Storbritannia har over 20 års erfaring med OPS i sykehussektoren. Høyre vil bygge sykehus på samme måte, gjennom at private finansforetak og entreprenører skal finansiere, etablere og eie de offentlige sykehusene. Så skal det offentlige betale leie til de kommersielle eierne gjennom kontraktsperioder som kan vare opptil et halvt århundre. For norsk helsevesen og dets pasienter, som for norske partier og deres velgere, bør de praktiske erfaringene med OPS i virkelighetens verden veie tungt.
Svekker helsevesenet
Allyson Pollock, professor i samfunnsmedisin ved Queen Mary, University of London, har gjennom mer enn 15 år publisert empirisk forskning på virkningene av Storbritannias storstilte OPS-eksperiment. Sammen med kollega David Price har hun samlet dokumentasjon på de britiske erfaringene med OPS i sykehussektoren i en rapport skrevet for Manifest Analyse. Forskerne peker også på relevante lærdommer for Norge.
Dette er noen av funnene forskerne dokumenterer:
• OPS øker kostnadene for det offentlige. Private aktørers lånopptak er en langt dyrere finansieringsmåte enn normal offentlig finansiering og penger går også til de kommersielle aktørenes profitt.
• OPS innebærer en storstilt overføring av økonomiske verdier, vekk fra formålene Parlamentet bevilget dem til.
• OPS-utgiftene bidrar til økte underskudd og høy gjeldsbyrde innen helsesektorens foretak.
• OPS-relaterte underskudd og gjeldsbyrder fører til kutt i helsetilbudet, inkludert nedleggelser av sykehus.
• OPS forringer kvaliteten på sykehusene, fordi den svekkede økonomien fører til nedbemanning av leger og sykepleiere.
• OPS svekker offentlighetens innsyn og kontroll, fordi kontraktene med de kommersielle selskapene unntas offentligheten som «forretningshemmeligheter».
Mens det kuttes i helsebudsjettet, skjermes altså leieutgiftene til OPS-selskapene fra kutt.
Fra pasienter til banker
Høye leiekostnader har svekket betalingsevnen til OPS-sykehusene, og ført til nedskjæringer i tjenestetilbudet. Dermed har offentlige helsemidler blitt omdirigert fra pasientene til bankene og investorene som eier OPS-selskapene. Problemet har blitt forsterket av finanskrisa, og flere sykehus står nå i fare for å bli slått konkurs. Mens det kuttes i helsebudsjettet, skjermes altså leieutgiftene til OPS-selskapene fra kutt. Det gir banker og investorer prioritert tilgang til offentlige helsekroner.
I 2011 hadde mer enn 60 britiske OPS-sykehus problemer med å betale de årlige avgiftene til OPS-selskapene. OPS-kontraktene hadde ført disse sykehusene til konkursens rand, uttalte den britiske helseministeren fra Høyres søsterparti, Andrew Lansley. Han hadde blitt kontaktet av 22 sykehus som hevdet at de stadig høyere OPS-avgiftene truet deres «kliniske og økonomiske stabilitet».
Lite fleksibelt
Den britiske legeforeningen, British Medical Association (BMA), har lenge vært kritiske til bruken av OPS i sykehussektoren. Det er mange grunner til at legeforeningen ikke ønsker OPS-sykehus: Høye kostnader, lite valuta for pengene og overføring av midler fra det offentlige til privat profitt er noen av dem. Men viktigst for legeforeningen er at OPS-prosjektene binder opp offentlige midler over lange perioder. Dette mener de gir lite fleksibilitet, og begrenser sykehusene og helsemyndighetenes muligheter for innovasjon og strategisk planlegging.
«OPS-kontrakter gir lite fleksibilitet, (…) ettersom man forplikter seg til å betale for en bygning og et spesielt mønster for tjenesteyting som senere kan vise seg å være uhensiktsmessig og upassende for formålet», skriver BMA i sin høringsuttalelse til Parlamentets finanskomité i 2011.
Private sugerør
Høyres forslag om å privatisere sykehusutbyggingen gjennom såkalt offentlig-privat samarbeid har nylig vært oppe til behandling i Stortinget. Høyres nestledere Bent Høie og Jan Tore Sanner har også tidligere vært ute i Dagens Næringsliv med sine OPS-planer for Oslo Universitetssykehus og andre sykehus.
Høyres politikk vil sikre kommersielle aktører sugerør inn i fellesskapets helsekroner.
Samlet utgjør Høyres OPS-planer for vei, bane, sykehus og fengsel trolig norgeshistoriens mest omfangsrike privatiseringsplan. Høyres politikk vil sikre kommersielle aktører sugerør inn i hundretalls milliarder av fellesskapets helsekroner.
Lite tyder på at privatisering gjennom OPS styrker fellesløsningene eller fremmer velferdsstatlige mål. Mye tyder på at virkningen av OPS er privat berikelse på fellesskapets bekostning. I et land med tilsynelatende konsensus om velferdsstaten, burde det ikke være en aktuell politikk å ta fra pasientene for å gi til bankene.