Har du lagt merke til Sylvi Listhaugs profilbilde på Facebook? Jeg har. Det har Trygve Slagsvold Vedum også, tror jeg.

Jeg sjekket ut Sylvi fordi jeg skriver på boka «Parterapi», om hvordan Norge kan håndtere den økende polariseringen mellom klimaaktivister og industriarbeidere og finne en felles vei gjennom det grønne industriskiftet.

Regjeringen Solbergs «polariseringsminister» fikk kort tid i stolen som oljestatsråd. Men Listhaug rakk å uttale at de andre partiene «skammer seg» over oljenæringen, at de som jobber der blir utsatt for «mobbing» fra venstresida og at Ap har «sviktet» dem.

Ifølge Aftenpostens artikkel «Det svarte skiftet», inngår den insisterende bruken av følelsesladde uttrykk som «skam» og «svik» i Listhaugs strategiske plan for å «kapre oljearbeidere fra Ap og Høyre». Frp øynet muligheten da de store skolestreikene for klima en stund fikk Høyre og Ap på glid mot å legge større vekt på klimahensyn.

Det er som kjent over ett år siden Frp forlot regjeringen og Listhaug gikk av som olje- og energiminister. På Facebook er hun fortsatt utkledt som oljearbeider.

Hvis du lurer på hvorfor den ellers så frittalende Trygve Slagsvold Vedum mumler når har får spørsmål om klimapolitikken, så ta en titt på det profilbildet. Listhaug har kjeledress, hørselvern, Equinor-hjelm og en barsk oljeplattform bakgrunnen. Når Sp nå er over dobbelt så store som Frp, vil Listhaug benytte enhver anledning til å klistre Sp i hop med det hun kaller «kommunistpartiet Rødt og MDG med en industriforståelse så man får mareritt om natta».

Den anledningen vil ikke Vedum gi henne. Han tar ut tydelig avstand til MDG ved å mumle utydelig om Sps holdning til klimamålene.

Jeg vet ikke om dette er god valgtaktikk. Men det er i alle fall ikke en god industripolitikk for hele det Norge som folk flest er så glad i. For industripolitikken, er Frps polariserende petroleumspopulisme nemlig et betydelig problem.

Dette fikk vi demonstrert sist sommer, da Stortinget forhandlet om krisepakken til oljenæringen. Det debatten skulle dreid seg om, da selskapene tigget staten om hjelp, var hvilke krav om storstilt grønn industriutvikling Stortinget kunne stille som betingelse for å stille opp med fellesskapets midler. Krisa var en gyllen anledning til å sette fart og retning på det grønne industriskiftet.

Så kom Sylvi Listhaug på banen. Alt snakk om grønn industri er bare «å spille russisk rullet», mente hun, og innledet i stedet en partipolitisk kappestrid om å måke mest mulig av de skattepengene over til olje og gass. Sp lot seg ikke be to ganger, Ap våget ikke annet, og snart ble resultatet at Stortinget dyttet på oljeselskapene subsidier de ikke hadde bedt om.

En såkalt industrivennlig politikk som tråkker olje- og gasspedalen i bånn kjører norsk industri rett i fjellveggen rundt neste sving.

Frp vil være industriarbeidernes venn. Men har ikke annet å tilby enn en stutete, kortsynt politikk for å gjøre Norge enda mer avhengig av en næring som er dømt til å gå ut på dato. Skal industristeder som Stord og Verdal kunne overleve, må vi faktisk sette full fart på utviklingen av grønnere eksportnæringer. De vil trenge de samme ingeniørene som Frp vil binde fast til utvinning av olje og gass.

En såkalt industrivennlig politikk som tråkker olje- og gasspedalen i bånn kjører norsk industri rett i fjellveggen rundt neste sving. Da er det ikke Listhaug som mister jobben. Det er industriarbeiderne.

Sps oppgave er ikke å dilte etter Frp, men å vaske latte-stempelet av klimapolitikken en gang for alle.

Det burde Sp sagt til velgerne på Vestlandet. I stedet for å konkurrere med Frp i en svaksynt petroleumspopulisme som handler mindre om å trygge norsk økonomi enn om å skaffe Frp velgere.

Sps oppgave er ikke å dilte etter Frp, men å vaske latte-stempelet av klimapolitikken en gang for alle. En mye mer aktiv klima- og industripolitikk er ikke et  urbant eliteprosjekt i dagens Norge. Den urbane meningseliten står for en industripolitisk latskap som har lent seg altfor bedagelig på olje og gass.

Storbyeliten klarer seg alltids. Men for sysselsetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn langs kysten og i distriktene, er en aktiv, grønn industripolitikk nå helt avgjørende.

Slutt å mumle, Vedum. Du blir vel ikke skremt av en First House-konsulent som kler seg ut som oljearbeider på Facebook? Du bør ta stilling mot petroleumspopulismen til Frp. Om du ikke vil gjøre det av hensyn til klodens klima, så gjør det av hensyn til norsk økonomi. For framtida for alle lokalsamfunn som er avhengige av norsk industri.

Teksten stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 09.02.2021