Torsdag 11. februar var leder i Manifest Tankesmie, Magnus Marsdal, og leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, invitert til Kringkastingsrådet for å innlede om NRKs debattflater og samfunnsrolle. Dette er Marsdals innlegg, med kritiske bemerkninger til bruk av såkalt nøytrale eksperter, og råd til hvordan debattflatene kan speile meningsmangfoldet i befolkningen bedre.

NRK har noen av landets beste og skarpeste politiske journalister som gjør en imponerende innsats hver dag. Debattflatene i NRK utfører et viktig oppdrag ved å ta ideen om en opplyst samfunnsdebatt på alvor.

Det kan vi ikke ta for gitt, med tanke på utviklingen i andre media som styres av en kommersiell logikk. Den publisistiske ytringsfriheten kan ikke leve som underart av næringsfriheten. En kjempe kan ikke leve i huset til en pygmé. Det var et sitat fra 1800-tallet, i dag ville jeg ikke brukt det ordet.

Takk for invitasjonen til dagens rådsmøte, der mitt innlegg berører faren for affektiv polarisering av den politiske debatten, elitekonsensusen på toppen av norsk offentlighet og noen utfordringer for NRKs journalistiske troverdighet og demokratiske legitimitet. Det finnes mye mer å si om NRKs debattflater, men jeg vil konsentrer meg om noen få kritiske innspill, som mest handler om den mest politiske debatten i politisk kvarter, dagsnytt 18 og debatten.

La meg først få gratulere høyresida med en vellykka kampanje over flere tiår for å stemple NRK som ARK og venstrevridd.

La meg først få gratulere høyresida med en vellykka kampanje over flere tiår for å stemple NRK som ARK og venstrevridd. Den har hatt sin tilsikta effekt. Én ting er at politikere fra borgerlig side fikk delta 50 prosent oftere i Dagsnytt 18 og Politisk kvarter, i de rundt 300 sendingene vi undersøkte i en rapport publisert sist høst, noe som overhodet ikke ble utlignet av deltakelsen fra andre aktører som LO og NHO, snarere tvert imot.

En annen ting er at det desidert mest overrepresenterte partiet er det samme partiet som alltid klager mest høylytt over politisk slagside i NRK, altså Frp.

Og da er vi ved temaet affektiv polarisering. Altså en skjerping av motsetningene mellom grupper i samfunnet basert på affekt og fordommer, mer enn på demokratisk debatt.

Det er selvsagt en sak, som det heter, hvis en statsråd anklager Krf-lederen for å sleike imamer oppetter ryggen, men er det absolutt helt tvingende nødvendig for NRK å lage innslag etter innslag som belønning for en sånn retorikk?

Det finnes noen aktører som bygger politisk karriere ved å tråkke på anstendigheten og si og gjøre nesten hva som helst for å få oppmerksomhet fra media, ikke ulikt en femåring, kan jeg legge til som småbarnsfar. Hva slags samfunnsoppdrag oppfyller journalistikken hvis vi alltid gir den femåringen oppmerksomhet hun søker, i noen av Norges viktigste sendeflater? Når hun søker oppmerksomheten på en destruktiv måte som bare er ment å hisse opp religiøse motsetninger og produser økt affektiv polarisering?

Hva slags samfunnsoppdrag oppfyller journalistikken hvis vi alltid gir den femåringen oppmerksomhet hun søker, i noen av Norges viktigste sendeflater?

I Manifest Tankesmie driver vi et ganske stort prosjekt for parterapi mellom klimaungdom og industrigubber, fra Framtiden i våre hender via ingeniørene og ut til oljearbeiderne på Valhallplattformen. Grønn Industri 21 er et unikt prosjekt, som forener det som ellers polariseres, men vi vet jo at det aldri får samme oppmerksomhet i NRK som hvis en MDG-politiker roper at hun ELSKER bomringen.

Det hadde vært fint å høre den redaksjonelle ledelsens refleksjoner her. Å fortsette søvngjengeraktig med de samme journalistiske sensasjonsrefleksene som før er selvsagt en mulighet. Men det var altså nettopp fordi amerikanske media gjorde akkurat det, at tidenes mest polariserende president i det hele tatt kun bli nominert og valgt, med de konsekvensene det har fått. Det giftige fenomenet Donald Trump ble ikke skapt av partipolitikken. Han ble skapt av media.

Den politiske redaktøren i Nordlys har skrevet at enkelte av kommentatorene i de såkalte riksmediene, som egentlig er Oslo-medier, er mindre opptatt av å forstå det norske samfunnet enn å «få anerkjennelse i en liten krets rundt en pølsegryte innenfor Ring 3». Innenfor den kretsen mener alle det samme om EU, om EØS, om pensjonsreformen og, ikke minst, om Senterpartiet.

Jeg har møtt ganske mange som er ganske lei av å høre Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv sitte i NRKs studio som et trehodet troll og være så enige at de avslutter setningene for hverandre.

