Alle skal med!

I april 2018 åpnet prosjektet Møller Medvind dørene for unge under 30 som står utenfor arbeidslivet og er registrert hos NAV. Målet er ikke rent sosialpolitisk, men å gi flest mulig unge fast ansettelse i det som skal bli lønnsomme arbeidsplasser (foto: Møller Medvind).

Får vi flere unge inn i arbeid og flere eldre til å stå lenger?

Det er ikke uten grunn at skarpe hoder pønsker på disse to utfordringene, i Sysselsettingsutvalget til regjeringen og i Siv Jensens arbeid med den neste Perspektivmeldingen.

Sysselsettingen blant unge menn under 25 har det siste tiåret falt dramatisk, fra 72 til 64,5 prosent. Blant seniorene, vil flere og flere få problemer med å stå lenge nok i arbeid til å få en levelig pensjon, etter hvert som «levealdersjusteringen» tvinger fram høyere pensjonsalder. Bekymrede makthavere diskuterer disse to gruppene hver for seg. Hvorfor ikke sette dem i sammenheng? Manifest Tankesmie tar til orde for en vinn-vinn-reform for arbeidslivet, der seniorene hjelper juniorene, som hjelper seniorene.

Junioren er under 30 år, mangler formelle utdanningspapirer og yrkeserfaring og er registrert hos NAV. Han eller hun får jobb, en mentor, og muligheten til å tilegne seg ferdigheter og selvtillit som kreves for å klare seg videre i yrkeslivet.

I stedet for å kaste inn håndkleet og gå av med lusepensjon, får den slitne senioren bruke sin erfaring til å gi juniorene en nødvendig håndsrekning inn i arbeidslivet. 60-åringen som sliter med å holde ut som fulltidsansatt «i førstelinja», enten det er på gølvet i verkstedet eller på gulvet i barnehagen, får utnytte sin kompetanse i verdifullt arbeid noen år ut over det som ellers ville blitt avgangsalderen.

For hver junior som får 40 år i et lavlønnsyrke i stedet for varig uførhet, styrkes samfunnsøkonomien med i gjennomsnitt over 13 millioner kroner, ifølge Manifests beregninger. Får du tusen slike unge inn i arbeid i løpet av noen år, har du over 10 milliarder i gevinst bare der.

I april 2018 åpnet prosjektet Møller Medvind dørene for unge under 30 som står utenfor arbeidslivet og er registrert hos NAV. De jobber med å klargjøre brukte biler for salg gjennom Møller Bil. De kan rettledes blant annet av veteraner med lang fartstid som gjør «mentortjeneste». Målet er ikke rent sosialpolitisk, men å gi flest mulig unge fast ansettelse i det som skal bli lønnsomme arbeidsplasser.

– Å få gå inn i mentorrollen har nok bidratt til at jeg faktisk kan stå lenger i jobb enn det jeg hadde tenkt, sier en av mentorene.

Mens Møller Medvind fanger opp unge som kan «falle utenfor», er Trondheim Kommunes «Senior-Junior»-prosjekt rettet mot nyutdanna helsefagarbeidere. Resultatene antyder den seniorpolitiske gevinsten ved en vinn-vinn-reform: Å få gå inn i mentorrollen, forteller en av seniorene i prosjektet, «har nok bidratt til at jeg faktisk kan stå lenger i jobb enn det jeg hadde tenkt».

Ekspertgruppen til regjeringens Sysselsettingsutvalg utforsket aldri det åpenbare potensialet i å kople seniorene med juniorene i sin rapport. Det kan ha sammenheng med at ideen bak vinn-vinn-reformen legger like mye vekt på reell kompetanse som på formell utdannelse. Tendensen blant de høyt utdannede som ofte settes til å utrede slike spørsmål, er å tenke «utdanning, utdanning, utdanning» som svar på de fleste spørsmål (og «kutt i ytelser» som svar på de øvrige).

Vinn-vinn-reformen bygger i stedet på viljen, som fins hos de fleste, til å gjøre nytte for seg. Samtidig anerkjenner den at arbeid, ikke bare skolegang, kan være en farbar vei inn i arbeidslivet.

Dette kan møte motstand innen «lærerpartier» på den radikale venstresida, hvor mange tenker at det er tryggest at offentlig ansatte pedagoger passer på ungdommen lengst mulig, så ikke bedriftene får «utnytte» dem. Det er sant at noen bedrifter kan «misbruke» lønnstilskudd. Men det er også sant at senioren som tar imot en arbeidsorientert, altså skoletrøtt, ungdom ute i verkstedet, kan være et mer relevant forbilde enn noen lærer den unge noen gang har hatt.

Vinn-vinn-reformen anerkjenner at arbeid, ikke bare skolegang, kan være en farbar vei inn i arbeidslivet.

Forslaget kan også møte relevante innvendinger fra LO. Der er refleksen å være skeptisk til det meste som kan tenkes å undergrave fagbrevet. Men fagopplæringen fungerer bare for en begrenset andel av arbeiderungdommen. LO kan ikke la alle andre seile sin egen sjø. Det vil være å overlate et viktig politisk initiativ til høyresida.
Alle skal med, og det haster. Statistikken over «unge som faller utenfor» er såpass urovekkende at det rødgrønne laget må utvikle nye løsninger som kan styrke både sysselsetting og ordna arbeidsforhold. Hvis ikke, vil vi snart få se tallene bli utnyttet av andre politiske krefter med ganske andre mål.

 


Les mer:

Manifest notat 4/2019: «Vinn-vinn-reform for arbeidslivet».