Miljøfiendtlig økomat

Foto: Birgitte Sværke Pedersen/ Flickr Foto: Birgitte Sværke Pedersen/ Flickr

I essayet ”Matpolitikk i individualismens tidsalder” hevder Andreas Liebe Delsett at om vi legger om all produksjon til økologisk i Norge, vil vi bli selvforsynte med mat og få kortreist, sunn bacon på alle bord. Med dagens industrialiserte landbruk tvinges den mindre bemidlede berme til å spise usunn frityrkokt, diabetesfremkallende hjerteinnfarkt-mat som er miljøfiendtlig og basert på fossil energi, hevder Delsett.

Alle som krever en revolusjon av måten vi produserer maten på i dag, bør ta seg et kjapt blikk i bakspeilet. For i dag lever vi lenger, har et bedre og mer sammensatt kosthold, og er friskere enn noensinne i verdenshistorien.

Bedre nå
Om du går kulturstien langs sjøen på Inderøy, kommunen jeg kommer fra, vil du se mange gamle husmannstufter. De fleste av dem ble fraflyttet mellom 1850 og 1900. Mange dro til Amerika og mange dro til byene for å få jobb i industrien. På disse små jordlappene på mellom fem og ti dekar levde og døde folk i det den svenske statistikeren Hans Rosling kaller total økologisk balanse. Kvinnene fikk seks barn i snitt (!) hvorav fire av dem døde før de ble kjønnsmodne. Barn i samme barnekull fikk ofte samme fornavn, fordi foreldrene regnet med at en av dem ville dø.

I våronna gikk karene på husmannsplassene rundt med ei brun rand over låret. Her brakk de sin egen og familiens mannskit (og kvinneskit) i to for å legge sammen med en potet for å gi den noe næring. De var redde for å drite borte, av frykt for å miste næringsstoffer.

I dag lever vi lenger og har et bedre og mer sammensatt kosthold enn noensinne i verdenshistorien.

Så lærte vi oss å utvinne nitrogen fra lufta, og hente opp fosfor og kalium fra gruver. Vi fant opp forbrenningsmotoren som frigjorde hester, okser og ikke minst oss mennesker fra det umåtelige fysiske slitet det har vært å hogge skogen, dyrke opp og drenere åkeren og dra plogen. Sist, men definitivt ikke minst, knekte vi avlskoden, og fikk plantesorter som responderte på gjødsling med korte strå og høy avling. Resten er, som vi sier, historie.

I vesten må vi mange generasjoner tilbake for å finne noen som har vært nødt til å la barna sine gå til sengs med tomme mager. Men hvis vi følger Delsetts oppskrift for matproduksjon, er vi nærmere enn noen kan drømme om.

Soya til sjølberging
La oss ta dette kortreiste økologiske baconet først. Delsett er – som veldig mange andre – svært bekymret for norsk selvforsyning og påpeker at den norske kjøttproduksjonen er avhengig av importerte fôrråvarer og da først og fremst soya fra Sør-Amerika. Saken er den at Norge er mye mer selvforsynt med bacon om vi kan importere denne lille prosentandelen soya, enn hva vi hadde vært foruten.

Norge har noen av verdens mest fôreffektive slaktegriser. Snittet i Norge ligger på rundt 2,7 kilo kraftfôr per kilo kjøtt. Gitt at den skal vokse fra 25 til 110 kilo, trenger snittgrisen 230 kilo fôr. Dette fôret består av rundt regnet 80 prosent norskprodusert bygg og 20 prosent proteinråvare, som kommer i form av importert soya. Dette gir da 46 kilo soya og 184 kilo bygg til én slaktegris.

Vi produserer årlig 1,6 millioner slaktegriser, hvilket betyr at de spiser seg gjennom 294.000 tonn med bygg og 73.000 tonn med soya. Gjennomsnittsavlingene for bygg i Norge ligger på 450 kilo per dekar, noe som gjør at slaktegrisene legger beslag på 650.000 dekar med norskprodusert byggareal. Søramerikansk soya har avlinger på rundt 300 kilo per dekar, og slaktegrisene spiser seg altså igjennom 243.000 dekar søramerikansk soya-åker.

Norge mer selvforsynt med import av soya, enn uten.

