Intensivt landbruk er miljøvennlig landbruk

Først og fremst må jeg takke Andreas Delsett for et godt svar i matdebatten. Det er befriende at vi ikke trenger å grave oss ned i skyttergraver og teppebombe hverandre med argumenter for eller i mot økologisk landbruk, og heller konsentrere oss om det store underliggende spørsmålet; kan landbruket levere nok mat til verdens befolkning, uten å totalhavarere miljøet?

Men for å komme noen vei i denne debatten er vi nødt til å få på plass noen definisjoner og avgrense diskusjonen. Jeg kan ikke se hva jeg har å bidra med i diskusjonen som Delsett drar opp om rettigheter for land- og industriarbeidere, eller påstander om overdreven bruk av salt og kreftfremkallende tilsetningsstoffer i næringsmiddelindustri. Det får andre svare for. Jeg er verken LO-mann eller ansatt i Mattilsynet.

Det er også en hel haug av uttrykk som kastes rundt som det ikke finnes noen definisjon på. Ett av dem er «industrilandbruk». Hva er det? Hvor går grensen mellom landbruk og industrilandbruk? 25 kyr? 75 kyr? 275 kyr? Går det på eierforholdene? Om jorda er i privat eie eller om den er eid av et AS? Går det på om du har folk ansatt for å melke kyrne? I den andre enden av skalaen er tydeligvis familielandbruk. Er det da bare folk som har gener til felles som kan jobbe på den gården? Hvor mange kyr eller griser kan disse som deler gener ha? Kan de ansette andre folk? Jeg aner ikke, og derfor kommer jeg heller ikke til å bruke disse uttrykkene.

Allerede på god vei
Det er en veldig vanlig kortslutning å tro at alt er i ferd med å bli verre. At vi bruker stadig mer antibiotika. At dyrevelferden blir dårligere. At vi sprøyter med verre kjemikalier. Men i all hovedsak er det det stikk motsatte som er tilfellet.

Det er en veldig vanlig kortslutning å tro at alt er i ferd med å bli verre.

I USA har de tidligere brukt antibiotika i fôret til griser, det har vært fritt omsatt og har blitt brukt, ikke nødvendigvis for å holde dem friske, men for å øke fôropptaket. Dette er det nå slutt på. I Europa kappes nå nederlandske og danske bønder om å senke antibiotikaforbruket sitt. Danske bønder har i tillegg besluttet å fase ut all antibiotika som brukes på mennesker. Men ut fra hensynet til dyrevelferden kommer aldri antibiotikaforbruket i null. Vi må kunne behandle kyr med jurbetennelse og griser med leddbetennelse. Selv om homeopati og akupunktur anbefales brukt i Mattilsynets veileder til økologisk landbruk, fungerer dessverre placeboeffekten om mulig enda mindre på husdyr.

Bedre dyrevelferd
For dyrevelferdens del, er det også mye bra på gang. I Norge er vi i ferd med å slutte og kastere gris med skalpell, og heller gå over til en metode som kalles immunkastrering. Da får hann-grisene to sprøyter i nakken i løpet av slaktegrisperioden med et middel som gjør at grisen ikke utvikler rånelukt. Dette er forøvrig ikke tillatt i økologisk produksjon. Teknologien fører i tillegg til at det dør færre smågris, og de vokser raskere og har lavere fôrforbruk.

Purkene er også i ferd med å få det bedre. McDonalds i USA har nå bestemt at fra 2018 skal purkene i fjøsene til deres leverandører gå løse mens de er drektige, i stedet for å stå fikserte i en bås. Dette har gjort at amerikanske bønder besøker danske kollegaer for å se hvordan slike binger kan utformes. Danskene på sin side ser til Norge og Sverige for å se hvordan purka kan være løs i fødeavdelinga.

Fra å ha stått på bås og blitt melket to ganger om dagen, går de nå løst og bestemmer selv når de skal bli melket av en melkerobot.

Kyr har også blitt sluppet løs i de siste 20 årene. Fra å ha stått på bås og blitt melket to ganger om dagen, går de nå løst og bestemmer selv når de skal bli melket av en melkerobot. Teknologien gjør at bonden slipper det rutinepregede samlebåndsarbeidet med å sette på melkeorgan, kua melker 25-30 prosent mer, og antibiotikabehandling for jurbetennelse er strekt redusert.

Så ting skjer. Det er bare ikke veldig sexy. Og hittil har jeg ikke vært så veldig kontroversiell. Det er det nå slutt på. For nå skal vi over på planteproduksjon.

Smart genmodifisering
Jeg har tidligere vært skeptisk til genmodifisering. Ingen aktivist-motstander, bare bekymret etter å ha sett dokumentarer som Food Inc. Som veldig mange andre. Men dette endret seg i fjor vår da jeg intervjuet Morten Lillemo som jobber som planteforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, NMBU. Han har tidligere jobbet for det smått legendariske (i alle fall innen planteproduksjon) International Maize and Wheat Improvement Center (CIMMYT) i Mexico, forskningsinstituttet der den norskættede Norman Borlaug kickstartet Den Grønne Revolusjonen på 50-tallet. Med kunstig vanning, mineralgjødsel, sprøytemidler og spesifisert planteavl fikk de Mexico, Pakistan og India ut av å stadig stå på randen av sultkatastrofer til å bli nettoeksportører av mais og ris. Den Grønne Revolusjon førte til at vi nå produserer tre ganger så mye kalorier som i 1960, på bare tolv prosent mer areal. Lillemo er med i et internasjonalt forskningsprosjekt for å kartlegge hele hvetegenomet. Hans jobb er å finne det som kalles markørgener for spesifikke egenskaper som tørke- eller soppresistens, slik at planteavlen kan gå raskere. Og han er ikke i tvil om at den neste omdreiningen på avl kommer i form av genredigering, eller planter vi kjenner under den fryktede benevnelsen genetisk modifisert organisme, GMO.

På grunn av menneskets avlsarbeid igjennom de siste 10 000 årene har plantene vi spiser i dag svært lite til felles med sine ville slektninger.

Før noen hiver seg over kommentarfeltet med CAPS LOCK på og kaller meg kjøpt og betalt av MonSatan og linker til videoer på YouTube, kan det være lurt å spørre seg: hva er gener i bunn og grunn? Det er sekvenser med baseparene A,T,C og G i en eller annen kombinasjon. Mange av disse genene er helt like i svært forskjellige organismer. Både jeg og Delsett har rundt 50 prosent av genene til felles med en banan. Genforskere ser bare på dem som en del av ei oppskrift. Og de forandrer seg hele tiden igjennom tilfeldige mutasjoner. På grunn av menneskets avlsarbeid igjennom de siste 10 000 årene har plantene vi spiser i dag svært lite til felles med sine ville slektninger. Så lite at det ikke var før fremveksten av moderne genteknologi at vi skjønte hva som var maisens nærmeste ville slektning. En kan spørre seg hvorfor i all verden indianerne først startet å kultivere teosinte, som omtrent ikke er spisbart. Uansett, i dag er mais en av verdens mest utbredte matplanter.

