Styrk demokratiet!

klimastreik Titusener demonstrerer for konkrete klimakrav, men lite skjer. Tenk om vi kunne fått historiens kanskje første klimafolkeavstemning, skriver artikkelforfatterne. Her fra skolestreik for klima i Oslo i 2018. Foto: Natur og Ungdom

Sosialisme handler om å gi vanlige folk mer innflytelse over samfunnet. Her er fem forslag til hvordan.

Det er sosialisters jobb å utvide demokratiet
Forskjellene i makt og rikdom øker i Norge. Det betyr at de på toppen får stadig mer makt på bekostning av vanlige folk. Valgdeltakelse og partideltakelse synker. Følelsen av avmakt og avstand til politikerne øker. Sosialisme handler om å få til det motsatte, nemlig å gi vanlige folk mer innflytelse over samfunnet.

Folkelig organisering nedenfra er nødvendig både når en skal få gjennomslag parlamentarisk og når en skal bygge en bevegelse for systemforandring. Uten mobilisering av fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinnebevegelse, fredsbevegelse og resten av den aktivistiske venstresiden, vil en aldri klare å flytte det politiske landskapet og tankekrigen til venstre.

Følelsen av avmakt og avstand til politikerne øker.

Det er ikke mulig å vedta sosialisme på Stortinget, men vi kan flytte makten nærmere folk. Tiden er inne for akkurat det. Her er fem grep vi kan og vil gjøre fra Stortingets talerstol, som vil gi mer folkemakt og mindre pengemakt.

  1. Gjøre demokratiet mer deltakende.

I dag er det kun 169 folkevalgte som kan sørge for at en sak blir behandlet i Stortinget. Det er en for eksklusiv klubb. Demokratiet kan ikke bare være å legge en stemmeseddel i en boks hvert fjerde år. Selv om det norske demokratiet står sterkt, har valgdeltakelsen i stortingsvalg sunket fra 85,4 prosent i toppåret 1965 til 78,2 prosent i 2017. Samtidig har andelen medlemmer i partier gått ned de siste 20 årene. Vi ser det samme i mange vestlige land, hvor også den målte tilliten til politiske institusjoner går ned over tid.

Svaret må være å gi folk mer direkte innflytelse. Avmakt må møtes med at folk får mer makt. Avstanden til politikken må kortes ned med nye veier til innflytelse for alle. Et mer deltakende demokrati. Vi kan starte med å gi folk muligheten til å uttrykke flertallets syn når det faktisk gjelder. Det vil SV gjøre på to måter.

Svaret må være å gi folk mer direkte innflytelse.

Den første måten er folkeforslag. Alle med stemmerett skal kunne foreslå saker til Stortinget, akkurat som ved innbyggerforslag til kommunestyrer og fylkesting. Hvis et forslag får støtte av en prosent av alle med stemmerett så må Stortinget behandle saken. Folk vil få en direkte vei inn på Stortingets dagsorden. 

Den andre måten er gjennom å gi folket muligheten til å si sin mening gjennom folkeavstemninger. Det kan ikke bare være opp til politikerne å be inn folket når vi synes det passer seg. Folk må selv få avgjøre hva det skal reises folkeavstemning om.

Med vårt forslag skal alle med stemmerett kunne foreslå en sak, og hvis den får nok underskrifter, så blir det folkeavstemning. Resultatet må Stortinget behandle. Folkeavstemningen vil ikke være bindende – men det vil være et tydelig signal som politikerne må forholde seg til. Vi inviterer til en diskusjon om hvor mange som må skrive under for å utløse folkeavstemning.

Folk må selv få avgjøre hva det skal reises folkeavstemning om.

Hva kunne vært annerledes hvis det var sånn? Tenk bare på mer midlertidighet i arbeidslivet, som høyreregjeringen trumfet igjennom. Tenk på regjeringens jernbanereform og EUs jernbanepakke.

Eller tenk på klimastreikerne. Titusener demonstrerer for konkrete klimakrav, men lite skjer. Tenk om vi kunne fått historiens kanskje første klimafolkeavstemning. Dette er bare noen saker som blir kjørt igjennom mot stor motstand fra folk og store bevegelser hvor folkeavstemning kunne spilt en viktig rolle. 