La oss nå sette opp samme regnestykke for kortreist øko-bacon. Økogriser trenger større plass. De skal kunne rote i jorda og vil generelt sett være mer aktive enn griser i konvensjonelle systemer. Det betyr at grisene forbruker mer fôr per kilo tilvekst. Fjerner vi soya, som er den viktigste proteinkomponenten i fôret, vokser grisene saktere, og det tar dermed lengre tid før de når slaktemoden alder. I tillegg vil et kosthold med mye energi og lite protein gjøre at grisene får mer fett og mindre muskler. Disse faktorene kombinert gir en gris som med et konservativt anslag vil forbruke tre kilo kraftfôr per kilo den vokser, 0,3 kilo mer enn konvensjonell gris.

Vi må altså skaffe til veie 255 kilo økologisk fôr til grisen vår. Økologisk produsert korn har avlinger som ligger 40 prosent lavere enn konvensjonelt produsert korn, noe som gir 270 kilo øko-bygg per dekar. Med 1,6 millioner økologiske slaktegriser trenger vi altså 408.000 tonn økokorn, som igjen må dyrkes på 1.5 millioner dekar.

Om du reduserer kjøttforbruket med 30 prosent, men insisterer på å spise øko-gris, vil du likevel legge beslag på like mye kornareal.

De konvensjonelle slaktegrisene slapp altså unna med 893.000 dekar, mens økogrisene bruker opp 1,6 ganger så mye. Og da har vi utelukket flere faktorer som også ville giret opp arealforbruket ytterligere, som fôrforbruket til mordyrene i smågrisperioden, i tillegg til at økokorn uten nitrogengjødsling vil ha ytterligere lavere proteininnhold og at du får større problemer med soppgifter hvis du ikke kan sprøyte.

Hva er det dette regnestykket egentlig forteller oss? Jo, at hvis vi er voksne ansvarlige mennesker som tar tall og fakta på alvor, så er faktisk Norge mer selvforsynt med import av soya, enn uten. I Norge kan vi i liten grad produsere proteinråvarer, men det kan de utmerket godt i andre deler av verden. Hvis vi samarbeider, vil det føre til mer effektiv arealbruk. Det gjør at mer av verdens marginale landbruksjord istedet kan brukes til skog og utmark.

Å redusere kjøttforbruket vil være en vei å gå for å redusere det økologiske fotavtrykket. Dette er blant annet Framtiden i våre hender opptatt av, og Delsett nevner det i sin tekst. Problemet er at de blander det sammen med at vi i tillegg må slutte å importere soya.

Den mest ansvarlige og opplyste måten å redusere fotavtrykket på, vil være å redusere forbruket av konvensjonelt produsert kjøtt. Om du reduserer kjøttforbruket med 30 prosent, men insisterer på å spise øko-gris, vil du likevel legge beslag på like mye kornareal.

Kylling er effektivt
Hva så med denne forhatte kyllingen, broileren som lever en måned i industrihaller før den slaktes? Delsett synes vi heller burde spise sau, da den i mye større grad kan fôres frem på norske grovfôrressurser, noe han har helt rett i. Men her er vi nødt til å ta fram kjøttvekta og kalkulatoren, for kyllingen er en helt ufattelig effektiv kjøttprodusent.

I Norge har vi 14.228 besetninger med sau. Disse leverte til sammen 24.000 tonn sauekjøtt, noe som gir hver og en av dem en produksjon på 1,7 tonn kjøtt i året.

Til sammenlikning har vi 667 produsenter med kylling. Disse leverte til sammen 87.213 tonn kjøtt, eller over 130 tonn kjøtt i året per produsent.

Både sau og kylling er i all hovedsak deltidsproduksjoner, i varierende grad. Produsent for produsent leverer altså likevel kyllingbonden 82 ganger så mye kjøtt som sauebonden.

Vil de tilbake til et landbruk som på 1950-tallet såvidt brødfødde en befolkning på 2,9 milliarder?

Og vi er ikke ferdig da heller. For næringsmiddelindustrien og slakteriene vil kyllingproduksjonen gå jevnt og trutt gjennom hele året. Lammene slaktes derimot samtidig på høsten. Vi kan heller ikke stikke hodet i sanden overfor problemene beitenæringa har med rovdyr. Gitt at vi skal ha de fire store rovdyrene tilbake i norsk fauna vil disse problemene vedvare, og våre enorme grovfôrressurser vil ligge urørt. I kyllingfjøset er det derimot ingen fare for verken ulv, bjørn, gaupe eller jerv. Ikke engang så mye som en rev er det igjen i hønsegården.