Det er da kanskje ikke så rart at mais også ble en av de første genmodifiserte (GM) plantene i salg. Såfrø og sprøytemiddelselskaper som Monsanto, Basf, Dow og Syngenta har laget varianter av soya, bomull, raps og mais som er resistente mot ett spesifikt sprøytemiddel, eller at planten i seg selv er giftig for skadeinsekter. Nå høres ikke dette umiddelbart ut som veien til et landbruk med mindre miljøpåvirkning, men hvis vi løfter diskusjonen ut av det hypotetiske, teoretiske og retoriske, så er de praktiske fordelene ganske klare for de 17 millionene bønder som har tatt teknologien i bruk.

Bedre sprøytemidler
Roundup er det mest kjente handelsnavnet på sprøytemidler som har virkestoffet glyfosat. Det er solgt siden 70-tallet av Monsanto, men deres patent gikk ut i 2000, og nå selges det av flere forskjellige firmaer. Glyfosat er sprøytemidlenes superkjendis og et yndet hatobjekt blant miljøaktivister. Dette til tross for at det er i den laveste avgiftsklassen sprøytemidler (lav avgiftsklasse ufarlig, høy avgiftsklasse farlig). Bruken av glyfosat har økt voldsomt etter innføringen av det som Monsanto kalte Roundup Ready (RR) Soy og RR-corn. Det har ikke akkurat økt fanskaren blant miljøaktivistene. Men spørsmålene de heller må stille seg er: hvilket sprøytemiddel var det Roundup erstattet? Hvor miljøfarlig og giftig var det i forhold til glyfosat? USAs favorittsprøytemiddel på mais i 1996 hadde virkestoffet pendimethalin. Det er 10 ganger giftigere og dobbelt så miljøskadelig som glyfosat.

Men spørsmålene de heller må stille seg er: hvilket sprøytemiddel var det Roundup erstattet?

En mindre innlysende, men vel så viktig miljøfordel med sprøytemidler så effektive som Roundup, er at bønder i stor grad har kunne slutte å pløye. Under pløying snur du rett og slett de øverst 15-20 centimeterne med jord opp ned, for å få frem et såbed fritt for levende ugressfrø. Med effektive sprøytemidler slipper du det. Resultatet er et konstant plantedekke som reduserer erosjon, redusert pløying gir mindre CO2-utslipp fra traktorer og tungt maskineri, og større karbonbinding i jorda fordi det organiske materiale i mindre grad omdannes, noe som tilsvarer 27 millioner tonn karbon årlig.

Planter som er genmodifisert slik at de er giftige for skadedyr, er mye enklere både å forsvare og like. I disse plantene har forskerne satt inn et gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis (Bt), som gjør planten giftig ovenfor larvene til spesifikke skadeinsekter. Bt-genet lager et protein som ødelegger magesekken til larvene. Dette proteinet er imidlertid ikke skadelig for pattedyr, blant annet på grunn av at pattedyr har magesyre med pH 2, mens proteinet kun aktiviseres i et basisk miljø, lik magesekken på larvene som har pH 10. Fordelen med at selve planten er giftig i stedet for at vi sprøyter insektsgift over hele åkeren, er at kun larvene til skadegjørerne påvirkes. I tillegg vil planter som er mindre utsatt for insektsangrep være mindre utsatt for soppangrep, da soppen får færre muligheter til å trenge inn i planten.

Tyske forskere (Tyskland har totalforbudt GMO-dyrking) har nylig publisert en uavhengig metaanalyse av hvordan GMO har påvirket jordbruket i flere land. De har funnet at i snitt har GMO økt avlingene med 22 prosent, økt bøndenes inntjening med 68 prosent og redusert sprøytemiddelforbruket med 37 prosent.

GMO vs. miljøvernere
Men hva med patenter og internasjonale firmaer som tar kontroll over såkornet? Det er en juridisk sak for hvert enkelt land. USA har sterke tradisjoner for patentrettigheter på alt mulig, og for såkorn helt tilbake til 1930-tallet. Patenter sikrer at utvikler får igjen kostnadene for å utvikle en teknologi, og det fine med dem er at de går ut. Monsantos første RR-soya-patent gikk ut nå i fjor høst, og såvarer kan nå fritt kjøpes og omsettes av bønder selv. Noe som er ironisk er at den rabiate motstanden mot GMO, spesielt i Europa, har ført til et vanvittig byråkrati rundt godkjenningen av en GM-plante. Dette gjør at det bare er de store frøselskapene som har råd til å tråkle seg gjennom årevis med testing og godkjenning, mens de små blir tvunget ut på sidelinjen.

Dette er ris med økt vitamin-A innhold, noe som kan hjelpe mot at barn blir blinde på grunn av A-vitaminmangel

Men vi har også GM-planter som er utviklet ved offentlige europeiske og asiatiske forskningsinstitusjoner som er helt frie for patenter. Engelske forskere har laget en potet der de har hentet ett gen fra en villpotetsort, som gjør den resistent mot tørråte. Det fører til at bønder kan kutte mellom fire og ti sprøytinger mot tørråte. Hver sesong. Kan britiske bønder få dyrke denne poteten finansiert av britiske skattebetalere? Nei, ikke enda, grunnet motstand fra miljøorganisasjonene Greenpeace og Friends of the earth. De er også de største motstanderne mot Golden Rice, utviklet ved IRRI på Filippinene. Dette er ris med økt vitamin-A innhold, noe som kan hjelpe mot at barn blir blinde på grunn av A-vitaminmangel. Etter snart tjue år med utvikling er enda ikke Golden Rice ute av laboratoriene. Det til tross for at det er vitenskapelig konsensus blant alle nasjonale regulatoriske myndigheter og forskningsinstitusjoner om at dagens GMOer er trygge. Årlig blir oppimot en halv million barn blinde på grunn av A-vitaminmangel. Av dem dør halvparten innen et år. Gratulerer med det Greenpeace og Friend of the earth.

Vi trenger alle virkemidler
Kommer genteknologi til å løse alle landbrukets og miljøets problemer? Nei. Og det er det heller ingen som påstår. Verken agronomi, mineralgjødsel, sprøytemidler eller avl har gjort det før. Men kombinasjonen av alt dette virker, og kampen er langt fra over.

Felles for alle strategier mot ugress, insekter og sopp er at gjennom evolusjonært press vil de alle utvikle resistens. Vi vil svare med nye teknologier og nye strategier. Dette er et våpenkappløp, og det har det alltid vært. Kanskje er det en ny kjemikalie, kanskje er det ett nytt gen i en plante, kanskje er det endret vekstskifte, kanskje er det nye maskiner. Og helt sikkert er det ting jeg ikke kan fantasere frem i min villeste feberfantasi.

Vi kan ikke avvise en teknologi fordi vi ikke skjønner den, eller tro det hjelper å lese seg opp på hva Rudolf Steiner mente var rett for jorda for 100 år siden.

Det jeg garanterer ikke kommer til å redde verden fra sultkatastrofer, er en ideologisk tilnærming til hvilke verktøy og teknologier vi skal bruke. Vi kan ikke avvise en teknologi fordi vi ikke skjønner den, eller tro det hjelper å lese seg opp på hva Rudolf Steiner mente var rett for jorda for 100 år siden.

