Regjeringens Produktivitetskommisjon skal «kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi». Finansminister Siv Jensen ønsker å bruke kommisjonens forslag til å «erstatte rødgrønn reformtørke med reformiver».

Hvordan den norske økonomien kan bli mer produktiv i framtiden, er utvilsomt et viktig tema. Historisk sett er det produktivitetsveksten som har gjort oss rikere som samfunn, enten det er på grunn av bedre maskiner, bruk av ny teknologi eller smartere arbeidsorganisering. Det er også produktivitetsvekst som vil bidra til å sikre det nødvendige økonomiske rommet for felles velferd også under den kommende eldrebølgen.

Delta på Manifest årskonferanse 2015: Folkets produktivitetskommisjon

Lavere veksttakt
Kommisjonen kommer tilsynelatende på rett tidspunkt. Mens den årlig produktivitetsveksten i norsk fastlandsøkonomi siden 1970 i gjennomsnitt har ligget over 2 prosent, har den de siste ti årene blitt omtrent halvert.

Som figuren viser, var veksten i tiåret 1993–2003 dobbelt så høy som påfølgende tiår.

Kilde: SSB

Disse tilsynelatende små tallene har store konsekvenser. Selv små årlige endringer i produktivitetsvekst utgjør på noen års sikt en markant forskjell for norsk økonomis effektivitet og bæreevne.

Internasjonal trend
Tidspunktet for oppbremsingen faller brukbart sammen med den rødgrønne regjeringsperioden, men dette er langt fra noe særnorsk fenomen. Dette har også Siv Jensen påpekt. Sentralbanksjef Øystein Olsen viste i sin årstale til fallende vekst siden begynnelsen av 2000-tallet også i USA, Japan og Europa.

Ser man nærmere på den norske statistikken, ser man også at den er sterkt preget av de dårlige årene rundt finanskrisa.

Ille i byggebransjen
Selv om de siste tallene for 2012 og 2013 viser tegn til bedring, er det likevel god grunn til å sette seg ned og finne både årsaker til problemene og muligheter for framgang. Det er nok neppe så enkelt som Finansavisen skal ha det til, at det er norske arbeideres «latskap» som ligger bak nedgangen.

Når antallet firma per byggeplass og antallet formenn som må overvåke arbeidet går opp, går produktiviteten ned.

LO peker bl.a. på at en medvirkende årsak til utviklingen er den bekymringsverdige trenden i byggebransjen, som også har fått økende betydning for norsk økonomi siden 2004. Innen bygg har man ikke bare sett en lavere vekst, men en regelrett nedgang i produktiviteten de siste tiårene.

Blant mulige årsaker peker LO på utstrakt bruk av innleid arbeidskraft, flere underentreprenører på byggeplassene og flere arbeidsinnvandrere. Når antallet firma per byggeplass og antallet formenn som må overvåke arbeidet går opp, går produktiviteten ned. Utskilling og anbudskonkurranser kan presse ned prisen per time, men når antall arbeidstimer går opp, kan oppsplittingen av arbeidsprosessene vise seg å være en dyr fornøyelse.

I Samfunnsnotat 1/2014 anbefaler LO kommisjonen å undersøke hvordan krisa i Europa og arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene har påvirket produktivitetsutviklingen.

Gammel vin på nye flasker?
Siv Jensen, på sin side, varsler at hun ønsker å «sette offentlig sektor på slankekur». Samtidig sier finansministeren at hun «starter med blanke ark.»

Det virker som det danske kommisjonsmedlem Peter Birch-Sørensen ønsker å trekke kommisjonen i en slik ideologibasert retning, i stedet for å legge fakta fra norsk arbeidsliv til grunn.

Det er grunn til å advare mot at denne kommisjonen blir brukt som påskudd for å lansere gamle kjepphester som privatisering. Privatisering har lite med produktivitetsvekst å gjøre, men handler desto mer om å åpne nye markeder for selskaper som ønsker sugerør i fellesskapets velferdskasse.

Det virker som det danske kommisjonsmedlem Peter Birch-Sørensen ønsker å trekke kommisjonen i en slik ideologibasert retning, i stedet for å legge fakta fra norsk arbeidsliv til grunn. «Grunnleggende tror vi på konkurranse som en viktig faktor for produktivitetsvekst», sier han til Klassekampen. Konkurranseutsetting av offentlige tjenester og privatisering står sentralt som virkemiddel i anbefalingene til den danske kommisjonen han har ledet.

Om denne kommisjonen vil tilføre mer enn gammel Høyre- og Frp-vin på nye flasker, gjenstår å se. At vi må vente på Jensens kommisjon, betyr ikke at fagbevegelsen og rødgrønne krefter bør vente med å ta fatt i problemstillingene, noe Audun Lysbakken også tar til orde for.

Samtidig er det verdt å minne om utgangspunktet: Norge ligger i verdenstoppen i produktivitet per timeverk. Det tyder på at sterke fellesløsninger i arbeidslivet fortsatt fungerer.