Delsett føyer seg inn i rekken av miljøbevisste folk som synes det er forferdelig at maten vi spiser blir produsert gjennom bruk av fossil energi. Den svenske klimakjendisen Johan Rockstrøm går hakket lenger, og mener vi i dag nærmest spiser olje. Rockstrøm vil tilbake til det jordbruket vi hadde rundt 1950. Ikke vet jeg hvorfor 1950 er et bra år, det var allerede da femti år siden Birkeland og Eide hadde låst nitrogenet ut av trippelbindingen og vi kunne nyttiggjøre oss det i planteproduksjon, og traktorer hadde vært tilgjengelige i tretti år. Men mener de virkelig vi skal parkere traktorene? At vi skal tilbake til hesjing, selvbinder og hester? Eller kan vi bruke traktorene som vi hadde på femtitallet? Vil de tilbake til et landbruk som på 1950-tallet såvidt brødfødde en befolkning på 2,9 milliarder, når vi trenger et landbruk som skal brødfø en befolkning på 11 milliarder innen utgangen av århundret?

Jeg deler deres bekymring for global oppvarming, men for øyeblikket er det ikke mulig å produsere mat i den størrelsesorden vi driver uten diesel.

Lytt til bøndene
Det er en umåtelig mengde viss-vass i matdebatten. Jeg skal holde meg på behørig avstand fra å si noe som helst om hva folk bør spise, eller hvilken diett de bør gå på. Vi trenger karbohydrater og proteiner og noen mineraler i en eller annen kombinasjon, og landbruket skal levere det.

At vi kan bli bedre på å lage mat fra bunnen av, tviler jeg ikke på. At det er en god idé å gjeninnføre heimkunnskap i skolen er jeg helt enig i. Men det blir total skivebom når selvoppnevnte eksperter, uten noe som helst forstand på jordkjemi, praktisk jordbruk og hvilke utfordringer de med jord under neglene møter, skal diktere hvordan maten skal produseres. Vi kan ikke sette bort agronomiske og landbrukspolitiske avgjørelser til en gruppe skandinaviske gourmetkokker, slik Delsett ønsker å gjøre.

La agronomene få bestemme hvordan de skal forvalte jorda for å produsere mest mulig mat.

Selv om øko-industrien har vært flinke til å selge bildet av at maten deres er mer miljøvennlig og sunnere enn annen mat, er realiteten en ganske annen. Økologisk taper mot konvensjonelt på så og si samtlige punkter. Økologisk mat har større nitrogenavrenning og høyere utslipp av CO2 for de fleste produkter. Sist, men ikke minst, krever økologisk matproduksjon større areal, på grunn av lavere avlinger. I snitt ligger avlingene på 75 prosent av konvensjonell produksjon, men for viktige basismatvarer som hvete, potet og bygg ligger de enda lavere.

Som nasjon har vi bestemt et sett med strenge og fornuftige regler for hvilket nivå dyrevelferden skal ligge på, og der har Delsett helt rett i at vi ikke skal la forbrukerne velge. Åpner vi grensene, vil det være dyrene som betaler prisen for dårligere dyrevelferd. I Sverige, som har en av Europas strengeste regelverk for dyrevelferd, har de gått fra å produsere over fire millioner gris da de ble EU medlemmer og åpnet grensene, til 2,6 millioner i dag. Forbrukerne betaler ikke for dyrevelferd om de ikke tvinges til det.

Vi trenger en kunnskapsbasert tilnærmelse av produksjon av mat. Det betyr at kjedelige ord som fôrenheter per kilo tilvekst, CO2-utslipp per produsert enhet og aminosyresammensetning må erstatte trendord som naturlig, kortreist og økologisk. La agronomene få bestemme hvordan de skal forvalte jorda for å produsere mest mulig mat, og vit at bønder tenker mest langsiktig av alle.. De vil at jordene som tippoldeforeldrene klorte frem under torva og steinene skal gi arbeid og matproduksjon også til framtidige generasjoner.

  • Liv Langberg

    Veldig godt og reflektert fra Øystein Heggdal! Er det ett sted vi ikke trenger mer vissvass, er det nemlig i matdebatten. Det finnes fortsatt folk i verden som går til sengs sultne, og eksklusive metoder som reduserer produktivitet er i hvert fall ikke veien å gå for å bøte på dette.

    • Ann Mari Insulan

      At folk legger seg sultne her i verden har ingenting å gjøre med produksjonsmetoder. Det er mer enn nok mat i verden til å brødfø alle, selv med økologisk drift. Ubrukelig argument.

