssystemet har en tendens til å overstyre skoleledernes og lærernes profesjonelle skjønnsutøvelse, handlingsrom og metodeansvar, skriver Øyvind Sørreime. Han mener det er nødvendig med et tillitsbasert styringssystem som dekker det brede samfunnsoppdraget til skolen.
Skal man løse utfordringene for barn og voksne som i dag blir diagnostisert med ADHD må man se dette større bildet og ikke begrense løsningene til et individnivå og isolert til ett fagområde, skriver Aksel Tjora.
Bekymring for at et barn har ADHD er årsak til størstedelen av henvendelsene til barne- og ungdomspsykiatrien. Antall diagnostiseringer av barn og unge har økt eksplosivt de siste årene – men er det barna eller systemene rundt dem som har tilpasningsvansker?
Dersom pleie av omdømme tar over pedagogikkens plass i barnehagen vil det være en undergraving av barnehagelærernes profesjonelle ansvar og den norske barnehagens pedagogiske tradisjoner, skriver Hanne Fehn-Dahle.
Innføringa av Kunnskapsløftet er ei tilpassing til New Public Management med større vekt på effektivitet, resultat og kontroll, skriver Peder Haug.
At vi ikke har en skole tilpasset de minste barna er et politisk problem. Å få seksåringene tilbake til barnehagen kan gi flere problemer enn det vil løse.
Barn født sent på året har 40 prosent større risiko for å få diagnosen ADHD.
Barnevernet vil se en enorm pågang som følge av koronakrisen. Bemanningen må økes – umiddelbart.
Standardiserte prøver og testresultater gis altfor stor plass når vi diskuterer løsninger for den norske skolen.
Oppslutningen om velferd uten profitt øker blant velgerne, og stadig flere begynner å innse at offentlig finansierte barnehager i mange år har vært en gullgruve for kommersielle eiere.
Barnehagebaronesse Eli Sævareid har ikke skapt 4500 arbeidsplasser. De er skapt av det norske folk og skattepengene våre.
Er Høyre blitt for radikalt for KrF?
På noen skoler i Oslo vil omtrent en tredjedel av seksåringene som sogner til nærskolen mangle første skoledag.
Kristin Clemet er taus om det mest sentrale argumentet i debatten om velferdsprofitørene.
Hva var det vi skulle med privatiseringer igjen?