En ekstraordinær situasjon som klimakrisen kan ikke håndteres med ordinære budsjetter.

Nåværende handlingsregel ble konstruert for å håndtere 90-årenes oljeboom. Nå trengs en revidert handlingsregel, som kan håndtere vår tids store utfordring for Norge: Det grønne industriskiftet vekk fra en altfor oljeavhengig økonomi.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen skrev nylig i Klassekampen (29.3) at handlingsregelen som har satt rammene for statens budsjett i 20 år er særlig viktig for venstresiden i norsk politikk. Dette fordi venstresiden er mest opptatt av fellesløsningene og derfor må være «opptatt av at vi skal klare å betale for dem også i framtiden».

Schjøtt-Pedersen har rett i at venstresiden må ha en plan for framtidas velferd, men tar feil i at det løses med nåværende handlingsregel.

På 90-tallet mente sosialdemokrater i hele Europa, slik Schjøtt-Pedersen skriver, at økonomien hverken tålte ekspansive statsbudsjetter finansiert av lån (i Norges tilfelle, penger fra oljefondet) eller skatteøkninger. Resultatet har vært svak økonomisk utvikling og en velferd i forfall.

I dag er tonen annerledes: offentlige investeringer finansiert av lån og økte skatter er blitt en sentral del av politikken både til høyre og til venstre. I USA behandles nå flere investeringsprogram i grønn industri, infrastruktur og velferd på 3000 milliarder dollar. Dette i tillegg til de 1900 milliarder dollar som er satt av for å ta økonomien ut av korona-depresjonen. Det gjøres fordi offentlige strategiske investeringer ikke er «penger som er brukt» og «borte» slik Schjøtt-Pedersen skriver. De er nødvendige såkorn for å sikre framtidas økonomi som skal finansiere framtidas velferd.

Derfor trenger Norge i dag offentlige investeringer som kan bygge opp en langsiktig bærekraftig økonomi, i stedet for offentlig sparing. Når gården skal gå i arv til neste generasjon er det uklokt å la traktoren rustne og dyrene sulte, for å spare mest mulig penger i banken.

Det er talende at Oljefondets første investering i fornybar infrastruktur er 13,9 milliarder i en havvindpark i Nederland utviklet og operert av danske Ørsted.

Handlingsregelen holder ikke bare de petroleumsrelaterte inntektene utenom det oljekorrigerte underskuddet men også utgiftene, en fordel andre sektorer i Norge ikke har. Planen for 2020 før korona var derfor at staten ville investere 28 milliarder i petroleum. Med dagens petroleumsorienterte handlingsregel blir Norge ytterligere spesialisert i produksjon av petroleum, samtidig som verden stiller om til fornybart. Det er talende at Oljefondets første investering i fornybar infrastruktur er 13,9 milliarder i en havvindpark i Nederland utviklet og operert av danske Ørsted. Det danske majoritetsstatseide Ørsted har blitt verdensledende på havvind på grunn av aktiv dansk grønn industripolitikk.

Det trengs store investeringer i de sektorene som skaper arbeid og verdiskaping i lang tid framover. Investeringene på norsk sokkel vil ifølge SSB falle mellom 50 og 100 milliarder på årsbasis fram til 2032 hvilket skaper behov for store investeringer i en ny retning for norsk økonomi. Heldigvis har Norge store muligheter innenfor markeder som vil vokse kraftig i de neste årtier når verden omstiller seg. Dette er fremst flytende havvind, grønn skipsfart, batterier, solenergi, karbonfangst og lagring, og hydrogen. Desse sektorene trenger investeringer i innovasjon, grønne offentlige innkjøp, støtteordninger, strategisk planlegging og eksportsatsinger. Jo større produksjon, desto lavere kostnad, raskere industriutvikling og bedre omstilling.

Jeg er enig med Schjøtt-Pedersen i at det er en risiko for inflasjon hvis staten kraftig øker sine utgifter uten andre tiltak. Hvis leverandørindustrien får større ordre fra havvindssektoren uten en reduksjon i ordre fra petroleumssektoren er det sannsynlig at prisene vil øke. Derfor må en innfasing av den grønne motoren i norsk økonomi gå hånd i hånd med en utfasing av den fossile. Dessuten er det viktig å redusere de aller rikestes kjøpekraft og kontroll over økonomien med økt skatt for de rike.

Innfasing av den grønne motoren i norsk økonomi gå hånd i hånd med en utfasing av den fossile.

Den nåværende handlingsregelen er ikke utformet for dagens utfordringer i økonomien. Derfor må vi håpe at et nytt flertall på Stortinget kan utforme en revidert handlingsregel som er tilpasset vår tids store utfordring: Å lykkes med et grønt skifte som sikrer Norge en fortsatt innovativ industri, en bærekraftig eksportøkonomi og et solid grunnlag for felles velferd, også i framtida.