I tillegg til planer for fremtidens grønne industrieventyr, haster det at venstresiden mobiliserer for en brå nedleggelse av den grå petroleumsindustrien.
klima
Er staten i ferd med å bli rundlurt av «klimaprofitører»? Eller må vi snarest få fart på en såkalt aktiv næringspolitikk?
Jeg kaller klimaungdom og industrigubber inn til parterapi.
Sosialisme handler om å gi vanlige folk mer innflytelse over samfunnet. Her er fem forslag til hvordan.
Vi står overfor en dobbel krise for klodens klima og norsk økonomi. Hvordan den skal håndteres må inn i valgkampen.
Den industripolitiske debatten har handlet om aktivitet og passivitet, plan og marked. Framover vil debatten måtte handle om hvordan og for hvem.
Polarisering blir gjerne sett på som handlingslammende. Klimapolitikken kan imidlertid tjene på økt polarisering – spørsmålet er bare hvilke akser det polariseres langs.
Klimakrisen krever at venstresiden organiserer seg som en kraftfull politisk bevegelse og begynner å planlegge for rask og dyp omstilling av norsk industristruktur.
Det trengs store investeringer i de sektorene som skaper arbeid og verdiskaping. Norge trenger en revidert handlingsregel.
Et bærekraftig samfunn kan bare skapes ved å bygge langsiktige strategier som sikter mot å overskride kapitalismen. En marxistisk kritikk av keynesianismen kan inspirere et slikt overskridende prosjekt.
Regjeringens perspektivmelding vil at uføre og syke skal jobbe mer, men har ingen plan for norsk industri.
Med olje- og gasspedalen i bånn, kjører industrien rett i fjellveggen.
Så mye mer kunne fått plass i regjeringens klimaplan.
Når landene rundt oss nå tar kraftfulle, klimaindustrielle investeringsgrep, vil det være til skade for norsk økonomi om handlingsregelen blir en regel mot handling.
Teknologien i seg selv vil ikke redde oss. Men å si nei til klimateknologien er å undervurdere klimakrisa.
Folk som Amazon-sjef Jeff Bezos vil at finansystemet skal være obskurt, slik at de kan gjøre som de vil, hevder økonomen Ann Pettifor. Manifest har intervjuet forfatteren av boka «The Case for The Green New Deal».
Equinors plan er å bruke mer på aksjeakrobatikk enn på grønn industriutvikling.
Norges to tunger: En urokkelig forpliktelse til et markedsstyrt «grønt skifte» kombineres med aggressivt vern av retten til å utvinne og selge hver siste dråpe av norsk olje og gass.
Amerikansk aktivisme viser vei i kampen mot fossilkapitalen.
Milliarder i skattekutt for oljeindustrien uten tilstrekkelige motkrav om grønn omstilling skaper ikke den grønne industriutviklingen vi nå trenger.