Rosenrød teori og nattsvart virkelighet i det norske arbeidslivet.
civita
Ikke for å ødelegge Clemets julestemning, men den norske velferdsmodellen vil stå seg også i fremtiden – bare vi velger å beholde den.
Hvordan gikk det da sjefen for milliardærenes tankesmie ble servert det norske folk som observatør og valgekspert?
Den nye venstresiden må eie frihetsbegrepet.
Selv om det ikke passer inn i Civitas selvbilde og ideologi, var det neppe engasjementet for liberale friheter og demokratiske rettigheter som drev Chávez’ mektigste motstanderne.
Minervas anmeldelse misforstår den sentrale konklusjonen i Frihetens mødre. Den er mer radikal enn anmelderen tror.
Stillheten rundt bordingen av det norske fartøyet «Kårstein» viser at prinsippene høyresiden ellers forfekter ikke gjelder universelt og for alle.
Eliten må begynne å lytte til folkedypet, hevder den britiske forfatteren David Goodhart. Men ikke i økonomiske spørsmål selvsagt.
Nordmenn forstår ikke hvor viktig næringslivet er, hevder Civita, NHO og Aftenposten. Men hvor har de det fra?
Høyresiden bruker flyktningesituasjonen til å ønske lønnsdumping og meningsløse jobber velkommen.
Minerva er også opptekne av ulikskap, men ikkje av arv, formueskonsentrasjon og maktanalyse.
Lav økonomisk ulikhet er bare en av mange viktige, og til dels motstridende, verdier i et godt samfunn.
Kampen mot ulikhet bør dreie seg om å sikre alle mennesker muligheten til å velge å leve ett slags liv snarere enn et annet.
Civita forsøker å avfeie skattedebatten Piketty inviterer til før den har startet.
I «Kapitalen i det 21. århundre» presenterer Thomas Piketty en analyse som i seg selv er et overbevisende argument for en annen kurs enn den Civita står for.