  1. Styrke demokratiet på arbeidsplassen

Som sosialister vil vi utvide demokratiet på arbeidsplassene våre og i økonomien ellers. Vi kan fra Stortinget endre rammene sånn at arbeidstakerne får mer innflytelse på jobb. Det åpenbare er å styrke kravene til ansattes representasjon i styrer, men SV vil også gå lengre.

Det finnes allerede i dag en rekke bedrifter både i Norge og verden som er eid og styrt av de ansatte selv. For eksempel den norske IT-bedriften Kantega. I stedet for å være underlagt eiernes makt bestemte de seg for å styre og eie bedriften demokratisk i fellesskap.

Slike eksempler kan vi få langt flere av hvis vi legger til rette for det. SV vil at staten skal utvikle gode tilskuddsordninger og låne- og garantiordninger sånn at flere kan gjøre som Kantega. I tillegg vil vi gi de ansatte forkjøpsrett og statlige lån dersom eierne vil flagge ut lønnsomme bedrifter.

Vi kan fra Stortinget endre rammene sånn at arbeidstakerne får mer innflytelse på jobb.

Disse grepene kan gi arbeidsfolk verktøyene til å ta makt over egne arbeidsplasser. En oppblomstring av arbeiderstyrte bedrifter. Det vil ikke skape et sosialistisk samfunn i seg selv, men hver eneste bedrift vil fungere som et eksempel på at det finnes andre måter å organisere samfunnet på enn den kapitalistiske. Det viser at er mulig, og gi en smakebit på hvordan et sosialistisk samfunn kan fungere.

På 80-tallet sto Sosialdemokratene og fagbevegelsen på barrikadene for lønnstakerfond. Dette er en idé som bør gjenopplives. For arbeiderne har en større rolle i verdiskapningen enn det de får tilbake. Etableringen av et lønnstakerfond er et viktig virkemiddel for å veie opp for dette misforholdet.

Dette løftet også Corbyns Labour med forslaget om at alle foretak over 250 ansatte skal pålegges å sette av minst én prosent av overskuddet hvert år i et fond for ansatte. Labours modell la opp til at fondet administreres kollektivt og med begrensninger på kjøp og salg av fondseiendeler. Ansatte skulle få både stemmerett i bedriften og en plass i styret. Som deleiere i fondet skulle de ansatte få utbetalt opp til 500 pund hvert år.

Dette er en spennende modell, og vi mener tiden er moden for et lignende forslag i Norge. På den måten lages systemer for demokratisering.

  1. Sterkere fagbevegelse

En av de sterkeste pådriverne for et demokratisk samfunn har vært, og er, fagbevegelsen. Kun hver fjerde ungdom mellom 16 og 26 år som er i arbeid er fagorganisert. For samfunnet for øvrig er under halvparten av norske arbeidstakere medlem i en fagforening. Ikke siden 1950-tallet har andelen vært så lav som nå. Det er urovekkende.

I dag går de fleste tretten år på skolen, men lærer ikke noe om lovverket som skal beskytte oss de neste femti årene i arbeidslivet.

Da må vi starte i skolen. I dag går de fleste tretten år på skolen, men lærer ikke noe om lovverket som skal beskytte oss de neste femti årene i arbeidslivet. Ei heller om hvordan vi organiserer arbeidslivet sånn at du som arbeidstaker ikke står alene i møte med sjefen. Ei heller om fagbevegelsens historie.

Unge må sikres opplæring i, og forståelse for, hvordan arbeidslivet har utviklet seg og at det er en fundamental motsetning mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Unge må få lære om rettighetene sine, og hva det vil si å fagorganisere seg.

Fagforeningsfradraget har stått stille på 3.850 kroner siden regjeringsskiftet i 2013. Dermed har fradraget reelt sett falt i verdi siden den gang. Fradraget skulle i dag ha vært på over 4.500 kroner dersom det hadde vært hevet i takt med priser og lønninger.