For å gi perspektiv på hvilke matmengder vi skal produsere de neste førti årene, har tidligere økonom i det amerikanske landbruksdepartementet William G. Lesher sagt at vi skal produsere mer mat de neste førti årene enn vi har gjort de foregående 10 000. Er det fortsatt noen der ute som mener vi på ideologisk grunnlag ikke kan ta i bruk alle teknologier som finnes?

Bonden skal levere til alle
Ja, det er det jo. Mange vil si at vi lager nok mat, det er bare et problem med fordeling. Ja vel, men da får de gjøre noe med det, i stedet for å kreve at bønder skal produsere mindre. Noen vil si at vi kaster for mye mat, men det er heller ikke bondens skyld. Andre vil igjen si at om alle bare sluttet å spise kjøtt ville alt løse seg. Nok en gang. Ikke bondens bord.

Bønder skal ikke bare så vidt lage nok mat. De skal lage mat slik at vi er sikre selv om avlingene slår feil. De skal lage nok mat i tilfelle noen får det for seg at de skal slutte å spise brød og potet, og heller dytte i seg egg og bacon for å bli tynne. Bønder skal lage så mye mat at en rik middelklasse skal gå fem på og spise økologisk-keiserens nye klær-mat og ukritisk kjøpe overpriset mat som ikke gir dem noen andre fordeler enn at den kommer i fin innpakning. Bønder skal lage så inni helvete mye mat at «de grønne» skal fylle etanol basert på mais på tanken på bilen sin. Bønder skal lage mat som er så billig at alle kan ha tilgang på et næringsrikt kosthold, og slippe å legge barna sine sultne. At alle kan realisere sitt potensiale uten å måtte bekymre seg for å ha nok mat neste dag.

Intensivt, teknologidrevet landbruk vil mette verden og berge miljøet.

Muligens med unntak av klimaendringene, så er det ikke noe vi mennesker driver med som har i nærheten av så stort fotavtrykk som matproduksjon. Men hadde det ikke vært for at vi i dag høster fem ganger så store avlinger som vi gjorde i 1925 så hadde vi for lengst pløyd opp siste rest av regnskog og sett sultkatastrofer på en global skala. Så tilbake til utgangsspørsmålet; kan landbruket levere nok mat til verdens befolkning, uten å totalhavarere miljøet? Ja, hvis vi får lov.

Gjennom forskning og utvikling av ny teknologi vil vi klare å øke avlingene tilsvarende igjen. Og hvis kjøttforbruket senkes, matkastingen reduseres eller fordelingen av verdens matproduksjon blir bedre, kan de mest marginale arealene gå ut av produksjon og tilbake til savanne, regnskog eller utmark igjen. Intensivt, teknologidrevet landbruk vil mette verden og berge miljøet.

 

Tidligere innlegg i denne debatten:

Andreas Liebe Delsett: Matpolitikk i individualismens tidsalder

Øystein Heggdal: Miljøfiendtlig økomat

Andreas Liebe Delsett: Et bedre landbruk er mulig

 

Les også om landbruk:

Andreas Liebe Delsett: En bærekraftig matpolitikk

Elin Volder Rutle: Hva skal til for å fø elleve milliarder?

Øystein Heggdal: Økologisk landbruk metter ikke elleve milliarder

  • magnus j.

    Det var litt av en salve.
    Hvorfor ikke samarbeide med naturen og bruke dens egne knep i matproduksjonen?
    http://www.push-pull.net/works.shtml

    • eirik

      Det er det GMO-teknologi gjør, f. eks. ved å utnytte Bt-bakteriens egenskaper for å beskytte planter mot insekter.

  • victor1980

    Vist vi fordeler maten riktig så er det mer enn nok mat , genmodifisert mat er ikke veien og gå. Har vi ikke lært nok med og tukle med naturen?

    • eirik

      «Vist vi fordeler maten riktig så er det mer enn nok mat , genmodifisert mat er ikke veien og gå. Har vi ikke lært nok med og tukle med naturen? »

      Du bruker gladelig internett og moderne medisin og teknologi, og du nyter godt av moderne landbruk og industri. Jeg vil anta at du heller ikke vil nekte diabetikere insulin, som er eksklusivt GMO-produsert. «Tuklingen» med naturen er trolig eneste grunnen til at du er i live i dag. Det er en hyklersk innstilling du inntar når du vi forby vitenskaplig fremskritt.

      • victor1980

        Haha eneste grunnen vi er i live?? Så klart skal dem få insulin , men man har blitt kvitt diabetes med nye metoder , så håper de slipper insulin snart , har ikke sagt noe om at jeg vil forby vitenskapelig fremskritt , hvor har du det fra? Du er vel en som liker og putte ord i munnen på folk? Har møtt mange som deg så ingen vits og diskutere med.

  • arne

    her var det en del usakligheter, og selv om du innledningssvis skriver at du ikke vil inn i debatter du ikke føler deg kompetent på, kaster du deg inn i ganske mange og overser en del gode argumenter. Jeg er ikke teknologipessimist, men jeg (biolog, ikke først og fremst miljøaktivist) er ikke redd for å si at noen typer genmodifisering ikke er bra. Det er MYE vi ikke vet om gener, men vi vet at mangfold på ulike nivåer er en forutsetning for tilpasning. Og det provoserer meg å lese at du bruker én manns mening, fra NMBU, til å forsvare GMO. Det er mange i forskningsmiljøet på Ås, samt ved andre institusjoner, som ikke er enige- og de er uenige av ulike grunner. De er ikke i mot GMO fordi de er miljøaktivister, men fordi de ser noen av de negative påvirkningene det kan ha på mangfoldet – basert på forskning og erfaring. Og når det gjelder den Grønne Revolusjonen, det er hårreisende å høre en utelukkende positiv beskrivelse av den. Jeg er sikker på at du kan greia di, men her fremstår du først og fremst som en som ikke tåler å bli motsagt.Jeg tror ikke fremtidas landbruk har godt av at man ikke kan kritisere den dominerende praksis.

    • eirik

      «Det er MYE vi ikke vet om gener, men vi vet at mangfold på ulike nivåer er en forutsetning for tilpasning.»

      Hvordan hjelper det mangfoldet å forby en teknologi?

      • Varm_kaffe

        Å skape flere arter fører til mindre mangfold, tydeligvis.

        • arne

          Nei, det er ikke poenget. Genmodifisering handler ikke om å skape flere arter, men som regel om å lage variasjoner av en art, slik det er definert i biologien. Det er i de tilfellene disse formerer seg med sine ville slektninger at man får et problem. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig fokus på å forhindre dette. Jeg er ikke i mot all genmodifisering.

          • eirik

            På samme måte er alle plantearter i produksjon, enten de er konvensjonell eller økologiske – fremavlede variasjoner langt borte fra sine ville slektninger.

            Hvorfor er dette et større problem med GMO enn med andre produksjonsmetoder?

