Å få seksåringene tilbake til barnehagen er en god tanke. Men det kan gi flere problemer enn det vil løse – og er det rett sted å starte?

Endelig får seksåringene den oppmerksomheten fra politikerne som de så sårt har fortjent. Fram til nå ser det ut som om få har brydd seg om hvordan tidlig skolestart har påvirket hovedpersonene selv – nemlig barna.

Rødt går i sitt nye programforslag inn for å avvikle skolestart for seksåringene og sende dem tilbake til barnehagen. «Barna mister en del av barndommen», sier Mímir Kristjansson i et intervju i Dagbladet (26.10.20). 

Kristjansson har mye rett. Da seksårsreformen kom i 1997 var føringene klare: «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom lek og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget».

Men med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, med Høyres Kristin Clemet ved roret, forsvant den delen av barndommen som seksårsreformen altså pekte ut som selve fundamentet, nemlig lekens verden. Den nye skolehverdagen kom med lengre økter, flere skoletimer, større klasser, mer kartlegging og måling og ensidig vekt på akademisk læring.  

Rødt er helt på linje med lærerne, når de mener at skolestarten er uheldig for seksåringene. 84 prosent av førsteklasselærerne mener at skoledagen for de yngste elevene har blitt for teoretisk, og at læreplanene ikke gir tilstrekkelig med tid til lek og fysisk aktivitet. Flere lærere peker på at kompetansemål og kartleggingsprøver driver frem for mye teori.

Kristjansson mener dette er skolens skyld: «Med en gang du plasserer ungene på skolen blir alle visjoner om lek og praksis fort bare fromme ønsker. Det har vært lovnader om læring gjennom lek hele tiden, men skolen har sin egen logikk.»

Den skolen som lærerne bekymrer seg for i undersøkelser, er en skole som ikke er tilpasset hverken seks-, syv- eller åtteåringen. 

Når et politisk parti hevder at skolen har sin egen logikk som det ikke er mulig å endre, sier det ikke først og fremst noe om skolens natur. Skole er politikk, og kanskje det politikkområdet som tiltrekker seg mest oppmerksomhet i media, blant politikere og «folk flest». «Alle» mener noe om hva skolen bør være, noe som også gjenspeiles gjennom stadige  debatter om skole i media.

Politiske partier derimot, skal peke ut retningen for skolen som en del av sine visjoner for samfunnet, og som skaper gjenklang hos velgeren. Den skolen som lærerne bekymrer seg for i undersøkelser, er en skole som ikke er tilpasset hverken seks-, syv- eller åtteåringen. Når innholdet i skolen har så stor vektlegging på teoretiske fag og akademiske mål, vil det også si at det som forskningen viser gir positive læringseffekter, nemlig praktiske fag, lek og aktivitet, er tatt vekk. 

Også KrF har foreslått endringer for de minste. Kristjansson uttaler til Dagbladet at han har lyttet til KrF sitt forslag, og at han likte det han hørte. Men KrF foreslår ikke å sende førsteklassingene tilbake til barnehagen, men å erstatte dagens 1. trinn med en førskoleklasse, som de mener gjør skolestarten tryggere for de minste. Det skal det være mer fokus på læring gjennom lek og utforskning, mindre kartlegging og mer fleksibilitet rundt oppstarten. Et år hvor leken skal få mest plass – for vi vet jo nå at lek ikke er et hinder for læring, men tvert imot en forutsetning. 

Forskning på barns skoleutbytte viser at jo tidligere barn utsettes for instruerte, styrte læringsaktiviteter, jo mindre kunnskap sitter de igjen med. De stiller dårligere forberedt til skolen, ofte med prestasjonsangst. De har mindre selvtillit og større atferdsproblemer. Den mest åpenbare grunnen er at barna ikke er kognitivt i stand til å takle strukturerte læringsaktiviteter i så stort omfang.

De minste trenger å mestre fremfor å bare skulle prestere. Da er det nødvendig å også se på de praktiske og estetiske fagene. For hva har skjedd med fagene som ikke lar seg måle like lett? Jo, de har blitt tatt av timeplanen. Kunnskapsdepartementets bestilte rapport “Arts and cultural education in Norway” fra 2012 av den australske professoren i kreativitet, Anne Bamford, viste at tiden til kunst- og kulturfag og praktiske fag i den norske skolen hadde falt fra 20 til 12,4 prosent i løpet av ti år. Politikernes jag etter å få gode resultater på tester, har konsekvenser for barnas rett til en allsidig opplæring. Og det fører til at barna verken får tatt i bruk, eller videreutviklet ferdigheter helt nødvendig for læring.

Vi trenger en skole som er basert på det vi vet virker. Det betyr en kunnskapsbasert skole, fremfor en skole der innholdet er basert på markedsstrategier, testing og måling.

Dessverre er barnehagen, som Rødt eventuelt vil sende seksåringen tilbake til, også et offer for slike ideer, der tanken om at «økt læringstrykk» vil gi fordeler for barnas kunnskapsnivå på et senere tidspunkt. 

I Stortingsmelding 19, i 2016, ble skolens metoder trukket fram som politisk ideal også for barnehagen. «Barnehagens innhold må utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid», het det i Stortingsmeldingen. Språknorm og kartlegging av alle barn var noe av det som ble utpekt som svaret på denne «nye tiden». Med andre ord – en utvikling der barna på et enda tidligere tidspunkt skal gjøres klare for skolehverdagen.

Forslagene ble heldigvis bremset av Stortinget, men er allikevel stadig retningsgivende for innholdet i barnehagen. Regjeringen finansierte blant annet store deler av «Agderprosjektet», som startet opp i 2014. Prosjektet pekte ut en helt ny kurs for barnehagepedagogikken, som hadde som mål å finne effektene av en mer skoleliknende barnehage. Barnehagen som Rødt vil sende seksåringene tilbake til, er med andre ord ikke så ulik den skolen som Rødt nå vil redde seksåringene fra. 

Da seksårsreformen kom i 1997, ble det åpnet for at barnehagelærere skulle undervise på småskolen, nettopp for at det beste fra barnehage og skole skulle prege innhold og arbeidsmåter helt opp til fjerde triinnføringen av Kunnskapsløftet ble det også lagt sterkere restriksjoner på barnehagelærernes mulighet for å jobbe i skolen. I dag har vi et overskudd av barnehagelærere, og en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet i 2019 viser at interessen for å undervise på 1.–4. trinn er høy i denne yrkesgruppen. Det er et godt utgangspunkt for å reformere første trinn, samtidig som man langt på vei kan løse problemet med lærermangelen og den høye andelen ufaglærte i skolen. 

At vi ikke har en skole tilpasset de minste barna er et politisk problem

Dersom seksåringene skal tilbake til barnehagene har det også mange praktiske konsekvenser. Det vil blant annet skape et enormt behov for nye barnehageplasser. Det passer dårlig med et annet forslag i Rødts partiprogram – nemlig at kommersielle barnehager skal fases ut. Hvordan skal dette løses? 

Intensjonen til Rødt og Kristjansson er god – det er nødvendig og på høy tid med en endring i hverdagen for seksåringene. Men det krever en realistisk plan. Og det krever politikere som lytter til lærerne – altså fagfolkene – om hvor utfordringene ligger. 

At vi ikke har en skole tilpasset de minste barna er et politisk problem – og et problem Rødt kan gi et politisk svar på. Men svaret må være noe annet enn at «skolens logikk bare er slik». Det er lite annet enn en fallitterklæring for skolen.  

En forkortet versjon av innlegget stod på trykk i Klassekampen 30. november.