Den industripolitiske debatten har handlet om aktivitet og passivitet, plan og marked. Framover vil debatten måtte handle om hvordan og for hvem.
grønn industri
Polarisering blir gjerne sett på som handlingslammende. Klimapolitikken kan imidlertid tjene på økt polarisering – spørsmålet er bare hvilke akser det polariseres langs.
Regjeringens perspektivmelding vil at uføre og syke skal jobbe mer, men har ingen plan for norsk industri.
Med olje- og gasspedalen i bånn, kjører industrien rett i fjellveggen.
Når landene rundt oss nå tar kraftfulle, klimaindustrielle investeringsgrep, vil det være til skade for norsk økonomi om handlingsregelen blir en regel mot handling.
Teknologien i seg selv vil ikke redde oss. Men å si nei til klimateknologien er å undervurdere klimakrisa.
Equinors plan er å bruke mer på aksjeakrobatikk enn på grønn industriutvikling.
Høyresiden velger tæringslivet. De rødgrønne må redde næringslivet.
Milliarder i skattekutt for oljeindustrien uten tilstrekkelige motkrav om grønn omstilling skaper ikke den grønne industriutviklingen vi nå trenger.
Mens Kina har en grønn eksportstrategi, har Norge en grønn importstrategi.
EU har med sin storstilte «Green Deal» inngått et veddeløp med tida.
Noen tjener seg søkkrike på veien mot vår alles undergang. Derfor kan vi ikke overlate til markedet å løse vår tids største utfordring.