Sævareid villeder om barnehageprofitt

Kommersielle barnehageeiere får investeringene sine i barnehageeiendom så å si fullfinansiert av offentlige midler.

Det brenner under føttene på velferdsprofitørene. Oppslutningen om velferd uten profitt øker blant velgerne, og stadig flere begynner å innse at offentlig finansierte barnehager i mange år har vært en gullgruve for kommersielle eiere.

Det er med dette som bakteppe at Eli Sævareid, eier av barnehagekjeden Trygge barnehager og FUS-barnehagene, forsøker å klistre kritikken av de kommersielle kjedene til partiene lengst til venstre i partilandskapet, i et debattinnlegg hos Nettavisen. Men kritikken fra et bredt spekter i norsk politikk, basert på et stadig bredere faktagrunnlag, er likevel vanskelig for Sævareid å vri seg unna.

For det er ikke bare SV og Rødt som er kritiske til at kommersielle eiere som Sævareid bygger opp store private formuer på offentlige tilskudd. Senterpartiet for eksempel, vedtok på siste landsmøte at de ikke ønsker «en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern.» Partiet vil videre «arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere.»

Arbeiderpartiet vil også «hindre at kommersielle selskaper tar ut store gevinster fra barnehagedrift». Partiene har dessuten støtte blant velgerne. I en meningsmåling tatt opp av Ipsos støtter 61 prosent av de som har tatt stilling påstanden «Private selskaper bør ikke få ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole». I en liknende måling fra 2016 svarte 59 prosent av de spurte Krf-velgerne at ville fase ut kommersielt eierskap fra barnehager og eldreomsorg.

I en meningsmåling tatt opp av Ipsos støtter 61 prosent av de som har tatt stilling påstanden «Private selskaper bør ikke få ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole».

Sævareids egen partikollega, Høyres kunnskapsminister Jan Tore Sanner, har også tatt til orde for at lønnsomheten for de kommersielle barnehageeierne er for stor, etter å ha lagt fram flere rapporter om dette i fjor. En rapport viste at de store kommersielle barnehagekjedene har hatt en avkastning som er tre ganger høyere enn snittet på Oslo Børs, samtidig som risikoen knyttet til investeringene har vært lavere. Rapporten viste også at den opptjente egenkapitalen, altså det oppsamlede overskuddet, i de private barnehagene har steget jevnt fra rundt 250 millioner kroner i 2007 til knapt fire milliarder kroner i 2016.[1] En annen rapport viste at de seks største barnehagekjedene har drevet med større overskudd og lavere bemanning enn andre barnehager.[2]

God bemanning i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for at barna skal ha det bra. En gjennomgang gjort av Manifest i fjor, viste at FUS-barnehagene i snitt hadde en bemanning på 6,4 barn per voksen, mens snittet for kommunale barnehager lå på 5,9 barn per voksen. I en gjennomsnittlig FUS-barnehage med 74 plasser utgjorde forskjellen et helt årsverk. Derfor stemmer det ikke når Sævareid hevder at hennes måte å drive barnehage på ikke rammer barnas “velferd og rettigheter”.  

En gjennomgang gjort av Manifest i fjor, viste at FUS-barnehagene i snitt hadde en bemanning på 6,4 barn per voksen, mens snittet for kommunale barnehager lå på 5,9 barn per voksen.

Det Sævareid har spart på lavere bemanning, har gått til å bygge opp store verdier i hennes privateide konsern, som både består av selskaper som står for barnehagedrift, og selskaper som eier barnehagene, etter at Sævareid har skilt ut eiendommene i egne eiendomsselskap. Ifølge jusprofessor Tarjei Bekkedal gjør dette det trolig «lettere å ta ut midler fra de ulike virksomhetene». Sævareid insisterer likevel på at man må skille mellom barnehagedrift og eiendom, og at overskudd og betydelige salgssummer primært handler om eiendomsverdier.

Måten det offentlige finansierer de private barnehagene på, gjør det imidlertid umulig å trekke et skarpt skille mellom barnehagedrift og –eiendom. Mange kommersielle barnehageeiere får nemlig investeringene sine i barnehageeiendom så å si fullfinansiert av offentlige midler. 100% av bygge- og tomtekostnader dekkes av billige husbanklån til langt under markedsrente. Videre mottar barnehageeierne kapitaltilskudd som skal dekke rentene på lånet og avskrivninger, altså verditapet på bygningene. Overskuddet fra barnehagedriften kan brukes til å betale ned lånet på eiendommen.

Når kommersielle barnehageeiere som ekteparet Grønmyr fra Ålesund selger sine 17 barnehager til oppkjøpsfondet Altor for 356 millioner kroner, er det ifølge Sævareid opptjent egenkapital de realiserer, i tillegg til gevinster fra prisstigning på eiendom. Men Sævareid kommer ikke unna at den opptjente egenkapitalen og eiendommene som har steget i verdi så å si er fullfinansiert av skattepenger og foreldrebetaling.

Det er derfor på sin plass og positivt at Sævareid ønsker en ny lovgivning for private barnehager velkommen. Dersom det er riktig slik hun framstiller det, at hun er mest opptatt av å drive gode barnehager for barna, og ikke av å tjene penger på barnehagedriften, burde hun heller ikke ha noe problem med en lov som hindrer privat profitt fra offentlig finansierte barnehager. 

 


Kilder:

[1] https://e24.no/naeringsliv/i/wP9AWG/barnehager-tre-ganger-saa-loennsomt-som-boersen

[2] https://www.aftenposten.no/okonomi/i/l1k7wy/Store-barnehagekjeder-har-storst-overskudd-og-lavest-bemanning