    • Frode Rolandsgard

      Veldig mykje tom retorikk i denne artikkelen. Kor står det i artikkelen til Delsett at han vil tilbake til 50-talet? At økologane skal klare seg utan traktor? Kva med dømet om at folk på Innherad kalte ungane sine med same namn, fordi fleirtalet (pga økologisk landbruk?) kom til å dø. Sakleg? Er det slik det blir med moderne økologisk landbruk?

      Bioforsk skriv at det er større avrenning av nitrogen frå konvensjonelt landbruk enn økologisk. Og mindre co2-utslepp. Båe to korrigert for mindre avlingar. Og avlingane er ikkje så mykje mindre som det Heggdal skriv. Har Bioforsk feil? Imponerande kjeldeliste dei legg ved.

      Hovudpoenget mitt er, at uansett om vi et økologisk eller konvensjonelt, så må kjøtmengda ned, og det kjøtet vi et bør i større grad koma frå gras dyrka på område der vi ikkje kan dyrke korn. Eller utmark. Vi får t.o.m. sunnare kjøt på denne måten.
      Og ja, eg er gardbrukar. Og driv økologisk.

      • Berit Danielsen

        Har du kildelister å legge ved? Nei.

        • Frode Rolandsgard

          Tja, det står nedst i oikosartikkelen. Ja.

          • Anders

            Har ikke tid til å ettergå alle kildene i dag, men en av dem ser jeg er Serelani, og da tviler jeg sterkt på resten også.

    • Ole Hansson

      «agroecosystems of even the poorest societies have the potential through ecological agriculture and IPM to meet or significantly exceed yields produced by conventional methods, reduce the demand for land conversion for agriculture, restore ecosystem services (particularly water), reduce the use of and need for synthetic fertilizers derived from fossil fuels, and the use of harsh insecticides and herbicides [Global Chapters 3, 6, 7]. Likewise, how livestock are farmed must also suit local conditions [CWANA Chapter 1].

      Fra IAASTD-rapporten:
      http://ir.canterbury.ac.nz/bitstream/10092/3774/1/12619633_main%20synthesis%20report%20biotechnology.pdf

      Pluss denne fra Rodal Institute:

      http://rodaleinstitute.org/assets/FSTbooklet.pdf
      Som viser at økologisk scorer like bra som konvensjonelle dyrkingsmetoder (no-till pluss GMO siste tre årene)- men gir 30 % bedre avlinger under tørke, pga høyt innhold av organisk materiale i jorda.

    • Mads Pålsrud

      Les motsvaret til Hedda Kloster på toppen her.

  • Arild

    «Heimkunnskap» har aldri vært borte fra skolen. Det har bare endra navn til «mat og helse».

    • Berit Danielsen

      Nå mente han vel helst opplæring i matlaging, slik jeg forsto det av sammenhengen.

      • General Failure

        Barna lærer å lage mat i «mat og helse» med mindre de går på en skole som mangler ressurser slik at de må tegne pannekaker i stedet.

  • Morten Holje

    Bra artikkel Øystein. Jeg reagerte på en sak i artikkelen. Om sau vs. kylling. Stemmer det ikke at sauebønder som oftest har kun det som en liten del av gårdsdriften, mens kyllingdrift er nærmere en 100% geskjeft? Mvh. Født på landet, men ikke agronom.

    • Øystein Heggdal

      Begge deler er i større og mindre grad en tilleggsproduksjon. Sau muligens i noe større grad enn kylling. Men selv med full konsesjonsfri produksjon på kylling utgjør det ikke mer enn 30-50 prosent av ett årsverk. Sau er fritatt konsesjon og du kan drive så stort som du vil.

  • Øivind Bergh

    Solid. Vi må konfrontere forholdet mellom «det naturlige» og «det kunstige». Matproduksjon er kultur, noe annet enn natur. Vi har store globale miljøutfordringer, men økologisk produksjon er ikke nødvendigvis løsningen på dem. Vi kommer ikke utenom at den globale matproduksjonen må økes, men det bør helst gjøres på måter som ikke får det «økologiske fotavtrykket» til å stige tilsvarende. Fornuftig bruk av GMO-teknologi er et hjelpemiddel, blant flere.

