– Fagbevegelsen gjør arbeidslivet mer produktivt

Ifølge de mest utbredte økonomiske teoriene burde det ikke stå så bra til med de nordiske landene. De nordiske landene følger nemlig ikke teorienes oppskrift på suksess. Dersom en typisk økonom skulle laget en rapport om norsk økonomi, ville konklusjonen sannsynligvis sett slik ut:

  • Lønnsforskjellene er for små
  • Skattene er for høye
  • Offentlig sektor er for stor
  • Velferdsstaten er for stor
  • Fagforeningene er for sterke

Men lar man teoriene ligge et øyeblikk, og tar en titt på hvordan det ser ut i virkelighetens verden, er det få land i verden som slår de nordiske landene når det gjelder følgende økonomiske suksesskriterier:

  • Lav arbeidsløshet
  • Vedvarende høy økonomisk vekst
  • Stor omstillingsevne
  • Stor evne til å ta ny teknologi i bruk
  • Effektiv offentlig sektor

Hvordan kan det være så stor forskjell på teori og virkelighet? Mange økonomer har stilt seg dette spørsmålet, og for å finne svaret, valfarter de til en av verdens ledende forskere på området, økonomiprofessor Karl Ove Moene ved Universitetet i Oslo.

Sentrale lønnsforhandlinger er produktivitetsfremmende
– Det spesielle med norsk og skandinavisk fagbevegelse er at den gjennom sterke organisasjoner har fremmet en solidarisk lønnspolitikk, som har ført til små lønnsforskjeller, forteller Moene.

Han mener fagbevegelsen på den måten har hatt stor betydning for den norske økonomien.

– Den viktigste effekten er at vi har koordinerte lønnsforhandlinger, og en sammenpresset lønnsstruktur. Hadde vi ikke hatt fagforeninger, eller hadde fagforeningene kun drevet med lokale lønnsforhandlinger, ville vi hatt mye større inntektsforskjeller i Norge, sier økonomiprofessoren.

– Høye minstelønninger gjør at man må kaste umoderne teknologi på skraphaugen.

– I Skandinavia har vi tatt lønnsdannelsen ut av markedet og inn i kollektive beslutningsprosesser. Når man bestemmer noe kollektivt, er det vanskelig å forsvare store forskjeller, sier Moene.

Han forklarer at sentrale lønnsoppgjør gjør at lønnsveksten koordineres på tvers av bransjer, yrkesgrupper og sektorer. De laveste lønningene heves, og de høyeste får en mer moderat lønnsvekst.

– I lokale forhandlinger har ikke partene de samme konfliktmidlene, som streik og lockout. I sentrale oppgjør er maktmidlene sterkere. Derfor kan en få til solidariske oppgjør, som resulterer i små lønnsforskjeller.

Flytter arbeidskraft til høyproduktive næringer
Fra høyreorienterte økonomer hører vi ofte at små lønnsforskjeller hemmer effektiviteten, fordi folk ikke får god nok motivasjon til å ta utdanning og jobbe hardt. Moene har derimot funnet veldig få spor av denne effekten i sin forskning.

– Etter de sentrale lønnsforhandlingene har partene i hver enkelt bedrift lokale lønnsforhandlinger. Har bedriften økt produktiviteten og dermed overskuddet, kan arbeidstakerne forhandle seg til høyere lønnsøkning. Dermed blir det også lønnsomt for de ansatte å bidra til å øke produktiviteten, sier Moene, som mener lokale klubber har hatt en produktivitetsfremmende rolle i norsk næringsliv.

Her kan du lese flere tekster om produktivitet.

Han mener den viktigste effekten fagbevegelsen har på norsk økonomi, er at de små lønnsforskjellene gir et mer produktivt næringsliv, gjennom å flytte arbeidskraft fra lavproduktive til høyproduktive virksomheter.

– Siden lønnsnivået holdes nede i de høyproduktive virksomhetene, blir de enda mer lønnsomme.

– Små lønnsforskjeller endrer produksjonsstrukturen. Høye minstelønninger gjør at man må kaste umoderne teknologi på skraphaugen, sier økonomiprofessoren.

