Vi står overfor en dobbel krise for klodens klima og norsk økonomi. Hvordan den skal håndteres må inn i valgkampen.
Author: Jonas Algers
Den industripolitiske debatten har handlet om aktivitet og passivitet, plan og marked. Framover vil debatten måtte handle om hvordan og for hvem.
Hvis venstresiden vil vise vei ut av klimakrisen, må vi utvikle en politikk som forholder seg til den reelt eksisterende kapitalismen.
Klimakrisen krever at venstresiden organiserer seg som en kraftfull politisk bevegelse og begynner å planlegge for rask og dyp omstilling av norsk industristruktur.
Det trengs store investeringer i de sektorene som skaper arbeid og verdiskaping. Norge trenger en revidert handlingsregel.
Regjeringens perspektivmelding vil at uføre og syke skal jobbe mer, men har ingen plan for norsk industri.
Så mye mer kunne fått plass i regjeringens klimaplan.
Teknologien i seg selv vil ikke redde oss. Men å si nei til klimateknologien er å undervurdere klimakrisa.
Høyresidens konkurranse- og privatiseringsiver gjør offentlig sektor til en melkeku for privat sektor.
Milliarder i skattekutt for oljeindustrien uten tilstrekkelige motkrav om grønn omstilling skaper ikke den grønne industriutviklingen vi nå trenger.
Mens Kina har en grønn eksportstrategi, har Norge en grønn importstrategi.
Verden er i kaos, økonomien i fritt fall og skolene stengt. Hva er det som foregår?
For å bli bedre rustet i fremtiden trenger vi offentlig utvikling og produksjon av legemidler.
Høyresidas selvtilstrekkelige individ er rammet av covid-19 og har brått fått mersmak på fellesløsninger.
Norsk økonomi kjennetegnes av demokrati og likhet. Å la det uthules av skatteflukt og skattekutt for de superrike er en dårlig idé.