  • atle weibell

    Kva med dyrevelferd? Er agronomane kun opptekne av tal og effektivitet? Kjenner nokre bønder som er glade i dyra sine. Gjeld det for den gjennomsnittlege industrikyllingprodusent, agronom eller ei?

    No har halve landet kommentert tilhøva i pelsnæringa etter NRK sin dokumentar, men har dei hurtigveksande og effektive broilarane det særleg betre? Har plukka kylling i ungdomen, og dei sto som sild i tønne. Trur faktisk dei fekk betre plass oppi kassane som me lempa dei oppi, ti i kvar. Eller kva med grisene? Har stelt griser i eit par år, og er ikkje overbevist om at dei har det betre i fjoset enn ute der dei kan grava i jorda.

    • Øystein Heggdal

      Det er nok ingen tvil om at en bondes forhold til et dyr er noe forskjellig avhengig av hvilken produksjon han driver, men også en enorm forskjell fra bonde til bonde. Derfor har vi regler for hvordan dyr skal oppstalles både hva angår areal, vanntilgang, ventilasjon og aktivitet. Og selv om det helt sikkert er aspekter ved norsk dyrehold som har forbedringspotensiale så har vi verdens strengeste bestemmelser for dyrevelferd. Dyr som har det bra, vil også produsere bra, så selv om bønder har økonomiske incentiver for det de driver med vil ikke de nødvendigvis gå på tvers av god dyrevelferd.

  • Frode Rolandsgard

    Eg syns du tek utgangspunkt i eit skremmebilde av økologisk landbruk. Du er for unyansert. Det bør vera mogleg å finne ein middelveg. Her er t.d. ein gjennomarbeidd artikkel som hevder noko heilt anna enn det du skriv, signer blant anna to forskarar ved Bioforsk.
    http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13666

  • Petter Tømmerås Bossum

    Er det et poeng i seg selv at jorda skal gi arbeid? Holder det ikke om den gir matproduksjon?

  • Sissel V. Lillebjerka

    Du sier at vi kan ikke dyrke jorda uten tilgang på disel. Vel jeg sier at det blir du nødt til. Vi må gjøre oss totalt oljeuavhengig, og det betyr også at plantevernmidler og kunstgjødsel også forsvinne. Og at vi må dyrke en vekst her til lands som kan erstatte soya.

  • Finn Roar

    Bønder tenker mest langsiktig av alle sier du. Tatt i betraktning at vi har levd av og med naturen siden tidenes morgen , er det for meg på grensen til galskap å skal ha oss til å leve av naturen på VÅRE egne selvkomponerte argumenter som vilkår. Vi kan fortsette å leve av naturen, IKKE mot den. Vet du hva du holder på med?
    Agronomene skal gjerne få bestemme hvordan jorda skal forvaltes. Bare sørg for å merke varene som blir produsert, dette være seg om det er GMO,økologisk osv. Slik at vi forbrukere som ikke er agronomer kan få velge den maten vi selv ønsker.