          • arne

            En vesentlig forskjell: tradisjonell avl krever at organismene man krysser kan formere seg med hverandre. Moderne genredigering består i stor grad av dette, man kaller resultatet cisgenic organisms. Men, moderne teknologier har også muliggjort utveksling av gener mellom arter som ikke er nært beslektet – og da snakker jeg om at de ikke nødvendigvis engang er i samme biologiske rike. Dette er definitivt ikke mulig med andre avlsmetoder, og det utgjør en større trussel mot ville slektninger. Jeg er ikke motstander av genredigering av kulturplanter, men jeg er definitivt motstander av å si at vitenskapelig baserte innvendinger som går på effektene det har på økosystemet bare er tull. Dessuten er det stor uenighet mellom fagfeltene! Uansett, dette er prosesser som må kontrolleres og diskuteres, gjerne i et mer hverdagslig språk – som her i dette overraskende saklige kommentarfeltet. Over og ut!

          • eirik

            «Dette er definitivt ikke mulig med andre avlsmetoder, og det utgjør en større trussel mot ville slektninger.»

            Hvorfor det?

            «Jeg er ikke motstander av genredigering av kulturplanter, men jeg er definitivt motstander av å si at vitenskapelig baserte innvendinger som går på effektene det har på økosystemet bare er tull.»

            Det er det ingen som hevder. Men hvilke effekter på økosystemet er særegne for GMO, som ikke er en fare ved avl generelt? Hver eneste GMO går gjennom et strengt godkjenningsregime. Jeg antar du er klar over at det ikke engang eksisterer et godkjenningsregime for konvensjonell avl, herunder plantemutasjoner fremkalt kjemisk eller ved stråling. Det er sågar økologisk godkjent.

            «Dessuten er det stor uenighet mellom fagfeltene!»

            Nei, det er ikke det. Det er like mye konsensus om at GMO er trygt som for menneskeskapt global oppvarming og evolusjon. Blant hundretusener av forskere vil man uansett klare å finne noen hundre som er uenig, uavhengig av styrken av det vitenskaplige grunnlaget.

          • arne

            Ok. Jeg hører deg og føler at jeg blir presset inn i en bås. Det er kanskje ikke din intensjon. Uansett, jeg har laget en siste liste før jeg rett og slett tar helg.
            1. Når jeg sier uenighet mellom fagfeltene snakker jeg ikke om hvorvidt GMO-varer er trygge å spise. Det er snakk om miljøeffektene det har. Disse er mer uklare, og sammenspunnet med en del Jeg er skeptisk til dårlig miljøovervåkning underveis, og har sett flere eksempler på at bruken (og rådene) er noe annet enn intensjonen til forskerne er, og også mulighetene bønder har til å gjøre nødvendige endringer dersom noe slår feil. Miljøpåvirkning på såkalt non-target-species er vanskelig, og generelt tar miljøeffekter lang tid å dokumentere fordi det krever overvåking av komplekse prosesser over tid. Klimaforskningen er et godt eksempel på dette.
            2. Det er en del eksperimentering med gener som forbigår konvensjonell avl. Noe av dette kan slå feil. Dette punktet vektlegger vi ulikt, jeg antar at vi rett og slett jobber med dette på forskjellig måte. Disse kutivarene kan «overkjøre» varianter i naturen, nettopp fordi de er modifisert og laget for å være overlegne ved gitte miljøforutsetninger. Ved endringer i miljøet vil det være ugunstig med en slik dominans. Man må ikke gjøre seg avhengig av genmodifiering for å imøtekomme behov for tilpasning. Igjen, bare forsiktighet.
            3. Jeg vil gjerne være med på å ødelegge myten om GMO som farlig. Men da må det være mulig å nyansere, samt å påpeke at bruk av GMO er sterkt knyttet til en måte å drive landbruk på, en måte å tenke på- og det er ikke alle bønder som har mulighet til følge opp et slikt regime.
            4. Dette er ikke en svart-hvitt-debatt.Man må ikke være helt for eller i mot. Jeg er i mot noe av det. Mye er veldig, veldig bra. Jeg er forøvrig ikke skeptisk til å spise GMO-mat. Jeg stoler på forskningen, men forbeholder meg retten til å ønske meg et mer integrert landbruk som kan se til forskjellige tradisjoner og praksiser for å sikre nok, trygg mat – i lang tid framover. Og jeg forbeholder meg retten til å kreve at miljøeffektene vurderes nøye. Det er dessverre ofte noe av det siste som blir gjort.
            5. Håper store deler av miljøbevegelsen setter seg bedre inn i saken og innser at å være fanatisk motstander undergraver debatten om et fremtidig bærekraftig jordbruk, fordi det nå er et svært polarisert debattklima preget av liten vilje til å finne løsninger på problemer avhengig av årsaken til dem.
            5. God helg og takk for meg.

          • eirik

            Det var ikke min intensjon, beklager. Jeg tror det du peker på her er riktig fokus når man skal forholde seg kritisk til GMO. Takk for innspillet.

          • 6442

            variasjon av en art. Det har mye med¨å krysse ting som ikke er logisk i d hele tatt. d er ikke bruk for gmo egentlig. dette er eksperiment gjort i et laboratorium, det er ikke seleksjon av bønder som vil ha bedre korn. En ting er at verden ikke trenger flere stivelse og karbohydratprodukter, en annen er at man ikke skal prakke på folk ens egne eksperiment for å tjene penger, og kalle det «redde verdens befolking». Og mens man er i gang, er det noen som fortsatt tviler på at Europa, er i ferd med å bli kolonisert, endelig begynt å stoppe dem i land som Frankrike etc, men altså, hva med litt helhetstenkning i forhold til ting. (snakker åpenbart ikke om å svelte folk, men man kan jo f.eks oppfordre til litt måtehold og litt framtidstenkning i de land istf å friste med Europa, vestens loco levesett, og uttømmelig kilder til penger og mat og hva enn de måtet ønske seg.

      • arne

        Det spørs hva man legger i mangfold, tenker jeg. Dersom man vektlegger den genetiske variasjonen innad i artene legger det noen føringer på hva slags organismegrupper man kan overføre gener mellom. Da kan noen typer, med et relativt likt genetisk materiale (i de sekvensene der man har endret DNAet) konkurrere ut ville slektinger dersom de formerer seg med disse. Jeg er ikke i mot GMO-varianter, men syns de skal brukes med forsiktighet, for å sikre genetisk variasjon innad i artene og sikre de mange organismene som er assosiert med dem

    • eirik

      «det provoserer meg å lese at du bruker én manns mening, fra NMBU, til å forsvare GMO. Det er mange i forskningsmiljøet på Ås, samt ved andre institusjoner, som ikke er enige- og de er uenige av ulike grunner»

      Det er ikke èn manns mening. Det er *overveldende* vitenskapelig konsensus. En Pew-undersøkelse 28.1.2015 viser at 88 % av forskere ved AAAS (verdens største sammenslutning av forskere) mener at GMO er trygt.

      (Til sammenlikning, i samme undersøkelse mener 87 % av forskere at menneskeskapt klimaendringer er et faktum.)

      http://www.pewinternet.org/2015/01/29/public-and-scientists-views-on-science-and-society/pi_2015-01-29_science-and-society-00-01/

      • Björn Fröhlich

        Det står at de mener at det er «tryggt å spise GMO». Det er ikke det samme som at «GMO er trygg». Det svaret sier ingenting om det er tryggt og miljøvennlig å produsere GMO.

