Uføres alderspensjon – en kommende katastrofe

Med nye regler for opptjening får uføre en svært lav pensjon. Det er urettferdig, mener artikkelforfatteren. Foto: @purzlbaum/ Unsplash

Mange uføre som ennå ikke er blitt alderspensjonister vil få et dramatisk fall i inntekt ved overgangen fra trygd til alderspensjon. Med helt vanlige inntekter før de ble uføre, kan det dreie seg om tap på opp mot 150 000 kr i året og en alderpensjon ned mot minstepensjonsnivå. En ufør som hadde gjennomsnittslønn, vil få ca. 374 000 i uføretrygd. Når hen blir 67 kan alderspensjon bli bare 223 000.

Store forskjeller
Stortinget har vedtatt endringer i uføres alderspensjon som vil gi dramatiske utslag for mange uføre. Men bare for uføre som ennå ikke har blitt alderspensjonister. De nye reglene vil gradvis fases inn for alle uføre som blir alderspensjonister fra nå av. Full virkning vil endringene få for dem som er født i 1963 eller senere. Med nye opptjeningsregler for uføres alderspensjon skal opptjeningen stanse ved 62 år, i stedet for 67, som nå. Det får store konsekvenser.

I tillegg har regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, fjernet den delvise skjermingen av uføre mot levealdersjustering av alderspensjon[7]. Det blir ingen skjerming for uføre som er født i 1954 eller senere.

Med levealdersjustering samt opptjening av pensjon kun til du blir 62, vil uføres alderspensjon bli mye mindre enn i dag. Du straffes for å bli ufør. Svært mange vil oppleve et nytt dramatisk fall i inntekt når de fyller 67.

De urettferdige utslagene av de nye reglene kan illustreres ved et tenkt eksempel. I 2031 møtes de tidligere kollegene Per og Kari over en øl. De to har jobbet i samme bedrift for samme lønn. Kari jobbet fulltid fram til hun fylte 67 år og gikk av med pensjon, Per fikk kreft og ble ufør da han var 60. Over halvliteren snakker de om hva de får i pensjon. Når de reiser seg for å gå, tar Kari resolutt regninga.

Taper mye

Både Per og Kari hadde 567.000 i årslønn, omtrent gjennomsnittlig årslønn (2019) da de jobbet sammen. De er like gamle, født i 1963. Når Per får kreft og blir ufør får han uføretrygd på 374.000 kroner i året, 66 % av lønn. Etter at de begge har trådt inn i pensjonistenes rekker, får Per en alderspensjon fra folketrygden på 223.000 kroner i året.[1] Som ufør har han ikke rett til avtalefestet pensjon, AFP[2]. Kari, som har AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, får utbetalt til sammen 307.000 kroner i året i pensjon.

I tillegg vil begge få tjenestepensjon, forutsatt at de har det. Det er i beregningene holdt utenfor, men vil ikke redusere forskjellene mellom Per og Kari.

Hvorfor blir Pers alderspensjon 84.000 kroner lavere enn Karis?

Hvorfor blir Pers alderspensjon 84.000 kroner lavere enn Karis? Tidligere ble pensjon beregnet ut fra inntekten din i de tjue årene du tjente mest. For alle født etter 1963 teller all inntekten fra du er 13 år til du går av med pensjon. Men for uføre teller bare inntektene fram til det året de fyller 61. Kari, som er i full jobb fram til hun fyller 67 år og går av, tjener opp pensjon fram til da. Uføre Per slutter å tjene opp til pensjon når han er 61. Den tapte opptjeningen betyr at Per får over 30 000 mindre i pensjon enn Kari, hvert år, resten av livet.

Økonomisk smell
Nye opptjeningsregler og full levealdersjustering bidrar til at Per, når han fyller 67, vil gå fra en uføretrygd på 374.000 i året til en alderspensjon på 223.000 kroner. Med dagens skatteregler går han fra en årlig utbetaling etter skatt på rundt 290.000 kroner i uføretrygd, til 219.000 kroner i alderspensjon, et kutt på mer enn 70 000 kroner etter skatt.[1] Beregningene baserer seg på at Per og Kari har en inntekt tilsvarende 35 år med gjennomsnittslønn før de fyller 62. Tjente de mer ville pensjon bli noe høyere, tjente de mindre noe lavere. Men forskjellen dem imellom ville være like stor.