  • Hedda Kloster

    Her trengs det minsanten en god opprydding – –
    Faktafeil: Det er faktisk mindre problemer med sopp i økologisk kornproduksjon enn i kovensjonell drift. Dette er jo velkjent og dokumentert.
    Enda en faktafeil: Nei, det er IKKE mer avrenning av nitrogen fra økologisk landbruk!! Det er rake motsatt! I øko er husdyrgjødsel gjerne en knapp ressurs, snarere enn for mye. Hvorfor er Østersjøen dau som en sild? Jo, på grunn av mange år med avrenning av kunstgjødsel fra landbruket. Det er konvensjonell gjødsel som er årsaken til nitrogen- og miljøgifter her, ikke økologisk.
    Nok en faktafeil: Det er en forslitt myte om at det produseres for lite mat i verden. Det produseres masse mat, faktisk, nok til å mette 12 milliarder! Men i USA bruker de over halvparten på all mais som dyrkes til biodiesel, og i tillegg kastes det i industriland enorme mengder av det som produseres. Statistikk på dette er såre enkelt å finne frem til. Det er kjedelig å måtte lese slike feilbaserte antattheter om igjen og om igjen. Aftenposten hadde en artikkel om dette med overproduksjon av mat for ikke mange måneder siden. Vi har masse mat og ressurser til å lage mat på jorden, det er fordelingen av den som er ruskende gal.
    Det er langt viktigere å fokusere på å ta vare på matjorden, som eroderer i enorme mengder hvert eneste år med regn og vind på grunn av utpint jord som ligger bar i vinterhalvåret. Det er dessuten meget miljøvennlig å produsere kjøtt basert på gressing i utmark – drøvtyggere som ku, sau og geit er faktastiske til å omdanne uspiselige planter til flott menneskemat gjennom å utnytte utmarksressurser. Gressspisende dyr (fremfor kraftfor og soya) bidrar dessuten til å opprettholde kulturbeitene som fanger opp betydelige mengder med CO2 gjennom humus som dannes i det øvre jordlaget. Faktisk fanges så mye CO2 at en gress-spisende ku, inkludert frakt m m rundt produksjonen at CO2-forbruket går i null. Det er masse ny og interessant forskning på dette som ikke minst er kjempe aktuelt i økologisk landbruk, som komplett oversees av Øystein Heggdal. Å bable om 50-tallet er det ingen grunn til. Artikkelen virker sånn sett ganske utdatert og snever da den er basert på de klassiske mytene folk som ikke har særlig kunnskap om økologisk drift gjerne liker å gjenta.
    Dessuten: Soya er vel kanskje det minst bærekraftige kraftforet som er å oppdrive på kloden, da det er regnskogversting nr 1 i tillegg til palmeolje. Det stemmer at det er en utfordring med å skaffe tilstrekkelig protein i foret til økologisk gris, som annen gris, men her bør det kunne finnes frem til nye muligheter som å bruke restprodukter fra grønnsaksproduksjon og matavfall, for eksempel. Økologisk landbruk søker å finne alternativer til dette og ønsker å være en spydspiss for miljøvern i resten av landbruket. Det er uansett ikke noe fremtid i å basere seg på soya og overstressede, antibiotika-forede dyr, og stadig presse kravet om «økt produksjon» oppover inn i evigheten. Og her er det politikerne som har ansvaret. Prisen vi må betale for det, er både dyrevelferd, miljøvern og helse.

    • Mads Pålsrud

      BRA!

  • Sebastian

    Det er vel ikke slik at vi mennesker er helt objektive, og bakenom alle våre argumenter ligger det til grunn (ofte dype, ubevisste) ideologiske antagelsker. I denne artikkelen ser det ut til at ideologien bygger på at veien for menneskeheten ut av en miljømessig ødeleggelse er å konvertere alle argumenter inn til tall og statistikk, øke effektivitet og at alt ser bra ut på papiret. Ikke misforstå, dette er vel og bra, men; problemet er bare at dette er akkurat den samme tankegangen som har skapt miljøproblemene vi står ovenfor. Den økologiske tankegangen, i hvert fall for min del, bygger ikke kun på tall og statistikk, selv om dette selvfølgelig er en del, men en forandring av verdier. En overgang til et verdenssyn som ikke er like menneskesentrert. Matproduksjon basert på naturens egne premisser (se feks biomimicry) bygger også på noe denne kulturen har sett ut til å miste helt, det man kaller føre-var-prinsippet. Det er arrogant å tenke at man alltid kan måle seg fram til de beste beslutningene. Mennesket er ikke alltid så smarte som vi liker å tro, og vi har bare tilgang på et begrenset sett av variabler når vi gjør målinger. Hva med alle de variablene vi ikke kan måle, eller ikke har tilgang til enda? Et slikt mekanisk, reduksjonistisk verdenssyn gjør verden dyster og livløs og fjerner respekt for naturen og vår plass i den. For meg handler økologisk mat veldig mye om ydmykhet. Ydmykhet ovenfor naturen.

    PS. Her framstilte jeg én side av argumentet FOR økologisk matproduksjon. Vær så snill, ikke tenk at dette er det eneste argumentet på lager. Jeg prøvde bare å gi en side av saken som ikke blir mye diskutert. Kan ikke nevne alt i samme sleng.

  • Ole Hansson

    «Vi har holdt på lenge nok å sammenlikne økologisk og konvensjonelt landbruk i kilo korn per dekar, eller utslipp av drivhusgasser per liter melk. Det er to ulike systemer, og det er ikke nok å skifte ut konvensjonelle poteter med økologiske og ellers fortsette som før. Vi må endre forbruksmønster, og gjøre hele samfunnet økologisk.»
    http://ipad.dagbladet.no/2014/11/18/kultur/meninger/okologisk/debatt/debattinnlegg/36284647/

  • http://www.oyvindmichelsen.com Oyvind Michelsen

    Økologisk mat kan de produsere som ønsker det og jeg kjøper en del økologisk mat fordi den smaker bedre og ikke utarmer jordsmonnet like mye som det som skjer ved bruk av kunstgjødsel. Utover det er jeg ikke landbruksekspert men mener at de som ønsker å produsere økologisk bør få anledning til det. Så får folk velge selv!