        • eirik

          Nå stusser jeg litt. Hva er det som er spesielt med GM-jordbruk ifht konvensjonelt jordbruk? Bøndene gjør vel stort sett det samme, bare med mindre mengder sprøytemidler, mindre farlige sprøytemidler, og større avling.

          • 6442

            for eksempel har dem krysset sånne ting som insektgen med korngen. Høres d trygt ut? En ting er at d er nok mat i verden og kan fint suppleres på alle mulige grønne og naturlige vis, are Norge som et lite eksempel, har svære arealer med kratt. Kan noen forklare meg hvorfor ikke satse på krattskog med kjøtt produksjon? MÅ vi importere ris fra 3.verden?

          • eirik

            «for eksempel har dem krysset sånne ting som insektgen med korngen. Høres d trygt ut?»

            Referanse på den takk. Og gjerne en forklaring på hvordan man «krysser» gener.

      • 6442

        Det kan være hvor mange forskere som helst som mener hva som helst og det betyr ikke at d er rett. Faktum er at d er overflod av mat. Hvorfor d er så ensidig fokusert og tærpet på at det er så stor matmangel, når det blir importert og kastet i tonnnnnnnesvis, er meg helt helt helt helt uforståelig.

        • eirik

          Om lag èn milliard mennesker mangler mat i verden i dag.
          Det er noe med perspektiv. Selv om *du* har nok mat betyr ikke det at det er nok mat i verden.

          • 6442

            wow, la meg begynne fra begynnelsen, du må ikke tro allt du leser i media. Mener du at du vil gi mat til en milliard mennesker? Personlig gir jeg opp ved tanken. De milliard er egentlig ansvarlig for seg selv. De er ikke ditt ansvar. Ikke for å være iskald, men jeg tror jo mer du ikke legger deg bort i demmes business jo bedre. For det andre, jeg mener vestens befolking først og fremst burde satse på mat med høy konsentrasjon av næring. Som alle vet er det en fedmepidemi på gang og dem blir ikke bedre av at folk eter ris og hvete. Man må ete kjøtt og mettet fett for å holde seg slank. og ang din respons har du jo ikke svart på spørsmålet. Hvorfor det blir terpet på matmangel når man hiver mat i tonnesvis? Hvorfor. Kankje dem ikke vil ha hvete der nede? hvete insektgen greia ble testet først i 1951 på berkley universitet i California og har blitt brukt visstnok siden den gang. Jeg har spurt mattilsynet men dem sier gmo ikke er lovlig i Norge,…uten å gi noe mer forklaring enn det…poenget er hvertfall at gmo er rett og slett unødvendig. Det er en forskeride, i teorien en fantastisk mulighet for en gal forsker å sette sin drøm ut i livet!!!!forskere med hodet begravd i dokumenter….altså,» let it go» forskers all over the world «let it go»

          • eirik

            Du spør hvorfor det terpes på matmangel. Det er fordi en milliard mennesker mangler mat i dag, og dette vil øke i fremtiden.

            «De milliard er egentlig ansvarlig for seg selv.»

            Du illustrerer godt den ufattelige kynismen som driver en stor del av motstanden mot moderne landbruk. De fleste tenker heldigvis ikke slik.

            «Som alle vet er det en fedmepidemi på gang og dem blir ikke bedre av at folk eter ris og hvete. Man må ete kjøtt og mettet fett for å holde seg slank.»

            Har du noen anelse av hvor uintelligent dette høres ut? Du kunne ikke våset mer om du hadde gått inn for det.

            «hvete insektgen greia ble testet først i 1951 på berkley universitet i California og har blitt brukt visstnok siden den gang.»

            At du sa? «visstnok»? Jeg gidder ikke diskutere med folk som ikke bryr seg om sannhetsgehalten i det de sier, det er meningsløst.

          • 6442

            Herregud kødder du? For d første kan d ikke være matmangel når tonnevis blir kasta….( gir du meg poenga med vilje eller?)dette er ren logikk, for d andre «hold deg unna mennesker i nød. For d tredje, alle vet at man blir feit av karbohydrater oh kontorjobb, for d fjerde den genmanipuleringa i BCU er et faktum. Den oppfattelsen jeg fikk var at dette var gjennombruddsforskning og ble tatt i bruk. Som sagt spurte jeg matilsynet og de sa at grnmanipulert mat ikke er lovt i Norge, og jeg antar hun da mener inkludert hvete, men altså, krg stoler ikke på utdaterte statsansatte som sikkert ikke vet d engang iom at det har pågått så lenge. Jeg liker ikke å få ord satt i munnen på meg. Tenk selv!

    • ScienceDude

      Hei. Jeg ser ikke helt koblingen mellom GMO og mangfold. Tradisjonell avl fører vel allerede til lite mangfold i mat-planter/dyr. Hvordan vil innføring av nye varianter av arter vha GMO redusere mangfoldet? Om målet er å øke mangfold så kunne vel genteknologi bli brukt som et verktøy for å oppnå dette? Kanskje du kan utdype hva du mener.

      • arne

        Mangfold beskriver flere ting, f,eks.: Biotoper, ordener, slekter, arter – og genetisk variasjon. Variantene man skaper ved genmodifisering er ikke nødvendigvis farlige og, som Eirik sier, trygge å spise.Dersom man forhindrer at GMO-artene kan reprodusere seg med deres ville slektninger ville jeg vært mindre skeptisk. Men det gjør de altså, særlig plantene! Og i naturen er det andre egenskaper som er viktig, bl.a. er de små variasjonene innen en art viktig fordi mindre organismer, som sopp, bakterier og insekter, ofte er svært vertsspesifikke. Jeg synes derfor det er viktig å kontrollere GMO-bruken. Tradisjonell avl kan ikke overføre gener mellom organismegrupper som ikke er nært beslektet, det er en annen vesentlig forskjell.

        • ScienceDude

          OK. takk for info. Men, er det ikke vanlig at GM-plantene faktisk er gjort sterile? Om kultiverte planter reproduserer seg med ville slektninger, vil ikke da de eksisterende «ikke GM» kultiverte plantene også true mangfoldet?
          Ellers er jeg helt enig at GMO-bruk bør kontrolleres, og at føre var prinsippet bør gjelde. Jeg synes bare det gir lite menig å vurdere GMO under ett. Om organismen er trygg eller ikke kommer jo helt an på de genetiske endringene man har gjort. For meg gir det mest mening å vurdere hver organisme «case by case».

          • arne

            Da er vi vel ganske enige, syns nyansene har en tendens til å falle ut i denne debatten. Det er en del teknikker, hovedsakelig to, for å sikre at de ikke formerer seg med ville slektninger, men det er ikke alltid det slår ut som man vil. Dersom plantene har sterilt pollen f.eks. kan de befruktes med pollen fra ville slektinger/ andre kulturplanter.

      • 6442

        poenget er at det er unødvendig og risikabelt. Hvorfor ta sjansen når det finnes infinte alternativer??????? Hvorfor? Forskere!!! vil GJERNE at demmes fantisktiske invensjoner skal komme i bruk og ikke ha vært unyttige ikke sant? Glem forskere sier jeg. bruk sunn fornuft.

