For noen uker siden forsøkte Aftenposten å gi en gjennomgang av hvordan vilkårene for flyktninger og asylsøkere skiller seg fra hverandre i Norge, Sverige og Danmark. Forskjellen som Aftenposten velger å fremheve (både i ingressen, tittel på fronten, og i diverse lenkinger til artikkelen i ettertid), er:

I Danmark får personer med innvilget asylsøknad 5945 kroner i måneden. I Norge er beløpet 15.011 kroner.

I detaljbeskrivelsen forklares det at:

[I Norge får han] 15.011 kroner i måneden mens han deltar i et toårig introduksjonsprogram med språkopplæring og arbeidstrening i kommunen der han bor. Etter dette gjelder NAVs vanlige støtteordninger.

[I Danmark får han] 5.945 kroner i måneden mens han deltar i et tre år langt introduksjonsprogram. (Beløpet ble nylig satt ned fra 10.849 kroner i måneden.

Nei, vi har ikke felles valuta i Skandinavia
Det som imidlertid ikke nevnes, er at det norske beløpet er oppgitt i norske kroner, mens det danske beløpet er i danske kroner, som er verdt 20-25% mer enn en norsk krone. (Denne praksisen gjelder for absolutt samtlige beløp som nevnes i artikkelen.) Omregnet til norske kroner med dagens kurs (slik at beløpene faktisk blir sammenlignbare) er den månedlige danske ytelsen på 7.316 kr.

Det som ikke nevnes, er at det norske beløpet er oppgitt i norske kroner, mens det danske beløpet er i danske kroner.

I originalartikkelen var det ikke nevnt ett eneste ord om at alle beløpene oppgis i lokal valuta. Det gikk over ett døgn før denne temmelig vesentlige opplysningen ble tilføyd – og da kun som én setning aller nederst i artikkelen, slik at du må jobbe deg forbi absolutt alle punktene som listes opp for å i det hele tatt oppdage dette.

Tilleggsordninger ikke medregnet
Aftenposten nevner heller ikke at den danske regjeringen har sendt på høring et forslag om at alle som kan dokumentere tilstrekkelige danskkunnskaper ved å bestå en språktest, automatisk vil motta et «dansktillegg» på 1.500 (danske) kroner i måneden. Flyktninger som lærer seg dansk vil dermed motta totalt 9.162 NOK per måned (mot 15.011 i Norge).

Og ettersom Aftenpostens beregninger tar utgangspunkt i en voksen, mannlig flyktning med familien i utlandet, nevnes det heller ikke at den danske månedlige ytelsen økes dersom man har forsørgeransvar for mindreårige – til 8.319 DKR per person for par, og 11.888 DKR (=14.629 NOK) for enslige forsørgere. Den norske introduksjonstønaden, derimot, har ikke noe forsørgertillegg – men blir redusert til 10.008 kroner i måneden for voksne flyktninger under 25 år.
(Norske flyktninger vil riktignok motta barnetrygd, mens man i Danmark ikke mottar dette før man har to års botid. Men forsørgertillegget gjør likevel at «gapet» mellom flyktninger i Norge og Danmark krymper ytterligere.)

Det er generelt ingen triviell oppgave å sammenligne velferdsordninger på tvers av land.

Og i tillegg nevnes det ingenting om de andre ytelsene som flyktninger i Danmark eventuelt vil kunne motta som supplement til integrationsydelsen – her listet opp av den danske Udlændingestyrelsen: «Nyankomne udlændinge og danske statsborgere på integrationsydelse kan modtage boligstøtte, nedsat daginstitutionsbetaling, særlig støtte mv. og behovsbestemte enkeltydelser både efter integrationsloven og lov om aktiv socialpolitik.»

Så har man selvsagt tilsvarende ordninger også i Norge, primært statlig og kommunal bostøtte (der et stort flertall av nyankomne flyktninger mottar førstnevnte) og økonomisk sosialhjelp (som gis til et mindretall av personer). Kort sagt: Det er generelt ingen triviell oppgave å sammenligne velferdsordninger på tvers av land, fordi selv landdeternaturligåsammenlignesegmed som regel vil operere med ulike definisjoner, kriterier og innretninger på sine ordninger, slik at man må gå ganske detaljert til verks for å faktisk oppnå et gyldig sammenligningsgrunnlag.

Det er liten tvil om at de nylige danske innstramningene reellt sett gjør at bosatte flyktninger mottar vesentlig mindre enn i Norge (en situasjon som forøvrig har blitt kritisert av blant annet dansk Røde Kors og Flygtningehjælpen, som advarer om at dette vil føre til fattigdom og sosiale problemer). Men Aftenpostens kontrastering av beløpene «5945 kroner i Danmark, 15.011 kroner i Norge» overdriver dette skillet betydelig. Ikke minst er det rimelig uforståelig at man bestemmer seg for å gjøre denne typen detaljert gjennomgang uten å regne om alle beløp til samme valuta (eller engang oppgi vekslingskursene).