Et viktig grep for å styrke fagbevegelsen er å gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent. Da viser vi som samfunn at det å være fagorganisert er viktig og en forutsetning for et samfunn med små forskjeller.

Unge må få lære om rettighetene sine, og hva det vil si å fagorganisere seg.

En sterk og politisk fagbevegelse trenger også partier som vil lytte til arbeidsfolk. Derfor må fagbevegelsen involveres i politiske prosesser, de må agere mot og for politiske forslag og sammen med de folkevalgte jobbe systematisk for våre felles mål.

I tillegg må fagbevegelsen få tilbake den kollektive søksmålsretten ved mistanke om ulovlig innleid arbeidskraft som regjeringen fjernet med en gang de kom til makten. Det å sørge for at fagbevegelsen kan gå inn som part og konstatere ulovlig innleie gjør det lettere å reise søksmål med krav om fast ansettelse eller erstatning for arbeidstakere som har vært ulovlig innleid. 

  1. La demokratiet gjelde flere – senk stemmerettsalderen

Det å utvide demokratiet har ofte vært en kontroversiell avgjørelse. Sist gang demokratiet ble utvidet var i 1979, da 18-åringer fikk stemmerett. Nå er det gjennomført flere prosjekter med stemmerett for 16-åringer og resultatene er gode. Alle spådommene er gjort til skamme, om at ungdom ikke bryr seg, ikke er reflekterte, og at de ikke skjønner demokrati.

I lokalvalget i 2011 og i 2015 fikk 16-åringer i 20 norske kommuner stemme som ledd i en prøveordning, men regjeringen valgte å skrote ordningen. Evalueringene viser at ungdom stemmer, og at valgdeltakelsen til og med er høyere enn hos den alminnelige befolkningen noen steder.

Det er ikke rart at valglovutvalget gikk inn for 16-årig stemmerett ved lokalvalg.

I tillegg kumulerer de unge inn andre unge folk inn i kommunestyrene i Norge. Og er det en gruppe som er kraftig underrepresentert rundt om i lokalsamfunnene, så er det ungdom. Det er derfor ikke rart at valglovutvalget gikk inn for 16-årig stemmerett ved lokalvalg.

Det er nå 14 år siden Østerrike senket den nasjonale stemmerettsalderen til 16 år. Nå bør også vi ta en lederrolle i Europa på å utvide demokratiet.

  1. Kutt politikerprivilegiene

Det skal være kort avstand mellom folkevalgte og vanlige folk. Da er det et problem at stortingspolitikere tjener mer enn 95 prosent av innbyggerne i Norge. Når forskjellene øker i samfunnet som de gjør nå, er det alvorlig om politikerne er med på å dra ifra.

Det skal ikke være sånn at politikerne blir en lønnsledende overklasse. En slik økonomisk godtgjørelse som dagens stortingspolitikere mottar, skaper en distanse mellom de folkevalgte og livet til de folkene de skal representere.

Når forskjellene øker i samfunnet som de gjør nå, er det alvorlig om politikerne er med på å dra ifra.

SV har foreslått mange ulike modeller for hvordan vi kan kutte i lønningene til stortingspolitikerne. Senest tidligere i år med forslaget om et nytt prinsipp som gjør at politikerne kommer mer i takt med vanlige folk. Forslaget vil sikre at de folkevalgte ikke skal være innenfor de 10 prosent best betalte i landet og at lønningene reguleres med det samme kronebeløpet som en gjennomsnittlig arbeidstaker får.

Folkevalgte må ta innover seg den store tilliten de er avhengig av, og da kan man ikke bevilge seg millionlønninger samtidig som de 30 prosentene med lavest lønn hadde lønnsnedgang fra 2013 til 2018.

Det skal ha noe å si å stemme inn sosialister på stortinget
Sosialister skal ikke være som andre representanter på stortinget. Det skal ha noe å si å stemme på representanter med hjertet på venstresiden. Derfor skal man være bevisst på den makten man forvalter som folkevalgt og arbeide for å flytte makten i samfunnet.

I dag vokser forskjellene i makt og rikdom. Som sosialist er det jobben din å sørge for at de forskjellene minker og at man bidrar til kampen for et annet samfunn.