  • Truls Gulowsen

    Mye interessant, og skal ikke kommentere alt, men er nødt til å bemerke at ideen om å løse feilernæringsproblene som er skapt av dyp fattigdom og som gjør at folk bare har råd til å spise ris, med å modifisere fram en ris med A-vitamin, er en underlig og kortsiktig måte å angripe et alvorlig fattigdoms- og matsikkerhetsproblem på.

    Jeg forstår at du vil spissformulere for å få flere lesere, men ber meg frabedt påstander om barnedødsfeiring. Om du virkelig er interessert, kan du for eksempel lese Greenpeace sin rapport om andre vitamin A-alternativer enn Golden Rice her: http://www.greenpeace.org/international/en/publications/reports/Golden-rice-report-2010/

    • eirik

      Fra lenken din:

      «‘Golden’ rice has been in development for almost 20 years and has still not made any impact on the prevalence of VAD (vitamin A deficiency).»

      Eh, fordi Greenpeace og andre miljøorganisasjoner har stanset dem, med skremselspropaganda, lobbyvirksomhet, PR-kampanjer og regelrett sabotasjeaksjoner. Det er jo hele poenget! Ellers synes jeg det er svært underlig at de i rapporten anser kapsler, piller og kosttilskudd som et bærekraftig tiltak, i motsetning til en rissort med høyt betakaroten- og A-vitamininnhold.

      Øyvind Strømmen i MdG om Golden Rice:
      «Kor ille det kan verta kan illustrerast med ein GM-plante som definitivt og utvilsamt er av det gode, nemleg såkalla Golden Rice. Dette er ris som har vorte genmodifisert slik at han kan gje meir betakaroten i kosten, eit tiltak som hjelpa feilernærte born i fattige land. Prosjektet har fått støtte frå både Rockefeller Foundation og Gates Foundation (her kjem dei vanlege konspirasjonsteoriane sjølvsagt inn i bildet, igjen). Ein kan stilla fornuftige spørsmål om Golden Rice, både om korleis den har vorte nytta i PR-kampanjar for gensløyd generelt og i høve om han vil vera effektiv nok i å bekjempa feilernæring, men prosjektet er i seg sjølv strålande. Det er eit godt døme på at ein kan gjera veldig bra ting ved hjelp av gensløyd.

      Og kva skjer? Eit prøvefelt for risen på Filippinane vart rett og slett angripe av anti-GM-aktivistar. Risen vart øydelagd. Bak stod aktivistar frå ulike organisasjonar, blant anna den sterkt venstreorienterte bondeorganisasjonen Kilusang Magbubukid ng Pilipinas, men også frå Masipag, ein organisasjon som samarbeider med det svenske naturvernforbundet og som har fått svenske bistandspengar. Greenpeace – som har arbeidd mot Golden Rice i ei årrekkje – hadde lite å innvenda mot aksjonen. Det er vanskeleg å forstå kvifor, med mindre ein tolkar det som utslag for rein skjær fanatisme – der ein nulltoleranseideologi i høve gensløyd vert sett føre viktig humanitært arbeid. Det er ein fanatisme miljørørsla burde leggja frå seg.» http://www.minervanett.no/ei-historie-om-fanatisme/

    • Liv Langberg

      Verdenssamfunnet ved alt som kan krype og gå av hjelpearbeidere har angrepet problemet A-vitaminmangel meget aktivt i mer enn 60 år. Likevel skyldes ca 1/5 av barnedødelighet og mødredødelighet i fattige land A-vitaminmangel. ca 800 000 barn blir blinde hvert år av samme grunn. Hvorfor er det en god idé ikke å ta i bruk enda et verktøy i kampen mot underernæring? Dette er et «La dem spise kake!»-argument!

      Greenpeace har blod på hendene i denne saken. De sier rett ut at de er imot Golden Rice av én eneste grunn: Fordi det kan legitimere bruk av andre genmodifiserte planter. Hvor kyniske er det egentlig lov til å være?

  • Ole J. Hansson

    Ja, det er ihvertfall et oppsiktsvekkende ståsted du kaster inn i debatten her, Øystein Heggdal. Akkurat som sist. Perfekt for medievirkelighetens konstante tørst etter kontrovers.

    Problemet er jo bare at utsagnet ikke støttes av noen av de store internasjonale rapportene som er gjort på temaet landbruk og (fremtidig) matsikkerhet, utifra bærekraftsperspektivet. Eller tar jeg feil?

    Her er i alle fall enn gjennomgang av noen av dem i forbindelse med Kristian Gundersens artikkel i Aftenposten på tampen av fjoråret:

    http://emolusjon.isay.no/jordbruk-og-matsikkerhet/uforsvarlig-ikke-a-bruke-gmo-gundersen/

    Og her er en interessant gjennomgang av situasjonen i Iowa (den krever dessverre tilgang), som går inn på problematikken rundt produksjon av biodrivstoff og miljøeffekter.

    http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10460-012-9401-y

    Og tilslutt et produsent perspektiv fra Gabe Brown:

    Til inspirasjon.

    • eirik

      «Ja, det er ihvertfall et oppsiktsvekkende ståsted du kaster inn i debatten her, Øystein Heggdal. Akkurat som sist. Perfekt for medievirkelighetens konstante tørst etter kontrovers.»

      Enten så er du ukjent med vitenskapen på området, eller så er du rett frem uærlig.
      Den voldsomme GMO-motstanden er meget sjelden faglig basert, og kommer som hovedregel fra aktivister og/eller den økologiske industrien.

      Som nevnt under: Det er *overveldende* vitenskapelig konsensus for at GMO er trygt. En Pew-undersøkelse 28.1.2015 viser at 88 % av forskere ved AAAS (verdens største sammenslutning av forskere) mener at GMO er trygt.

      Til sammenlikning, i samme undersøkelse mener 87 % av forskere at menneskeskapt klimaendringer er et faktum. Det er altså større vitenskaplig konsensus om at GMO er trygt enn at klimaendringene er menneskeskapt. En youtube-video endrer ikke det.

      • Ole J. Hansson

        Du får enten lese hva jeg har skrevet eller la være å kommentere hva jeg har skrevet.

        Her et lite utdrag fra lenka du ikke leste:

        » … «The export of the industrial model of agriculture and it`s associated GE-based (GE= genetic engineering, min anm) technologies … shows little promise of adressing the needs of hungry poor» står det å lese i UNCTAD-rapporten «Wake up before it is to late» fra 2013. Og Olivier de Schutter, FNs spesialrapportør for retten til mat, sier i presseerklæringen i forbindelsen med rapporten «Agroecology and the right to food» fra 2011 at «Today`s scientific evidence demonstrates that agroecological methods outperform the use of chemical fertilizers in boosting food production where the hungry lives». Både store mengder sprøytemidler, og massiv bruk av kunstig vanning, er helt vesentlige for at GMO-teknologien, på sin nåværende stadie, skal kunne fungere. Heller ikke IAASTD rapporten, som av mange regnes som ekvivalenten ti IPCCs publikasjoner, når det gjelder spørsmålet om jordbruk og (fremtidig) matsikkerhet, har spesielt høye forhåpninger til hva GMO-teknologien kan bidra med: «The assesment … came to the conclusion that genetic engineering has not demonstrated that it can or would produce varieties with sustained increases».