  • Mads Pålsrud

    Ok, jeg har noen spørsmål og kommentarer til kronikken din.

    1. Ideologi. Hva legger du i dette ordet? Mener du at din egen praksis ikke inneholder et snev av ideologi? Burde vi ikke ha lov til å drømme om det som vi mener er bra og bærekraftig matproduksjon, uansett hva du, jeg eller Andreas Liebe Delsett mener dette er og jobbe for å komme oss dit?
    2. Ja, vi lever lenger, men det er ikke bare på grunn av kostholdet eller jordbruket, det er også på grunn av helsevesenet. Hvor all kreften kommer fra for eksempel, det trenger vi ikke spørre oss selv, for systemet bare «tar seg av det».
    3. Interessant å se på dødeligheten på 1800-tallet fra et kostholdssynspunkt, men jeg vil påstå at sanitære og hygieniske forhold også spilte en stor rolle. Og antibiotika var heller ikke oppfunnet.
    4. «Resten er historie». Du unnlater å fortelle om mer relevante aspekter av «framskrittet». Traktorer og annet maskineri er vel og bra, men hva med f.eks. bruken av sprøytemidler? DDT anyone? Og genmanipulering, monokultur, rasering av regnskog, industrialisering av kjøttproduksjon. Det er disse tingene som burde diskuteres.
    5. Soya. Sjølbæring. Hæ.
    a) Ja soya er kjempeeffektivt dyrket. Men vet du egentlig hvordan den blir dyrket? Du ville aldri dyrket Soya med Monsanto på skuldera på din egen gård, Øysteien Heggedal.
    b) Sjølberging og samtidig være avhengig av å importere for fra andre siden av kloden høres litt merkelig ut i mine ører.
    c) Etter en lang, tallfokusert argumentasjon, konkluderer du til slutt med å at vi må senke det konvensjonelt produserte kjøttforbruket vårt. Endelig er vi enige.
    6. Kylling og sau.. Vil minne deg på ditt siste argument om mindre kjøtt-konsum, og legge til mer etisk produksjon av kylling. Jeg vet du svarer på en annen kronikk, og jeg er enig i at vi i dag ikke kan brødfø oss på lam.
    7. 1950 eller ikke får være en diskusjon mellom deg og Andreas Liebe Delsett.
    8. Bra om heimkunnskap i skolen.
    9. Det fundamentale og viktigste for meg i økologisk matproduksjon er null bruk av kjemiske sprøytemidler. Sprøytemidler ødelegger både jorda og miljøet rundt. Økologisk har en vei å gå på CO2, riktig. Du må også skille mellom det jordbruket du selv bedriver her i Norge, og det de f.eks. bedriver i Brasil hvor soyaen din kommer fra. Når jeg velger økologisk er ikke formålet mitt nødvendigvis å velge vekk deg som norsk bonde. Men jeg ønsker å ha muligheten til å velge bort sprøytemidler, og å velge bort monokulturelt jordbruk i Amerika. Dette gjelder også dyrevelferd. I Norge er det heller ikke helt ideelle forhold, men det er hvor vi er på vei som er grunn til frykt. Bare ta en kikk over dammen igjen, eller bare ned til Danmark og Tyskland. Her er det helt andre måter å produsere kjøtt på, og VI VIL IKKE DIT!

    10. Til slutt vil jeg si at jeg tviler ikke på at du som bonde tenker langsiktig. Det er politikk og kapital jeg er redd for. For i USA og Brasil f.eks. er det ikke bøndene som styrer sjappa lenger. Varsku her.

    Jeg er heller ikke i tvil om at hvis «økologiske» og «konvensjonelle» bønder begynte å tenke sammen så ville vi kunne klare å finne enda bedre løsninger. Denne todelte debatten er egentlig ingen tjent med. Vi må slutte å kjefte på hverandre og heller samarbeide.

  • Max Vittrup Jensen

    Veldig bra å tilnerme seg emnet med data og kalkulator, men skulle ønske at en så ung agronom ville være åpen for å studere litt opp omkring moderne økologiske landbruks metoder og potensiale, istedet for å sammenligne moderne kemisk mat industri med naturlig landbruk i forrige århundrede.

