– Problemet er ikke at vi ikke utdanner oss for mye, men at vi ikke utdanner oss nok. Det er ingen akutt fare for at vi skal kunne for mye i Norge, sier Bård Vegar Solhjell.
I et intervju med Manifest Tidsskrift som sto på trykk i Klassekampen mandag 27. januar gikk tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet langt i å hevde at nordmenn går for mye på skole. Solhjell, som satt i Kunnskapsdepartementet fra 2007 til 2009, mener det er tvert imot:
- Han vil innføre et obligatorisk, korttids barnehagetilbud for 5-åringer.
- Han går inn for heldagsskole med flere timer og større variasjon i skoledagen.
- Han lufter tanken om ikke videregående opplæring i en eller annen form bør være obligatorisk.
Solhjell avviser at det er en illusjon at alle kan fullføre videregående opplæring.
Økte utdanningsforskjeller driver økte klasseforskjeller. Det må være et mål at flest mulig fullfører videregående.
– Økte utdanningsforskjeller driver økte klasseforskjeller. Det må være et mål at flest mulig fullfører videregående. Aksepterer vi at noen ikke er skapt for videregående skole, aksepterer vi i praksis store skiller i arbeidslivet, sier Solhjell.
Mer obligatorisk skole
Solhjell har ikke konkludert, men mener det er en spennende tanke å gjøre videregående opplæring obligatorisk. I dag starter 97 prosent av elevene på videregående opplæring, men mange faller fra underveis.
– Så avhengige som vårt samfunn har blitt av videregående opplæring, er det en interessant tanke med en pliktig opplæring etter grunnskolen. Men det må være en rett og plikt til utdanning, lærlingplass eller praksisplass, ikke bare skole. Det må være mer variert enn i dag, understreker Solhjell.
Han viser til at de som ikke fullfører videregående har lett for å falle ut av arbeidslivet.
– Må man ikke løse det problemet i arbeidslivet? Det blir vel ikke mindre slitsomt å gjøre tunge løft i industrien eller helsevesenet om man har mastergrad når man gjør dem?
– Noen jobber blir man uføre av når man når 40-årsalderen. Det er et problem vi må gjøre noe med. Men allerede i 24-årsalderen står hver fjerde som ikke har fullført utenfor arbeidslivet, forteller Solhjell.
Han mener jobbene for dem som ikke har fullført videregående skole rett og slett ikke lenger finnes i vårt samfunn.
Det er helt nytt for meg at det skal være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med utdanning. Vi vet at det ikke finnes noen vei, jernbane eller teknologi som er like lønnsomme for samfunnet som at flere barn går i barnehage.
– Hva slags arbeid finnes for en 16-åring i dag? Selv i bransjer som bygg, hotell og restaurant og service trenger vi flere med innsikt og kompetanse. Utdanning gjør det enklere for flere å klare seg. De får en breiere base og har lettere for å skifte beite utover i livet, sier Solhjell.
– Det koster også samfunnet en hel del at så mange skal gå på universitetet?
– Det er helt nytt for meg at det skal være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med utdanning. Vi vet at det ikke finnes noen vei, jernbane eller teknologi som er like lønnsomme for samfunnet som at flere barn går i barnehage.
Han tror som mange andre at nøkkelen til lavere frafall i videregående skole er en ordning som gir skolelei ungdom mer varierte veier til målet.
– Vi må lage flere veier gjennom utdanningsløpet. Vi startet arbeidet med praksisbrev der elever kan starte i praksis først og ta teorien etterpå, og Torbjørn Røe Isaksen følger nå opp dette arbeidet, sier Solhjell.
Mer barnehage og heldagsskole
Solhjell går også inn for et obligatorisk opplæringstilbud før grunnskolen.
– De fleste steder går over 95 prosent av 5-åringene allerede i barnehagen. Vi bør nå alle med et basistilbud. Men vi må øke kvaliteten og få inn lærere med pedagogisk kompetanse, sier han.
Fra barnehagen skal barna inn på en sterkt utvidet grunnskole. SV har allerede varslet at partiet vil gjøre heldagsskolen til den neste store utdanningsreformen i Norge.
Alle småbarnsforeldre vet hvor vanskelig det kan være å få satt seg ned i sofaen sammen en kveld. Heldagsskolen gir familiene mer tid til hverandre.
– Samfunnet vårt er overmodent for heldagsskole. De fleste voksne er i dag på jobb i sju-åtte timer, og i barnehage og gjennom SFO har vi allerede akseptert store deler av den tenkingen som ligger bak heldagsskolen; å få et mer helhetlig skoletilbud.
Utvidelsen skal ikke ligge i mer teori, men at kultur og fysisk fostring får større plass i skolelivet.
– Det handler om å flytte en del aktiviteter barn i dag uansett gjør på kveldstid inn i skoletida. Kultur og idrett, men også ordninger med leksehjelp, sier han.
Solhjell, som selv er småbarnspappa, mener heldagsskolen vil gjøre familielivet til mange en hel del enklere.
– Ikke minst er det veldig god familiepolitikk, som kan bidra til å øke arbeidsdeltakelsen. Alle småbarnsforeldre vet hvor vanskelig det kan være å få satt seg ned i sofaen sammen en kveld. Heldagsskolen gir familiene mer tid til hverandre, sier han.