        Men hva med næringsstoffer i maten, er det kanskje mer av det i den genmodifiserte maten? Ifølge FN-rapporten «Wake up before it is to late» er det ingenting som tyder på det. Snarere viser forskningen at majoriteten av dem er dårligere i stand til å ta opp viktigere næringsstoffer fra jorda enn vanlige sorter. Noen av dem, som for eksempel den mye omtalte «Golden rice», har derimot høyere innhold av betakaroten (som i kroppen kan omdannes til A-vitamin) enn andre rissorter, men har like fullt fire ganger lavere innhold av dette enn konvensjonelt fremavlede maissorter, noe som sjeldent nevnes av folk som dytter frem Golden rice for å promotere genmodifiserte organismer som sådan.

        GMO-teknologien har ifølge IAASTD-rapporten heller ikke levert spesielt bra når det gjelder å få frem arter som kan være motstandsdyktige mot fremtidens klimaendringer. Også her blir det viktig at GMO- artene som promoteres sammenlignes med det beste innen de konvensjonelt fremdyrkede artene. Ellers viser planters evne til å tolerere ekstremvær seg ofte å handle aller mest om jordkvalitet. Det er en av grunnene til at 2015 er utnevnt til FNs jordår. Å få opp nivået av organisk materiale (SOM- soil organic matter) gjør nemlig at plantene som vokser der presterer bedre både ved tørke og store regnfall. Et særs viktig poeng med tanke på klimaforskernes fremtidsprognoser.

        Men kanskje GMO-teknologien har gitt massive avlingsøkninger i industrilandene, hvor tilgangen til både sprøytemidler og vann har vært mye større enn de er i u-land? Nei, faktisk ikke det heller. En studie fra i fjor; Sustainability and innovation in staple crop production in the US Midwest, publisert i tidsskriftet International journal of agricultural sustainability, viser ingen økning i total avling ved bruk av GMO-teknologi. Det gjør heller ikke Union of concerned scientists grundige studie «Failure to yield» fra 2009. Eller IAASTD-rapporten.

        I tillegg til dette kommer selvfølgelig det særs viktige spørsmålet om fordelingen av den maten som allerede produseres. ifølge Carlos Perez de Castillo i CGIAR produserer vi allerede i dag nok mat til å mette mellom 12 og 14 milliarder mennesker. Og spørsmålet om matavfall (som i industriland hovedsakelig er et problem på forbrukersida, mens det i u-land primært er et problem på produksjonssida). Samt hvor mye av matdyrkingsarealet vårt vi i fremtiden skal bruke til produksjon av drivstoff/dyrefor.»

        Det når det gjelder helsespm, som det virker som om du er mest opptatt av, kommenterer jeg det i liten grad, men siterer Anne I. Myhr og Jack Heinemann.

        • eirik

          Jeg ser du vil diskutere alt annet enn det vitenskapelige konsensus om at gmo er trygt. Det er et tegn på uredelighet, spesielt med tanke på hvor sterke ord du brukte i din post.

          Jeg er ikke interessert i bloggen din. Jeg er heller ikke interessert i en gish gallop hvor du simpelthen ignorerer fakta du blir konfrontert med, og istedet kommer med en drøss andre tvilsomme påstander, f. eks. at økologisk mat skulle ha mer næringsstoffer.

        • Liv Langberg

          «UNCTAD-rapporten» «Wake up before it is too late» er forfattet av )en interessegruppe for økologisk jordbruk, og presentert på en FN-konferanse. Den er ikke støttet av noe FN-organ. Å kalle den en «UNCTAD-rapport» er omtrent som å si at UiO er en kommunist-organisasjon, fordi det ble produsert en doktoroppgave om marxisme der en gang.

          Å påstå at moderne agroøkologiske metoder ikke bruker kunstgjødsel, vitner om stor kunnskapsmangel. FAO ønsker å øke bruken av agroøkologiske jordbruksmetoder, og ønsker derfor å øke utbredelsen av GMO:

          «Calling for a «paradigm shift,» (FAO Director-General José Graziano da Silva) said that today’s main challenges are to lower the use of agricultural inputs, especially water and chemicals, in order to put agriculture, forestry and fisheries on a more sustainable and productive long-term path.

          Options such as Agro-ecology and climate-smart agriculture should be explored, and so should biotechnology and the use of genetically modified organisms, FAO’s director-general said, noting that food production needs to grow by 60 percent by 2050 to meet the expected demand from an anticipated population of 9 billion people.»

          • eirik

            Takk for kommentar, Liv. Interessant. Jeg har sett den rapporten flere ganger presentert som FNs syn på GMO, og lurt på hva i all verden FN holder på med.

        • eirik

          Ole, har du ikke tenkt å besvare Livs innvendinger?

          Visste du at «UNCTAD-rapporten» var forfattet av en interessegruppe for økologisk jordbruk som FN ikke stiller seg bak? I såfall stiller det deg i et ganske underlig lys.

          • Ole J. Hansson

            Jeg har svart Liv Langberg på dette tidligere, da hevdet hun at det var «Third world network» som sto bak rapporten (se vedlagt bilde). Jeg orker ikke å bruke mer tid på å tilbakevise alt hun kaster frem av påstander. Folk får undersøke selv.

            Jeg svarer heller ikke på meninger folk tillegger meg (som at jeg har sagt noe som helst om næringsinnhold i økologiske grønnsaker. Eller at jeg har påstått at agro-økologisk jordbruk ikke bruker kunstgjødsel etc).

            Jeg trekker meg herved tilbake fra denne diskusjonen. Det er et komplisert spørsmål man ikke kan avklare i et kommentarfelt. Jeg har gitt noen innspill som folk kan undersøke videre på egenhånd. Og det har du og, Eirik. Og Liv. Og alle andre. Så får de fortsette å diskutere de som vil. Over og ut.

          • eirik

            Fra ditt svar til meg over:

            «Men hva med næringsstoffer i maten, er det kanskje mer av det i den genmodifiserte maten? Ifølge FN-rapporten «Wake up before it is to late» er det ingenting som tyder på det. »

            «Jeg svarer heller ikke på meninger folk tillegger meg (som at jeg har sagt noe som helst om næringsinnhold i økologiske grønnsaker.»

            Hmm.

          • Ole J. Hansson

            Ok, nå ser jeg hvordan du har tenkt. Utsagnet handler altså ikke om økologiske grønnsaker, men om konvensjonelle vs genmodifiserte grønnsaker av typen HT og BT («the big two). Her er bilde av sida jeg har søkt å referere fra.

  • Ole J. Hansson

    «Tyske forskere (Tyskland har totalforbudt GMO-dyrking) har nylig publisert en uavhengig metaanalyse av hvordan GMO har påvirket jordbruket i flere land. De har funnet at i snitt har GMO økt avlingene med 22 prosent, økt bøndenes inntjening med 68 prosent og redusert sprøytemiddelforbruket med 37 prosent.»