    Linkene i kommentarene taler sit eget tydelige språk (Selvom forfatteren tilsyneladende også er bedrevidende end FN?). Her blot et link der visualiserer muligheter for bærekraftig moderne (økologisk) grønnsaksavl i Norge https://www.youtube.com/watch?v=EPgGmicgO4Q&list=PLnb6ul6_8Qzg36Dt-EUIfrTmaZQnIBz4b&index=10

  • Ole Hansson

    Øystein Heggdal skriver:

    «Økologisk taper mot konvensjonelt på så og si samtlige punkter».

    Lenken under utsagnet viser til Natures gjengivelse av en metastudie utført i 2012. Studien omhandler kun forskjeller i avlinger mellom konvensjonelt og økologisk jordbruk. Ingenting annet:

    «The present study considered only yield difference» (fra Natures gjengivelse av studien)

    Studien oppsummerer, til tross for at den til tider finner stort gap mellom avlingene i økologisk og konvensjonelt dyrket mat, funnene sine med at de er veldig kontekstuelt betinget, og at :

    «Improvements in management techniques that adress factors limiting yields in organic systems and/or the adoption of organic agriculture under those acroecological conditions where it performs the best may be able to close the gap between organic and conventional yields» (s 3/6 i pdf`en)

    Og det er spesielt tilgangen til nitrogen som begrenser avlingene i økologisk landbruk. Konvensjonelt landbruk har derimot makset grensene sine her, og vil ikke vokse mer med økt tilgang til nitrogen. (2/6)

    Under ekstreme værforhold som tørke og store regnfall, viser også denne studien (i likhet med Rodale Institute`s) at økologisk presterer bedre enn konvensjonelt.(2/6)

    En av de mest åpenbare svakhetene med studien er at den i behandlingen av U-land i 58 av 67 tilfeller har sammenlignet de økologisk avlingene med konvensjonelt dyrkede avlinger som er «atypisk høye» (mer enn 50 % høyere enn hva som er typisk for regionen). Dette gir selvsagt store utslag på studiens konklusjon, nemlig at økologisk landbruk i disse landene presterer 43 % dårligere enn konvensjonelt. Mens den forrige store studien gjort på området (Badgley et al 2007) snarere fant at økologisk jordbruk i u-land ga økte avlinger på nærmere 80 % sammenlignet med konvensjonelt. (2-3/6).

    http://www.nature.com/nature/journal/v485/n7397/full/nature11069.html (krever tilgang)

    Tilslutt, for egen regning:

    Kanskje kan bruk av urin i fremtiden (ikke tillatt idag) kompensere for noen av tilkortkommenhetene innen økologisk jordbruk av idag, som feks tilgangen til nitrogen for plantene, når de trenger det. Det har i alle fall i forsøk vist seg å gi (minst) like store avlinger som kunstgjødsel:

    http://www.scientificamerican.com/article/human-urine-is-an-effective-fertilizer/

    og ble også nylig i en svensk doktoravhandling «kåret» til beste gjenbruks-gjødselsform:

    http://www.slu.se/sv/centrumbildningar-och-projekt/epok-centrum-for-ekologisk-produktion-och-konsumtion/nyheter/2014/3/urin-basta-godseln-i-atervinningsstudie/

    Man vil da også slippe å bruke store arealer på dyrking av grønnfor.

    Her til lands er det spesielt Thomas Cottis ved høyskolen i hedmark engasjerer seg i denne muligheten:

    http://privat.hihm.no/thomasco/

    Uansett hva vi velger å gjøre, må vi tenke nytt. Business as usual er ikke et alterantiv, uansett hvor glad folk her til lands i løpet av de siste tiårene er blitt i bacon og broilere.

  • magnus j.

    Kan en virkelig ikke vente seg mer fra en som kaller seg journalist. Det kan være lurt å sette seg godt inn i materien før en kommer med bastante påstander.
    http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/282/1799/20141396

  • Ole J. Hansson
  • Anders

    Flott artikkel. Det er på tide at vi på venstresiden retter fokuset på å bedre reguleringene (spesielt internasjonalt) på konvensjonelt landbruk og dyrerettigheter. Økologisk landbruk er antivitenskapelig nasjonalromantikk av verste sort.

    Det er merkelig hvor gode folk er til å høre på vitenskapsmenn når de snakker om global oppvarming, men heller vil høre på demagoger når det gjelder landbruk.