Problemet med elitekonsensusen i konsernstyrte og borgerlige media som Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv, er også NRKs problem. Jeg har møtt ganske mange som er ganske lei av å høre Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv sitte i NRKs studio som et trehodet troll og være så enige at de avslutter setningene for hverandre. Jeg tror årsaken til den kjedsommelige ensrettinga som NRK holder på med her, er å finne i to forhold:

Den første årsaken er illusjonen om den nøytrale journalistiske kommentator, som er en amerikansk journalistideologi norsk media importerte etter partipressas fall. Når NRK setter aktører i rollen som nøytrale eksperter, sier det seg selv at de ikke kan ha store uenigheter. Da ryker jo illusjonen om nøytral ekspertise. Dermed får vi det trehoda trollet.

Den andre årsaken handler om ideologisk slagside. Det følger nemlig et ganske tydelig politisk mønster hvem som får opptre som nøytral ekspert hos NRK, og hvem som blir utstyrt med ideologisk varseltrekant. Vi snakker ikke nødvendigvis om en ideologisk agenda her, det kan også være mangel på kritisk journalistisk sans.

Som når NRK og andre medier setter de kommersielle bankenes talspersoner til å være nøytrale eksperter på en økonomisk politikk hvor de selv har tydelige særinteresser, og dermed gir årlige kommentarer om statsbudsjettet som spenner fra høyre til sentrum-høyre. DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl gir mange råd gjennom media, men aldri det som publikum kanskje kan spare mest på: Bytt bank.

Det foregår en systematisk forskjellsbehandling i studio på Marienlyst.

Det foregår en systematisk forskjellsbehandling i studio på Marienlyst. Ta for eksempel da jeg satt i et synserpanel og diskutert Frps mulige utmarsj fra regjering i fjor, sammen med blant andre Kjetil B. Alstadheim fra Aftenposten. Programlederen følte da at han måtte si at «du Marsdal, er kritisk til den sittende regjeringa, det skylder vi lytterne å gjøre oppmerksom på», men ingenting om at «din avis Alstadheim, støtter jo et borgerlig regjeringsalternativ på lederplass».

Ulikt Alstadheim har jeg skrevet en bestselgende bok om Frp-koden, så det her går ikke på kompetanse. Det handler om en systematisk forskjellsbehandling der NRK setter ideologisk varseltrekant på aktører fra rødgrønn side, mens høyresida og de privilegertes representanter får gå som nøytrale.

NHO gir ekspertnøytrale kommentarer om Brexit. NHOs tankesmie Civita, som er totalt avhengig av pengene til rederarvinger, milliardærer og Norges økonomiske maktelite, gir nøytrale kommentarer om hva som helst. NRKs foretrukne ekspert på Trump og det republikanske partiet for tida, er ikke bare finansiert av Civita, men har et livslangt kjærlighetsforhold til det republikanske høyrepartiet.

Det her er ganske alvorlig. For aktører som Manifest Tankesmie og Civita, som ikke er forskere, men finansiert av ganske tydelige interesser, er selvsagt den hellige gralen i kampen om opinionen å få innta rollen som forvalter av sunn fornuft og nøytral ekspertise.

Jeg har aldri hørt NRK opplyse sitt publikum om hvilke meget mektige interesser som Civita er helt økonomisk avhengig av. Jeg har aldri hørt NRK nevne at Aftenposten har en liberal-konservativ formålsparagraf eller at Adresseavisen kaller seg selv «et konservativt blad», de settes tvert imot i rollen som nøytrale observatører.

Det er gjennom utvalget av hvem som skal løftes fram som nøytrale eksperter og kommentatorer at NRK gir sitt tyngste bidrag til å sementere en tiltakende sentrum-høyre elitekonsensus på toppen av norsk offentlighet.

Er det en redaksjonell føring som ligger bak at dere setter varseltrekant på den ene sida, men ikke den andre?

Ta USA-dekningen. Forfatter Reidar Strisland, som har vært masse i USA og skrevet bok om Bernie Sanders, får så å si alltid en varseltrekant i NRKs studio om at han er politiker for Rødt. Det er han ikke, han er en mening ansatt på kontoret deres.

Men NRK har aldri nevnt at Sofie Høgestøl, som ikke har skreve noen bok om amerikansk poltikk, har verv i sentralstyret til regjeringspartiet Venstre. Så kan du si at det ikke er så relevant her, for hun uttalte seg om amerikansk politikk, ikke om norsk. Men det gjorde også Reidar Strisland.

Her hadde det vært fint med en refleksjon fra NRK-ledelsen. Er det en redaksjonell føring som ligger bak at dere setter varseltrekant på den ene sida, men ikke den andre? Det er symptomatisk at den rådende sentrum-høyrekonsensusen har blitt så naturalisert på Marienlyst at NRK lot tidligere NHO-direktør og Høyre-statsråd Kristin Clemet sitte side om side med en valgforsker fra Universitetet i Oslo og være ekspert på riksdagsvalget i vårt nærmeste naboland.

