De siste ukene har nyheten om at Spania vil innføre borgerlønn sirkulert i norske og internasjonale medier. Dagens Næringsliv, The Independent, NRK og Forbes har meldt at den venstreorienterte regjeringen, bestående av PSOE og Unidas Podemos, tar ideen i bruk i møte med koronakrisen. Men det er ikke borgerlønn regjeringen er i ferd med å rulle ut. I hvert fall ikke om man definerer det som en universell, individuell inntekt uten betingelser fra statens side.

– Nei, for øyeblikket er ikke det borgerlønn det er snakk om. Det vi innfører nå, er en minimumsinntekt til dem som ikke er dekket av velferdsordningene fra før, sier Alberto Rodríguez, folkevalgt for Unidas Podemos i det spanske parlamentet og organisatorisk leder i partiet.

2,6 millioner spanjoler regnes for å leve i ekstrem fattigdom, altså at husholdningen samlet sett har 355 euro i månedlig inntekt eller mindre å rutte med. I koalisjonsavtalen mellom de to regjeringspartiene (sosialdemokratiske PSOE og sosialistiske Unidas Podemos), som ble undertegnet i januar, er det et eget punkt om en «generell mekanisme» som skal sikre inntekter til familier med liten eller ingen inntekt. Etter at koronaepidemien brøt ut, har arbeidet for å få denne mekanismen på plass fått hastefart.

– Det handler både om sosial rettferdighet, og å forhindre at økonomien stagnerer. Det er mulig å gjøre dette til en lang, byråkratisk prosess, men det kan vi ikke tillate. Folk er nødt til å kunne fylle kjøleskapene sine nå. Vi ser for oss at folk skal begynne å motta disse pengene i mai, sier Rodríguez.

Jo flere som dekkes, jo bedre
Det det er snakk om, er Ingreso Mínimo Vital, et system som skal dekke om lag en million familier. Inntekten vil bli gitt ut i fra forholdene i husholdningen: For eksempel om det bor barn der, i så fall hvor mange, og det samlede inntektsnivået. Akkurat hvem som vil motta inntekten og hvor høy den blir, holder de to regjeringspartiene nå på å bli enige om. Podemos har foreslått mellom 500 og 950 i euro i måneden.

– Vi vet ennå ikke den eksakte summen. Jeg kan ikke gå i dybden på det nå, fordi vi er midt oppe i forhandlingene. Men det er klart, fra vår side presser vi på for at de skal bli så høye som mulig, og at de skal gjelde så mange som mulig. Jo flere som dekkes, jo bedre.

Spanias likestillingsdepartement, som styres av Unidas Podemos, arbeider for at sexarbeidere og ofre for menneskehandel skal få tilgang til inntekten, også de som ikke har oppholdstillatelse – som er flesteparten.

– Det er mange som arbeider i den uformelle økonomien i Spania. På Kanariøynene der jeg kommer fra, er det snakk om 26 prosent. Nå kan de ikke gå ut av husene sine for å tjene penger i den uformelle økonomien, og de har derfor ingen inntekter. Vi er nødt til å sikre dem et livsgrunnlag, sier Rodríguez.

Folk er nødt til å kunne fylle kjøleskapene sine nå.

Borgerlønn som horisont
Regjeringen har anslått at tre av Spanias 47 millioner innbyggere vil motta minimumsinntekten. Det vil kunne følge med betingelser som at mottakeren går inn i et utdanningsløp, søker helsehjelp eller rusrehabilitering. Altså er det mest sannsynlig ikke snakk om en lønn uten forpliktelser. Tiltaket har likevel provosert opposisjonen på høyresiden, som kaller det en «paguita» – en liten lønn for å ikke gjøre noen ting. Regjeringen vil ta opp nye, offentlige lån for å innføre systemet, og det er motstand innad i regjeringen mot å øke statsgjelden. Særlig fra økonomiminister i PSOE, Nadia Calviño, som er tidligere budsjettdirektør i EU-kommisjonen. Sosial- og inkluderingsminister, José Luis Escrivá, har forsikret om at tiltaket er i tråd med tidligere finansieringsplaner, og vil være kompatibelt med Spanias gjeldsforpliktelser overfor EU. På tross av motstanden, tror Rodríguez minimumsinntekten kan legge grunnlag for utvidede ordninger i fremtiden.