Han understreker at dersom dette hadde vært den eneste effekten, hadde det blitt høyere arbeidsløshet. Men dette løses ved at de høyeste lønningene samtidig holdes tilbake i de mest lønnsomme virksomhetene, noe som skaper flere arbeidsplasser i de høyproduktive næringene.

– Siden lønnsnivået holdes nede i de høyproduktive virksomhetene, for eksempel innen IT, blir de enda mer lønnsomme. Dermed etableres enda flere arbeidsplasser i disse næringene. På denne måten flyttes arbeidskraften til høyproduktive virksomheter, mens de lavproduktive bedriftene utraderes, forklarer Moene, og fortsetter:

– Hadde lønnsnivået i de høyproduktive virksomhetene blitt bestemt av markedet, hadde lønningene økt kraftig og tatt en større del av produktivitetsveksten. Da hadde vi fått færre nye arbeidsplasser i de mest produktive jobbene, mens de lavproduktive yrkene hadde vart lengre.

Tar i bruk ny teknologi
Han trekker fram India som et eksempel på en økonomi med stort innslag av lavproduktive yrker, som holdes i live av enorme lønnsforskjeller.

– I India har de fremdeles håndkjerrer. Det er ikke mulig i rikere land, det er rett og slett ikke lønnsomt. Denne strukturendringen fra lavproduktiv til høyproduktiv virksomhet skjer i selve utviklingsprosessen. Men strukturendringen skjer i enda større grad med sterke fagforeninger som sørger for et høyt lønnsnivå og små lønnsforskjeller, sier Moene.

For å illustrere poenget bruker han et eksempel fra USA, som er et utviklet land, men der fagforeningene er svake og lønnsforskjellene store.

– Mange tror USA er en mer moderne økonomi enn de nordiske landene, men de nordiske landene gjør det bedre når det gjelder gjennomsnittlig produktivitet.

– I USA bruker de fremdeles sjekkhefter, noe vi har sluttet med for lengst i Norge. Land som beholder slike tungvinte ordninger, har billig arbeidskraft, slår økonomiprofessoren fast.

At det er vanskelig å finne blant annet håndkjerrer, tekstilproduksjon og sjekkhefter i Norge, skyldes det økonomer kaller «kreativ destruksjon» – at ny teknologi erstatter gammel teknologi.

– Moderne teknologi gjør gammeldags tenkning mindre lønnsom. Små lønnsforskjeller gjør den gammeldagse tenkningen enda mindre lønnsom, og påvirker på den måten fordelingen mellom moderne og mindre moderne virksomheter, sier han.

Moene mener dette er grunnen til at Norden er bedre enn USA og de fleste andre land når det gjelder «kreativ destruksjon».

– Sosial trygghet har fungert bra for kapitalismen.

– Mange tror USA er en mer moderne økonomi enn de nordiske landene, men de nordiske landene gjør det bedre når det gjelder gjennomsnittlig produktivitet. Det kommer av de høye lønningene og små lønnsforskjellene. I de nordiske landene har den gjennomsnittlige produktivitet hatt en sterk vekst fra 30-tallet til i dag, samtidig som arbeidsløsheten har vært lav.

Den lave arbeidsløsheten skyldes også en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en godt utbygd velferdsstat, ifølge Moene.

– Den sosialdemokratiske modellen har vært et kompromiss mellom kapitalisme og sosial trygghet. Men det har vist seg at sosial trygghet har fungert bra for kapitalismen, slår han fast.

At det bare er arbeidstakerne som tjener på dette kompromisset, er et feil bilde, mener Moene.

– Det gir gevinst for begge parter. Arbeidsgiverne er også interesserte i å beholde dette systemet, selv om de i festtalene sier noe annet.

 

Intervjuet er et utdrag fra pamfletten «Fellesskap fungerer – hvordan fagbevegelsen gjør Norge mer produktivt», utgitt av Forlaget Manifest.

Les Lars Gunnesdal om regjeringens produktivitetskommisjon: «Effektivisering eller maktforskyvning?»

Kalle Moene er en av innlederne på Manifest årskonferanse 2015: Folkets produktivitetskommisjon