En tykk røyk som farget dagslyset rødt møtte meg første dag på ferien. En skogbrann herjet like utenfor Barcelona, og jeg kunne telle tre helikoptre som forsøkte å slukke brannen med vann fra en elv i nærheten. Det var en av rekordmange skogbranner som har oppstått i Europa som et resultat av menneskeskapte klimaendringer.

Mandag publiserte FNs klimapanel IPCC en ny rapport som slår fast at klimakrisa er her. Men dette har også vært tydelig for alle som fulgt med på sommerens værkatastrofer.

Fra den italienske øya Sardinia ble det i juli rapportert om en «historisk katastrofe» der 20 fly og 7500 brannfolk var satt inn i slukkingen. Så langt i år har Tyrkia blitt rammet av 133 skogbranner – mot et årlig gjennomsnitt på 43 – og turister og boliger har blitt evakuert i panikk. New York ble nesten samtidig innhyllet i røyk fra branner på den andre siden av det amerikanske kontinent, og fikk store deler av metroen utslått av oversvømmelser. I skrivende stund er Aten «under beleiring» av en skogbrann da Hellas opplever den verste varmebølgen på 30 år.

Over tre hundre døde i oversvømmelser i kinesiske Henan. I Europa har minst 229 omkommet i oversvømmelser, et antall tilsvarende de verste terrorhandlingene i europeisk historie. Også i svenske Bohuslän, like sør for Halden i Østfold, forårsaket et plutselig regnvær store skader. Dette er bare noen få eksempler på det ekstreme været som har rammet planeten den siste måneden.

Hvis ikke klimadebatten går på høygir når brannene og oversvømmelsene avløser hverandre daglig midt i et valgår, når vil den da gjøre det?

«Mens den generelle oppvarmingen av planeten er omtrent på linje med klimamodeller fra noen tiår siden, er økningen i ekstreme værhendelser verre enn forventet», forklarte klimaforsker Michael Mann i Financial Times. Han mener at forskningen har undervurdert hvor raskt klimaendringene skaper et uberegnelig og farlig vær.

Men foreløpig har helt andre ting dominert den politiske dagsordenen. De tre ukene før publiseringen av IPCC-rapporten da ekstremværet slo til i flere steder i Europa og verden hadde venstresidas flaggskip Klassekampen kun én egen klimasak på nyhetsplass, resten var notiser fra NTB eller andre nyhetsbyråer.

Tilbake i Oslo kan jeg ikke unngå å undre: hvis ikke klimadebatten går på høygir når brannene og oversvømmelsene avløser hverandre daglig midt i et valgår, når vil den da gjøre det?

Utslipp per innbygger er i dag høyere i Norge enn i EU, tross Norges enorme tilgang til fornybar energi

Utviklingen bør ryste den norske valgkampen. Norges økonomi er dominert av produksjon av petroleum, og for hvert fat som brennes, øker sannsynligheten for at sommeren 2021 er den mest normale vi vil oppleve resten av livet.

Norge produserer mer petroleum per innbygger enn Saudi-Arabia, Russland og USA. Det var minst 15 ganger flere ansatte i petroleumsindustrien enn i fornybarindustrien i Norge i 2017. Nær 50 prosent av vareeksporten er petroleum.

Utviklingen går i feil retning, selv om vi, som Solberg-regjeringen vil, ignorerer utslipp fra norsk petroleum som brennes i utlandet, og bare fokuserer på utslipp innenfor landets grenser. Regjeringens klimapolitikk – som Marius Holm, tidligere leder for Miljøstiftelsen Zero, i en kronikk i Aftenposten i juni kalte «verdens beste» – har resultert i at norsk økonomi slapp ut mer CO2 i 2019 enn i 1990.

Et nytt storting må utvikle en politikk som setter norsk ingeniørkunst, arbeidskraft og kapital i arbeid for å løse klimakrisa

Til sammenligning har utslippene i Sverige og Danmark gått ned med henholdsvis 29 og 38 prosent i samme periode. Utslipp per innbygger er i dag høyere i Norge enn i EU, tross Norges enorme tilgang til fornybar energi via vannkraften.

Med stigende utslipp og en avhengighet av petroleumsproduksjon er norsk økonomi som et skip som beveger seg i feil retning med høy hastighet. Det er uholdbart. Stortingsvalget må bli det brytningspunktet som gjør at det tas kraftige politiske grep for å endre utviklingen.

Et nytt storting må utvikle en politikk som setter norsk ingeniørkunst, arbeidskraft og kapital i arbeid for å løse klimakrisa: Få verft og fabrikker til å produsere klimateknologi i stedet for oljeplattformer. Presse ned utslippene i transportsektoren og jordbruket. Utvikle en ny industristruktur som bidrar til å løse krisen, snarere enn å forsterke den.

Det neste Stortinget vil sannsynligvis velge mellom å gjennomføre den største omleggingen av norsk økonomi på årtier eller håndtere en dobbel økonomisk og klimamessig krise.

Sammen med økonomen Mazzucato har Manifest foreslått «Den grønne kjempen – en ny eierskaps-, industri-, finans- og pengepolitikk» for å utvikle en ny grønn industri som bidrar til å løse klimakrisa i stedet for å forverre den.

Med en plan for store offentlige investeringer i grønn industri, klimamandat til Norges Bank, aktiv eierskapspolitikk og ambisiøs eksportpolitikk kan den fossile motoren i norsk økonomi skiftes ut mot en grønn.

Vi står overfor en dobbel krise for klodens klima og norsk økonomi. Hvordan den skal håndteres må inn i valgkampen.

Innlegget stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 11. august 2021.