Å kalle introduksjonsstønad for «lommepenger», er en mildt sagt villedende språkbruk.

Hvis man skal presentere ulike tallverdier som leseren skal kunne vurdere opp mot hverandre, burde det være en selvfølge at man regner den om til en felles størrelse, og ikke overlater til leseren å gjøre dette ved egen hoderegning.

De fleste vil selvsagt ha et omtrentlig begrep om verdien på danske kroner, slik at man får et veldig grovt overslag over hva slags beløp det handler om. Men når de ulike beløpene er i omlag samme størrelsesorden og veldig spesifikke, er vi nødt til å ha omregnede tall hvis vi kan få noe vettugt ut av dem. 940 av [noe], mot 270 av [noe annet], er ikke en sammenligning med nevneverdig informasjonsverdi.

Villedende annonsering
Det blir enda verre når disse to beløpene kontrasteres i lenking til artikkelen, slik at alle som leser budskapet, men bare blar videre, ikke har noen som helst mulighet til å oppfatte at det er snakk om ulike valutaer. Slik ble artikkelen presentert på nettforsiden:

​I tillegg til at det er klin hakke umulig for leseren å skjønne at «kroner» og «kroner» betyr to forskjellige ting i denne undertittelen, har man dessuten skåret bort opplysningen om at det er personer med innvilget asyl som mottar disse beløpene. Når front-tittelen til alt overmål har erstattet «flyktninger» med «asylsøkerne», er det naturlig å tolke det som at disse beløpene utbetales til personer på asylmottak. Det er alt annet enn intuitivt å skjønne at det er snakk om de som er innvilget opphold, når disse jo per definisjon ikke er asylsøkere.

Det utvidede lommepengebegrepet
Dagen etter ble artikkelen igjen trukket frem av Aftenposten, denne gangen som bakgrunnsfakta til en fersk artikkel om Siv Jensens skrekkscenario om worst case-flyktningstrømmer i 2016. Her blir leseren fortalt at:

Norge har vært mye rausere med «lommepenger» enn de to andre landene. Forskjellen mellom Danmark og Norge er ca 9000 kroner i måneden.

Det er alt annet enn intuitivt å skjønne at det er snakk om de som er innvilget opphold.

Å kalle introduksjonsstønad – som i utgangspunkt skal dekke absolutt alle utgifter til livsopphold, inklusive husleie, strøm, mat, avgifter, etc, etc – for «lommepenger», er en mildt sagt villedende språkbruk. Etter påpekning fra undertegnede ble da også artikkelen rettet, slik at det nå står at:

Norge har vært mye rausere med både økonomiske tilskudd og med «lommepenger» enn de to andre landene. Forskjellen mellom Danmark og Norge er ca 9000 kroner i måneden for økonomisk tilskudd ved innvilget asylsøknad, og 670 kroner for «lommepenger» ved fri kost i asylmottak.

Men fortsatt har selv Aftenpostens egne journalister ikke fått med seg at alle beløp er i lokal valuta, og opererer dermed med en differanse på «ca 9000 kroner» som er kategorisk uriktig, uansett hvilken definisjon av «kroner» man velger seg.

Ytelser etter innvilget opphold, apropos forholdene på asylmottak
Og så, en uke senere, ble artikkelen nok en gang lenket i en annen Aftenposten-artikkel, med følgeteksten «I Danmark får asylsøkerne 5945 kroner i måneden, i Norge er beløpet 15.011 kroner». Til alt overmål handlet selve artikkelen om Mazyar Keshvaris tirade mot de såkalt «utakknemlige» asylsøkerne som protesterte mot forholdene på asylmottak i Sarpsborg – slik at det blir ytterligere umulig å tolke tallene som annet enn informasjon vedrørende personer som ikke er innvilget opphold.

Etter ny påpekning ble også denne artikkelen endret, slik at det nå står at dette gjelder «personer med innvilget asylsøknad» (men fortsatt uten noen presisering om at beløpet oppgis i danske kroner). Hvilken direkte relevans dette gapet har for en artikkel som utelukkende omhandler de etter sigende «svært sjenerøse tilbudene» på norske asylmottak, forblir noe uklart. (Det kan forøvrig nevnes at ett av asylsøkernes klagepunkter var de ikke mottok noen lommepenger, ettersom de var blitt ‘sittende fast’ på et akuttmottak).

Tallenes kontekstløse enetale
Det er prisverdig at Aftenposten forsøker å bringe noen konkrete fakta til torgs, inklusive nøyaktige tall. Men det hjelper fint lite om tallet er nøyaktig, dersom verken journalistene eller leserne skjønner hva dette tallet faktisk viser, og istedenfor ilegger det diverse feilaktige tolkninger og definisjoner.

En lengre versjon av artikkelen er publisert på forfatterens blogg. Mediekritikk-spalten er støttet av Fritt Ord.

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.