Fire spørsmål til statskanalen i anledning Solberg- og Huitfeldtsaken.

NRKs fane er blå. Foto: Norsensus Mediaforum

Den utbredte kritikken mot Fredrik Solvangs «puse-intervju» med Erna Solberg sist uke er bare toppen av et blått isfjell på Marienlyst. La meg gi fire eksempler på det ruvende problemet som utfordrer NRKs troverdighet.

1. What’s in a name? Ganske mye, når kjernen i Høyres plan er å skyve alt ansvar for den tidligere statsministerfamiliens lyssky berikelse over fra den ansvarlige statsminister til ektemannen. Se derfor nøye på følgende nyhetsoverskrifter fra NRK: «Solberg om Huitfeldt-saken: Vanskelig om hun blir siktet». «Støre om Finnes-saken: Alvorlig».

I Aps tilfelle henger NRK Marienlyst de avslørte forholdene på politikeren. I Høyres tilfelle på ektefellen. Mens samlesiden med nettsaker om førstnevnte heter «Huitfeldt-saken», fikk Solberg-saken lenge hete «Aksjekjøpene til Sindre Finnes».

Dette ble selvsagt kritisert offentlig. Like fullt valgte Dagsrevyens reporter så sent som 20. september å opplyse seerne om «aksjesakene til Huitfeldt og Finnes».

Mitt spørsmål til nyhetsledelsen: Hvilken redaksjonell vurdering lå til grunn for denne påfallende forskjellsbehandlingen?

2. Kildenes troverdighet. Huitfeldts innrømmelse ble fulgt opp av Dagsrevyen med et høylytt toppoppslag: Milliardær Jan Petter Sissener «tror ikke på Utenriksministerens forklaring om vanntette skott mellom henne og ektemannen». Sissener trodde «ikke noe på» at de nærmest «skal ha sovet på hvert sitt soverom».

Hva slags kilde er dette? Hedgefond-Sissener vet åpenbart ikke mer om informasjonsflyten i Huitfeldts familie enn seerne gjør. Dette rokket ikke ved NRKs prioritering av dette som toppsak i Dagsrevyen. Ei heller det faktum at milliardæren er kjent som mangeårig Høyre-velger. Noe seerne ikke fikk vite.

Mine spørsmål til nyhetsledelsen: Hvilken redaksjonell vurdering lå til grunn for å gi Sissener denne talerstolen, kort tid før valgdagen? Hvorfor fikk han aldri ett kritisk spørsmål om faktagrunnlaget for de bastante konklusjonene hans om utenriksministerens troverdighet?

For øvrig fikk Sissener fikk proklamere at dersom Jonas Gahr Støre var næringslivsleder «ville han fått sparken av styret umiddelbart». Dette framstår som politisk propaganda.

3. Beckers metode. Under den første aksje-pressekonferansen sin den 15. september, valgte Erna Solberg å forklare sin påståtte uvitenhet om ektemannens trading med at «han har sittet igjen med omtrent samme portefølje hvert år for å skjule omfanget av handelen for meg og omverdenen».

Påstanden står i tydelig kontrast til en oversikt som NRK-eide faktisk.no publiserte i juli 2019. Der framgår det at Sindre Finnes over tre år hadde konsentrert sitt eierskap på børsen markant; fra 17 til seks selskaper.

I Dagsrevyen, samme dag som Solbergs pressekonferanse, presenterte økonomikommentator Cecilie Langum Becker like fullt Høyre-lederens påstand som faktum for seerne. Nærmest ordrett. Uten forbehold.

Mitt spørsmål til nyhetsledelsen: Faktasjekker NRKs økonomiekspert Erna Solbergs påstander, eller er den journalistiske metoden å stole på Høyre?

4. Selektiv kritisk sans. Først da Dagsrevyen i samme sending skulle intervjue Økokrim-sjef Pål Lønseth bråvåknet de kritiske journalistinstinktene:

«Er du ikke redd for at noen kan sette spørsmålstegn ved Økokrims behandling hvis dere kommer til to forskjellige konklusjoner, altså at dere innleder etterforskning av Solberg, men ikke gjorde det av Huitfeldt, med tanke på din habilitet i denne saken?»

Mitt spørsmål til nyhetsledelsen: Hvilken vurdering lå til grunn for å rette mer kritiske spørsmål til den offentlige etaten som skal vurdere etterforsking enn til den åtteårige regjeringssjefen som er tatt for alvorlige regelbrudd?

Hvordan kunne det gå sånn? Noen mener det er for mange med bånd til Høyre på Marienlyst eller for mange i Høyre med bånd til Marienlyst. Andre mener det finnes for mange progressivt innstilte journalister på Marienlyst som føler seg kuet av konservative krefters «ARK»-kritikk, og dermed overkompenserer.

En kombinasjon er selvsagt også mulig. De sistnevntes selvkritiske tilbøyeligheter kan utnyttes av de førstnevnte. Det nytter uansett lite å spekulere i motiver. Problemet er det som går på lufta. Jeg ser fram til å høre NRKs redegjørelse på de fire punktene som er tatt opp her.

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen.