Martina Serra har nettopp våknet og kravlet ut av teltet sitt. Hun er 22 år gammel og student, og de siste dagene har hun bodd midt i Gran Via, en av Barcelonas mest trafikkerte veier. Gran Via går langs Plaça de la Universitat, som har vært fylt opp av grønne, blå og grå telt siden onsdag forrige uke.
– Det her er en studentbevegelse, vi forsvarer vår generasjon. Vi protesterer mot den statlige undertrykkelsen vi har sett de siste årene, særlig den vi har opplevd selv, sier hun.
Teltleiren kaller seg Generasjon 14O etter 14. oktober i år, som var dagen da ni katalanske politikere og aktivister ble dømt til mellom ni og 13 års fengsel for å ha organisert folkeavstemning om løsrivelse fra Spania. Dommene utløste store demonstrasjoner og aksjoner over hele Catalonia, med påfølgende politivold mot demonstrantene. Over 600 har blitt såret i sammenstøt med politiet de siste ukene, og nesten 200 har blitt arrestert.
– Det er ikke bare folk som er for katalansk uavhengighet som er her, sier Martina Serra.
– Det er også folk som protesterer mot brutalitet fra politiet og kriminalisering av demonstrasjoner, og for sosiale rettigheter.
Hvor lenge leiren kommer til å stå, er det ingen som vet. Men på plakatene som er satt opp utenfor teltene, står det skrevet «Spania: Sitt ned og snakk». Det er en klar oppfordring til regjeringen i Madrid, uansett hvem som vinner valget på søndag.
Ekko fra de indignerte
Teltleiren ligger bare noen minutter unna Plaça Catalunya, som ble okkupert i kjølvannet av finanskrisen for åtte år siden, som et motsvar til kuttpolitikk og korrupsjon. Demonstrantene som nå har slått leir i sentrum av Barcelona gir inntrykk av å være et ekko av det som da ble kalt 15. mai-bevegelsen – De indignerte. Selv om de fleste av aktivistene er for unge til å ha deltatt i okkupasjonen i 2011, organiserer de seg med mange av de samme metodene: Store allmøter i ring på plassen, som ikke er over før alle er enige, og forskjellige arbeidsgrupper som tar seg av matlaging, helsehjelp og informasjonsspredning under okkupasjonen. Teltleiren har eget trådløst nett og egne speidere som skal følge med på politiets siste bevegelser.
– Det minner litt om hva som skjedde under 15M-bevegelsen. Men jeg var ikke med da, jeg bare hørte om den, sier Martina Serra og legger til at det ikke er noen politiske partier som står bak leiren, men at den er helt og holdent selvstyrt.
– Det vi ser nå, er folk som ikke har vært involvert i politikk tidligere, som tar til gatene. De kommer hit og begynner å organisere seg. Det er fordi vi er lei av å se at alt går i feil retning, sier hun.
Høyresving fra venstre
Denne uken skulle to partier holde valgkampmøter på Plaça de la Universitat i Barcelona, det konservative Partido Popular og det høyreekstreme Vox, men begge måtte finne seg andre steder i byen. De to partiene har styrket seg på meningsmålingene de siste ukene, og Partido Popular ser ut til å grave seg opp fra valgnederlaget i april – det dårligste i partiets historie. Vox har også mulighet til å bli Spanias tredje største parti, det nyfascistiske partiet kniver om posisjonen med venstrepartiet Podemos.
Vi har gjort mye feil, og konfliktene i ledelsen burde vi vært foruten.
– Pablo Iglesias, Podemos
Om nåværende statsminister og leder for Partido Socialista, Pedro Sánchez, hadde kalkulert med en slik utvikling da han lyste ut nyvalg etter halvhjertede forhandlinger med Podemos i sommer, er vanskelig å si.
Han har i hvert fall ikke hatt problemer med å innrette seg etter den nye politiske virkeligheten. I partilederdebatten denne uken fridde han til sentrum- og høyrevelgere ved å legge seg på en kompromissløs linje overfor Catalonia.
I debatten argumenterte han for å gjøre uoffisielle folkeavstemninger ulovlige, hente den tidligere katalanske presidenten Carles Puigdemont – som for tiden befinner seg i Belgia – til Madrid for rettsforfølgelse, og endre medieloven slik at TV-stasjoner som TV3 i Catalonia ikke «kan brukes sekterisk av separatister». Der Pedro Sánchez tidligere har kalt Catalonia en nasjon, og Spania en nasjon av nasjoner, har han nå inntatt en hardere posisjon overfor separatistene for å tekkes potensielle samarbeidspartnere på den blå siden. Da han også annonserte Nadia Calviño – tidligere budsjettdirektør i Europa-kommisjonen og representant for høyrefløyen i Partido Socialista – som ansvarlig for økonomi i en potensiell regjering, virket hamskiftet komplett.
Sentrumsimplosjon
Koalisjonen Sánchez gikk til valg på i april, bestående av Podemos og med støtte fra regionale partier i Catalonia og Baskerland, synes forkastet. Sánchez distanserer seg fra Podemos ettersom venstrepartiet er det eneste av de store nasjonale partiene som åpner for en offisiell folkeavstemning om katalansk løsrivelse. Den siste tiden har det blitt tydeligere at Pedro Sánchez vil gå inn for en avtale med sin tidligere konservative erkefiende, Partido Popular. Ettersom Ciudadanos, sentrum-høyrepartiet som Sánchez tidligere har flørtet med, ligger an til å gjøre det dårligst av alle de fem store partiene, ser det ut til at lederen heller vil satse på en mindretallsregjering med støtte fra Partido Popular enn å gå i nye forhandlinger med Podemos. På veien dit vil han raske med seg velgerne Ciudadanos har mistet. Om det blir virkelighet, er det en sentrumskoalisjon Spania aldri har sett før. En sentrumskoalisjon som dytter en løsning på den fastlåste situasjonen i Catalonia enda lenger unna rekkevidde.
Husker dere da vi dro på ferie hvert år og stemte hvert fjerde, i stedet for omvendt?
Splittelse og mobilisering
– En stemme til Sánchez er en stemme til høyresiden! Ropte lederen i Podemos, Pablo Iglesias, under valgmøtet i Barcelonas nabolag Sants onsdag denne uken. Partiet har vært gjennom en rekke tumulter etter at utbryteren fra partiledelsen, Íñigo Errejón, presenterte sitt eget parti på nasjonalt nivå i september. Más País – «mer land» springer ut av byrådskoalisjonen Más Madrid og orienterer seg nærmere sentrum og Partido Socialista enn Podemos. Errejón har hatt som mål å løse opp i den fastlåste politiske situasjonen i Spania, men hvor vidt partiet hans kan myke opp noe som helst med rundt fire prosent av stemmene, som er det det ligger an til å få, er usikkert. Ifølge de siste meningsmålingene ligger Podemos an til å få rundt 12 prosent, to prosentpoeng lavere enn i april. I Barcelona trenger ikke Iglesias å frykte konkurranse fra Más País. Errejón har slitt med å i det hele tatt finne en regional talsperson for partiet i Catalonia.
– Vi har gjort mye feil, og konfliktene i ledelsen burde vi vært foruten, sa Iglesias, som ikke har snakket med Errejón siden partiet hans ble presentert i september.
– Men vi har ikke gått tilbake på kravene våre, eller endret retning. Vi håper vi blir store nok til at Sánchez må forhandle med oss igjen. For vi er her for å regjere!
Vil du ha dialog? Stem på dialog!
Valgmøtet ble holdt i nabolagssenteret Cotxeres, og om lag tusen personer møtte opp for å høre Iglesias og Barcelonas borgermester, Ada Colau, snakke. Slagordet til En Comú Podem, Podemos i Catalonia, har vært «Vil du ha dialog? Stem på dialog». Colau har deltatt i Podemos’ kampanje nasjonalt, både i Madrid og Sevilla. Hun har tidligere uttrykt at hun er for retten til å stemme om katalansk løsrivelse, men at hun i så fall vil stemme for at Catalonia skal bli værende i Spania.
– Vi har fått nok av å høre om et fascistisk Spania som er umulig å forandre, sa hun på talerstolen i Barcelona og henviste til den katalanske løsrivelsesbevegelsens retorikk.
– For oss er det en reaksjonær diskurs. Vi har venner og allierte i hele landet, som vi vil fortsette å samarbeide med. Vi vil ikke la noen ødelegge solidariteten ved å splitte arbeidende folk i Spania og Catalonia, sa hun på valgmøtet.
Til urnene, igjen
«Husker dere da vi dro på ferie hvert år og stemte hvert fjerde, i stedet for omvendt?», skrev journalisten Hibai Arbide i frustrasjon på Twitter i september. Da nyvalget ble lyst ut for to måneder siden, var det det fjerde i Spania på fire år. Om det blir enklere å danne regjering denne gangen, er svært usikkert. Partido Socialista blir etter alle solemerker valgets vinner, med 27 prosent av stemmene ifølge meningsmålingene, kun ett prosentpoeng lavere enn i valget i april. Pedro Sánchez har langt på vei lykkes i å holde fram Podemos som de ansvarlige for at forhandlingene ikke førte fram, og unngått at det mislykkede forsøket har tæret på oppslutningen.
At Partido Socialista fikk gravd opp den tidligere diktatoren Francisco Franco fra hans hyllestmonument i De falnes dal utenfor Madrid kun tre uker før valget, har også gitt partiet en dytt framover når det gjelder å mobilisere sine tradisjonelle velgere. Utgravingen har vært en viktig symbolsak for partiet i nesten ti år. Seansen ble sendt minutt for minutt i det som må være et av landets mest makabre TV-sendinger. Både Sánchez og Santiago Abascal, lederen for høyreekstreme Vox, som var mot at Franco skulle flyttes, mobiliserte på utgravingen.
Teltleir i aksjon
Da det ble kjent at Vox skulle ha valgmøte på Plaça de la Universitat, begynte innbyggerne i teltleiren å bygge barrikader på hver side av plassen. Siden leiren ble satt opp forrige uke, har aktivistene deltatt i demonstrasjoner og aksjoner hver dag. De slo på kasseroller da den spanske kongen Felipe den sjette besøkte Barcelona, de har vært med på å prøve å stanse utkastelser av folk som ikke kan betale ned på leie eller lån, de har krevd løslatelse av de fengslede katalanske politikerne og aktivistene og de har attpåtil protestert mot kasinoer og bingosaler på grunn av måten de utnytter spilleavhengige på.
– Vi er en sosial bevegelse, som er bekymret for hvordan vi blir behandlet om vi demonstrerer eller protesterer, sier Pau Mateo, som er 19 år gammel og sitter i en campingstol utenfor teltet sitt. Han flyttet inn på plassen for to dager siden.
– Vi vil forandre den sosiale situasjonen, det er derfor vi er her.
Generasjon 14O har utarbeidet et manifest, som de sprer på sin kanal på den krypterte meldingstjenesten Telegram. Manifestet begynner slik: «Vi er en generasjon uten framtid. Vi er prekariatets generasjon. En generasjon som ikke har tilgang til et sted å bo, som lever i et system som truer hele planetens eksistens. Vi er generasjonen som har fått de mest grunnleggende sosiale og politiske rettigheter røvet fra oss».
De færreste av aktivistene har bestemt seg for hvor lenge de har tenkt å bli på Plaça de la Universitat, og teltleiren står på ubestemt tid. Foreløpig har det ikke blitt utstedt noen ordre om å rydde plassen, derimot har det blitt satt opp festivaldoer og søppelkasser til kildesortering.
– Jeg håper leiren vokser, og at det ikke stopper her, sier Mateo.