    Jack Heinemanns gjennomgang av studien:

    – The results cannot be generalized to the global experience. Almost all studies come from just three countries: South Africa, the US and India (Figure 1).
    – Almost all studies were under three years long, with ~60% of studies just one season (Figure 2).
    – Almost all time periods measured were prior to the rise of resistant weeds and pests, making measured benefits a short-term phenomenon.
    – Only three crops were examined: cotton, maize and soybean. There was no coverage of canola, sugar beet, alfalfa or papaya.
    – Nearly 80% of studies are on Bt (insecticidal) crops, despite the majority of GM crops for the majority of time being HT (herbicide tolerant) (Figure 3).
    – Over 50% of the studies are just Bt cotton. Only 14% of the studies were of HT soybean despite this combination of crop and trait being the longest in commercialization. Moreover, these minority studies are split over multiple countries, making them anecdotal.
    – Any of six different variables qualified a study for inclusion, reducing the number of comparisons on some variables to well below a sample size of 147. The mix of methodologies in the underlying research papers included is so varied that the collection has almost no power of true replication.

    http://rightbiotech.tumblr.com/post/103665842150/correlation-is-not-causation

    • Liv Langberg

      Det er litt vanskelig å argumentere med Heinemann, for han har en lang historie med å finne på egne fakta. Men kort fortalt er det enkelt å se at flere av påstandene ikke stemmer, bare ved å se på referanselisten til Klümper og Qaim. De har med flere metastudier fra Kina, Argentina, Pakistan, EU, samt for ulike avlinger på verdensbasis. Resistens overfor planteverntiltak har forekommet i over hundre år, så «studiene» har nok ikke blitt foretatt før resistensens inntreden, hvis det altså er genmodifisering som er tema. Det er også litt merkelig at han påstår at Klümper og Qaim gjennomgikk enkeltstudier. Det gjorde de ikke.

      • eirik

        Så det du sier er at en metastudie trumfer en bloggpost skrevet av en fyr som i 2012 sa at

        «What we found is that the molecules created in this wheat, intended to silence wheat genes, can match human genes, and through ingestion, these molecules can enter human beings and potentially silence our genes,» said Heinemann in a press conference on the threat of GM wheat»

        Hmmm.. Genknebling? Det virker nesten som om han . . bare dikter opp skremselspropaganda som det passer ham. Who would have thunk. Videre:

        «Consumers who eat genetically modified wheat would end up contaminating their bodies with this enzyme-destroying wheat, causing their own livers to be unable to produce glycogen, a hormone molecule that helps the body regulate blood sugar metabolism. This, in turn, would lead to liver failure.»

  • Trond Andresen

    Interessante opplysninger i denne artikkelen. men problemet i f.eks. i Mexico og Nicaragua er ikke mais-teknologien, men at deres egen mais utkonkurreres av eksportert (subsidiert) mais fra USA. Og småbønder gir opp og flytter til byene. Er forfatteren enig med meg i at et et hvert land skal har rett til å beskytte eget landbruk mot konkurrerende import?

    • eirik

      Uten at jeg har sjekket om det du sier er korrekt, så er det ikke et problem relatert til GMO. Den enkleste og vanligste løsningen på det du skisserer: Toll.

      • Trond Andresen

        «Den enkleste og vanligste løsningen på det du skisserer: Toll.»

        Sjølsagt er dette et virkemiddel, det veit vi vel alle. Unngå en slik skolemester-tone.

        Mitt spørsmål var til forfatteren, om hvordan han ser på retten til å nekte import av mais fra USA, for å beskytte egen matproduksjon, bosetting og sysselsetting. Jeg mener at dette er et viktigere spørsmål, enn å forsøke å løse problemer ved nye mais-sorter.

        • eirik

          «Mitt spørsmål var til forfatteren, om hvordan han ser på retten til å nekte import av mais fra USA, for å beskytte egen matproduksjon, bosetting og sysselsetting. Jeg mener at dette er et viktigere spørsmål, enn å forsøke å løse problemer ved nye mais-sorter.»

          Så det du skisserer som en løsning for global matmangel er altså et handelsforbud. Vel, det er i det minste . . originalt.

          • Trond Andresen

            Jeg har ikke gått inn for «handelsforbud». Jeg gir nå opp den anonyme «eirik» som legger ord i min munn, og nøyer meg med å vente på svar fra forfatteren.

          • eirik

            Nekting av import er et forbud mot . . import.

            Uansett ser jeg ikke hva dette har å gjøre med GMO-teknologi. Det er uansett ikke slik at vitenskapelig fremskritt er skadelig for konkurransedyktigheten til fattige land. Tvert i mot.

  • HaakonKL

    Hva med problemet med patenter, krysspollinering etc.?
    Det har jo vært flere saker der bier har gått fra en åker til en annen, totalt uten respekt for immaterielle rettigheter, og pollinert planter på kryss og tvers. Da har gener spredd seg til en annen bondes åker, og da har han piratkopiert plante-DNA.

    Problemstillinger rundt genmanipulering og immaterielle rettigheter er en reell problemstilling som ingen diskuterer. Jeg er for teknologien som sådan, men jeg liker rett og slett ikke ideen om at et selskap skal eie rettighetene til en spesifikk plante. Noe må på plass her uavhengig av tryggheten.

    • eirik

      Det er heller ikke et GMO-problem. Kornpatenter på fremavlede typer (dvs alle typer kommersielle korn i dag) har eksistert siden 30-tallet, og er den vanlige måten man gir forskere og deres investorer incentiver til å forske. Forskning er nemlig ikke gratis.

      For å få patent, en økonomisk rettighet, må man offentliggjøre patentet og dermed dele kunnskapen umiddelbart. Fordelen med patenter er at de er en tidsbegrenset rettighet – de går ut etter 10 år , så tilfaller rettighetene felleskapet.

      • HaakonKL

        Så det du sier er at dersom jeg sår hvete, og en biefaen går pollinerer mitt korn med naboens SuperKorn 2000, kan jeg bli dratt for retten for brudd på opphavsloven?

        • eirik

          Nei. Jeg lar det være opp til dine Google ferdigheter å finne ut hvorfor.

  • Ole J. Hansson

    Olivier de Schutter, FNs spesialrapportør for retten til mat 2008-2014.

    Why are GM crops not the solution?

    https://m.youtube.com/watch?v=b4SxIXPXaFw

    • eirik

      Jeg skal titte på den hvis du kan forklare når enkeltpersoner i politiske FN-organer ble et substitutt for vitenskap.

  • Thomas Hamre

    Det vil ikke være nok å intensivere jordbruket, fordi klimaforandringen vil kansellere ut økte gevinstene dette gir snart. Det eneste som nytter, og her er verdens eksperter på food policy og klimaforandringer enige, er å forandre vårt kosthold drastisk. Det betyr å spise langt mindre kjøtt enn det vi gjør idag.
    Klimautslipp fra husdyr-produksjon står for 15% av de globale klimautslippene, og med dagens spise-trender vil denne industrien alene produsere nok klimagasser til å presse oss over 2-graders økningen i global gjennomsnitts-temperatur innen 2040.