Opp på hesten!

Industriselskaper som vurderer om de skal gå tungt inn i det grønne skiftet trenger en tydelig politikk. Foto: Markus Bürkle

Alle krever krisepakker. Hvem skal en stakkars politiker prioritere å redde? Varehandel? Industri? Callsenter? Norge trenger et klima- og industridepartement.

Man kan vanskelig svare på taktiske spørsmål uten en strategi. Strategi er planen for hvor vi vil og hvordan vi kommer dit. Taktikk er å finne de grepene her og nå som støtter strategien.

Norges strategiske dilemma er at vi må bidra til å redde klodens klima, samtidig som vi må utvikle en norsk økonomi som, per i dag, er avhengig av olje og gass. Hvordan? Dette er problemstillingen for Manifest Tankesmies utrednings- og dialogprosjekt Grønn Industri 21.

Utredningen går fram til valget neste år, men store kriser akselererer historiens gang. Jeg tjuvstarter derfor med sju punkter til et industrimanifest for det grønne skiftet i koronakrisas tid.

  1. Noen virksomheter er enda mer umistelige enn andre. Det er industrien som gir oss I-en i «I-land» Det motsatte er U-land.

Norsk industri betyr ikke bare eksportinntekter, men også høyteknologiske og høykompetente arbeidsprosesser med høy verdiskaping og innovasjon. Jeg er medlem av Handel og Kontor, men kan ikke nekte for at et offshoreverft er av større strategisk betydning for Norge enn et kjøpesenter.

Vi må i stedet bruke inntekter fra fossil virksomhet til å investere oss over i grønn virksomhet.

  1. Norges økonomiske framtid sikres ved å investere i Norge. Å leve «rent finansielt» av andre lands verdiskaping, slik Oljefondet gjør, bidrar fint lite til den industrielle innovasjonen og produktiviteten som sikrer neste generasjon nordmenn noe å leve av.
  2. Klodens behov for reduserte klimautslipp svarer til Norges behov for grønn industriutvikling.
  3. Utfordringen er overgangen fra den store og kraftige fossile vekstmotoren i norsk industri, til en grønn vekstmotor, som nå er svak og puslete. Den grønne motoren vokser ingenting at vi stenger ned olje og gass over natta, tvert imot: Kaster vi kompetansen ut av landet i år, blir det vanskelig å bygge grønn industri neste år.

Vi må i stedet bruke inntekter fra fossil virksomhet til å investere oss over i grønn. Titalls milliarder i investeringer øker volumet på den grønne vekstmotoren. Da blir vi også nødt til å bremse den fossile: Jo mer havvind vi skal bygge ut, jo flere ingeniører og fagarbeidere må flyttes fra olje og gass.

  1. Dette løses ikke av «markedet». Globalt ser vi at privat kapital har verken tålmodighet, risikovilje eller langsiktighet nok til å finansiere den gedigne utbyggingen av grønn innovasjon og energiproduksjon som kreves for å kunne stagge klimakrisa. Nasjonalt ser vi at ingen bransje på egen hånd kan koordinere overgangen fra en fossil til en grønn vekstmotor i norsk industri.
  2. Staten må utøve tydelig lederskap. Motet til å mestre det grønne skiftet finnes «i de landene som bruker statens ressurser til å gi den grønne teknologien en skikkelig dytt,» påpeker vår akademiske prosjektpartner Mariana Mazzucato, «ved å forplikte seg til mål og investeringsnivåer som strekker seg mot tilsynelatende umulige oppgaver».

Det var målretta, ambisiøse og langsiktige offentlige investeringer som gjorde det mulig for kinesiske industriselskaper å drive kostnaden per solcellepanel så langt ned at de tok over verdensmarkedet. Når USA, tross en tidlig start og godt utgangspunkt, mislyktes, var det fordi politikken var mer «av og på», omskiftelig og baserte seg på å mobilisere privat risikokapital.

Vinglete politikk skaper ingen trygghet for industriselskaper som vurderer om de skal gå tungt inn i det grønne skiftet.

Vinglete politikk skaper ingen trygghet for industriselskaper som vurderer om de skal gå tungt inn i det grønne skiftet.  Viktige deler av norsk industri står i dag i den «tilstanden av usikkerhet» som, ifølge Mazzucato, «gjør at muligheter går tapt». I stedet for å lokke på det grønne skiftet i utkanten av flokken av industriaktører, som en liten gjetergutt, må staten opp på hesten og peke med hele armen, som en general.

Vi må tenke nytt, dristig og stort.

Staten må investere milliardbeløp i krevende teknologiutvikling. Staten må bestille grønn energi og industri for titalls milliarder: Staten må sette krav om grønn industriutvikling til alle fossilbaserte aktører som vil ha krisehjelp.

  1. Vi trenger et klima- og industridepartement. Strategi på papiret er lite verdt uten implementering i praksis. Det grønne hamskiftet blir også et næringspolitisk paradigmeskifte. Vi må tenke nytt, dristig og stort. Hvis noen strategisk utfordring fortjener sitt eget departement, må det være denne.

 

Tektsen sto på trykk i Klassekampen 31.3.2020.