Hva om lønna var lavere?
Med gjennomsnittslønn vil alderspensjon for uføre nærme seg dagens minstepensjonsnivå. Er lønna lavere, som eksempel 400 000 i året, vil avstanden til minstepensjon bli enda mindre, og deler av pensjonen vil være såkalt garantipensjon, det nye begrepet som brukes for den delen av alderpensjon som ikke tjenes opp på grunnlag av inntekt gjennom livet. Hvis du ikke har hatt inntekt i det hele tatt, vil hele pensjonen være garantipensjon.

For alle med lav alderspensjon vil den i framtida bestå av en sum av inntektspensjon og garantipensjon. I motsetning til dem som får hele alderspensjonen som inntektspensjon vil de med lav alderspensjon oppleve et nytt kutt hvis de er gift eller samboer. Garantipensjonen skal som alderspensjon i dag, samordnes mellom ektefeller. Et kutt de med høyere pensjon slipper. Dette er helt urimelig, hvorfor skal de med lavest pensjon oppleve kutt alle med mer i pensjon slipper?

Den store forskjellen på uføretrygd og alderspensjon skyldes både nye regler for uføretrygd, levealdersjustering og nye opptjeningsregler for alderspensjon. Stortinget var fullstendig klar over at opptjening kun til 62 år ga et ekstra stort kutt i uføres alderpensjon[8], og regjeringen og FrP vet at levealdersjustering rammer uføre hardt. Med god helse og hyggelig jobb kan du kanskje kompensere for levealdersjustering ved å jobbe lenger. Uføre kan ikke det.

Vi trenger en rettferdig pensjon
Hvor store forskjeller skal vi akseptere mellom de mange[9] som blir uføre og de som er så heldige at de kan jobbe vesentlig lengre?

Det er helt nødvendig med noen viktige endringer for å sikre en anstendig alderspensjon. Et minimum må være:

  • Uføre må få opptjening i alderspensjon fram til de fyller 67
  • Uføre må fortsatt skjermes fra levealdersjusteringen av pensjon.
  • De med lavest alderspensjon må slippe samordning av pensjon mellom ektefeller, helt på linje med det de med høyere pensjon vil unngå når de nye opptjeningsreglene blir innført.

En kortere versjon av denne teksten sto på trykk i Klassekampen 15. februar 2021.


Noter:

[1] I beregningene har vi lagt inn at Per og Kari gikk ut i arbeidslivet rundt 20 år gamle, med noen år med deltid og lavere inntekt enn gjennomsnittslønn 570 000. Pensjon er da beregnet som om de har 35 år med jevn inntekt (grunnlag for alderspensjon) på 570 000 fram til året de fyller 61. Pensjon er beregnet ut fra at Per og Kari er født i 1963.

[2] Privat afp er nå et livsvarig tillegg til alderspensjon. Nivået tilsvarer ca. en femtedel av det en får fra folketrygden i privat sektor og skal endres til omtrent det samme i offentlig sektor.

[7] Levealdersjustering innebærer at all pensjon skal reduseres i takt med at levealderen stiger. For å skjerme uføre fra noe av virkningen av levealdersjustering, er uføres alderspensjon, for de som er født i 1953 eller tidligere, underlagt halv levealdersjustering. For uføre født i 1954 eller seinere ble denne delvise skjermingen fra levealdersjustering fjernet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

[8] I Prop. 130 L (2010-11)side 151 står følgende ”For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år.”  I valget mellom å sette opptjeningen til 67 år, som det faktisk er i private tjenestepensjoner, eller 62, så valgte flertallet bevisst 62 år.

[9] Nav.no:  Jostein Ellingsen: «Utviklingen i uføretrygd per 30. september 2020» Litt over 30 % av kvinner mellom 60 og 64 er uføretrygdede, litt over 20 % av mann.

 

[1] Beregnet med Skatteetatens skattekalkulator for 2021