– Krav om borgerlønn kommer fra mange forskjellige sider, fra paven til nyliberalistene til de sosiale bevegelsene på venstresiden. Jeg tror det er umulig å bremse denne debatten, den tvinger seg fram i takt med den teknologiske utviklingen.

Han forteller at de i Podemos ble sett på som gale da de begynte å snakke om borgerlønn etter grunnleggelsen av partiet i 2014, men at tonen har forandret seg hos mange, særlig etter at koronakrisen brøt ut.

– Jeg håper at vi kommer dit at vi kan garantere alle en inntekt som er mulige å leve av. At bare det å være et menneske er nok. For meg er det horisonten vi bør ha.

Stans i utkastelser, reduksjon i husleie
Koalisjonsregjeringen har også gjort det ulovlig å beordre husutkastelser under koronakrisen. Forbudet gjelder fram til seks måneder etter at unntakstilstanden er over. Det betyr at folk som ikke kan betale ned på lån, husleie eller som har okkupert en bolig, ikke kan kastes ut i løpet av denne perioden.

Etter 2008 ble Spania berømt for sine hundretusenvis av årlige utkastelser, nå forhindrer vi at det skjer

– Dette er et tiltak som er direkte motsatt av hva den spanske regjeringen satt i verk under den forrige krisen. Etter 2008 ble Spania berømt for sine hundretusenvis av årlige utkastelser, nå forhindrer vi at det skjer, sier Rodríguez.

Mens de som ble kastet ut under den forrige krisen mistet boligen fordi de ikke kunne betale ned på lånet, har de fleste utkastelsene de siste årene vært av folk som ikke kan betale husleie. Med en ny lov forplikter regjeringen de store huseierne til å ta ansvar for leietakere som sliter under koronakrisen. De som eier mer enn ti bygninger, må enten redusere husleien med 50 prosent i fire måneder, eller utsette betalingen for så å få den tilbake over de tre neste årene. Det i motsetning til politikken i Norge, der huseierne inviteres til dugnad, mens erfaringene så langt synes å være at de største gir minst.

– Det var strategien i Spania under finanskrisen, myndighetene lot det være opp til huseiernes godvilje. Den godviljen kom selvfølgelig ikke til uttrykk. Det var derfor vi ville få gjennom denne loven, for å markere at de store huseierne ikke har noe valg – de er nødt til å ta sin del av ansvaret. De kan ikke nekte og kaste ut dem som ikke kan betale.

Det er et viktig og dyptgripende tiltak, men det skjer i en kontekst der huseierne har stor makt.

Avhengig av organisering
Rodríguez understreker at den nye loven er avhengig av et organisert sivilsamfunn for å bli fulgt opp. Han er sikker på at huseierne ikke vil etterleve loven av seg selv, det må kreves av leietakerne.

– Jeg kunne sagt at det her er tiltak som vil snu maktforholdet opp ned, det er det ikke. Det er et viktig og dyptgripende tiltak, men det skjer i en kontekst der huseierne har stor makt.

Vi trenger at nabolagsorganisasjonene og leieboerforeningene er årvåkne og ser til at huseierne følger opp forpliktelsene sine, sier han, og legger til at det gjelder alle politikkområdene.

– Vi vil gå mye lenger enn det vi har gjort så langt. Men vi er nødt til å arbeide ut i fra den politiske tyngden vi har. Og vi trenger presset fra fagforeningene, den feministiske bevegelsen, leieboerforeningene og klimaaktivistene for å få gjennom politikken vår. Uten dem er det umulig å få gjennom mer progressive lover.