Jeg har full forståelse for at Clemet selv kan synes at hun er nøytral. Det er som Flettfrid Andrésen fra Øvre Singsaker sa det: «Jei pleier å si at jeg setter min ære i å være partipolitisk nøytral. Så jei har stemt Høyre i alle år jei.» Kringkastingsrådets leder kjenne sikkert igjen dette, hun er jo selv fra samme nabolag. Men jeg tror ikke det er den folkefinansierte allmenkringkasterens oppgave å bekrefte verdensbildet til den kondisjonerte eliten, verken på Øvre Singsaker eller Ullevål Hageby.

NRK kan ikke ta sin legitimitet for gitt.

Når det likevel blir ganske mye sånn, i utvalget av eksperter som sikkert setter sin ære i å være nøytrale, kan det ha flere årsaker.

En viktig årsak kan være den vedvarende kampanjen fra Frp, Civita og andre som angriper NRK for å være ARK og venstrevridd. Den type propaganda føres også i Danmark og Tyskland, og mot BBC i Storbritannia.

Der har kommentatoren Owen Jones i The Guardian påpekt at «Det er en kampanje bygd på myter og bedrag, men den er usedvanlig smart […] Den gjør det mulig for høyresiden å holde BBC i tømme: å gjøre virksomheten redd for å krysse bestemte grenser og sikre at det er høyresiden som setter den politiske dagsordenen.»

En annen årsak er noe så enkelt som at det er helt menneskelig å være mer lydhør for det som kommer fra øvrigheta, fra de mektige, fra privilegerte eiersjikt som har flere hundre år med øvelse i å framstille sine interesser som samfunnets interesser, og som utdefiner folkelig-demokratiske krefter som useriøse oppviglere.

Det er helt menneskelig å bli preget av det rådende hegemoniet og behandle makta med litt ekstra ærbødighet. Men journalistfaglig sett vil det være lite holdbart, hvis man bli klar over en sånn slagside, å bare fortsette som før. Det tror jeg alle i NRK vil være enig i.

En viktig årsak kan være den vedvarende kampanjen fra Frp, Civita og andre som angriper NRK for å være ARK og venstrevridd.

Som sagt fyller NRKs debattflater et viktig oppdrag ved å ta den opplyste samfunnsdebatten på alvor. Men NRK kan ikke ta sin legitimitet for gitt. Hvis NRK fortsetter som nå, med å opphøye Oslo-elitens sentrum-høyre-konsensus til en slags norm, ved å tildele akkurat det ståstedet rollen som nøytral ekspertstemme, undergraver NRK sin journalistiske troverdighet og demokratiske legitimitet blant ganske mange nordmenn som sokner til rødgrønn side, og det gjør som kjent flertallet.

Norge har allerede et tungt borgerlig mediehegemoni, der kun 1 av de 10 største dagsavisene sokner til venstresida, og vi – flertallet – finansierer ikke NRK for at statskanalens politiske programmer skal være en forsterkning av det borgerlige mediehegemoniet.

Når det gjelder den brede medieoffentligheten i Norge, et land med en historisk sterk arbeiderbevegelse, tror jeg mange på rødgrønn side ikke lenger vil sitte rolig og se på at mektige økonomiske interesser får et mer og mer totalt overtak i medieoffentligheten.

Jeg tror vi er helt nødt til å utvikle nye medieplattformer til venstre for midten, for å gjenvinne litt av balansen. Så har du redaksjonelle idéer, er det bare å ta kontakt.

Men også Marienlyst må gjenvinne balansen. Jeg vil derfor runde av med tre konkrete innspill, som jeg tror kan fungere konstruktivt og styrke det journalistiske produktet:

For det første: Gravlegg illusjonen om at du får nøytrale kommentatorer fra DNB, Dagens Næringsliv og Civita, og overlat rollen som nøytral ekspert til folk som har det som jobb. Det vil si NRKs egne kommentatorer, og forskere som faktisk forsker på det de uttaler seg om.

For det andre: Bruk eksterne mediekommentatorer til å få fram flere perspektiver, i stedet for å invitere det trehoda konsensustrollet hver gang. Sett Dagens Næringsliv mot Klassekampen når det er økonomisk politikk. Dagsavisen mot Vårt Land når det er familiepolitikk. Civita mot Manifest, i stedet for bare … Civita.

For det tredje: Lag en redaksjonell linje for bruken av ideologiske varseltrekanter på kommentatorene. Sørg for en rettferdig likebehandling. Det er fullstendig uakseptabelt for oss på rødgrønn side hvis vi blir framstilt som partiske aktører, mens høyresidas folk ofte får gå som nøytrale.

NRK har hardtarbeidende journalister og spiller en viktig rolle for det norske demokratiet. Men her har Marienlyst et forbedringspotensial, hvis NRK skal leve opp til sin egen ambisjon om politisk balanse på sikt. Skal man lykkes med å lage en plattform for upartisk, opplysende og kritisk debattjournalistikk, er det viktig å husk at sentrum-høyre er et politisk ståsted.