Høyre vil øke stykkprisfinansieringen av norske sykehus fra 40 til 50 prosent, ifølge partiets nye plan for organiseringen av de offentlige sykehusene.

Det vil føre til økt byråkrati og at det legges vekt på produksjon framfor pasienter, mener Steinar Westin, professor i samfunnsmedisin ved NTNU.

Vil øke stykkprisfinansieringen
I dag får sykehusene 40 prosent av inntektene sine gjennom stykkprisfinansiering. Det betyr at de får en viss sum penger for hver diagnose de setter eller hver operasjon de utfører. De resterende 60 prosent får sykehusene gjennom rammefinansiering.

Blir det regjeringsskifte i høst, vil andelen med stykkprisfinansiering øke til 50 prosent.

Professor i samfunnsmedisin Steinar Westin er sterkt kritisk til å øke andelen.

– Den innsatsstyrte finansieringen skaper mange av de problemene Helsetjenesteaksjonen og andre helsearbeidere er mest kritiske til i dagens system. Stykkprisfinansieringen fører til at det settes prislapper på alt, og at alle må sende regninger til hverandre, sier han.

Frykter mer byråkrati
Westin tror en økning av andelen stykkprisfinansiering vil føre til enda mer byråkrati i sykehussektoren.

Mer stykkprisfinansiering vil åpne dørene enda mer for private aktører.
Steinar Westin, lege og professor i samfunnsmedisin

– Allerede nå fører den innsatsstyrte finansieringen til at mye tid og ressurser brukes på byråkrati, rapportering og kontroll. Øker vi andelen, vil det bli enda mer av dette.

Økningen av stykkprisandelen vil hovedsakelig ha to konsekvenser, ifølge Westin:

– For det første vil vi få behov for enda sterkere byråkrati og strammere kontroll, for å sikre at diagnosene registreres riktig. For det andre vil mer stykkprisfinansiering åpne dørene enda mer for private aktører, som tjener godt på å skumme fløten, gjennom å ta de enkleste operasjonene.

Kjernen i problemet
Westin mener den innsatsstyrte finansieringen er kjernen i problemet i dagens sykehussektor. I 2006 gikk andelen ned, fra 60 til 40 prosent av sykehusenes inntekter, men Westin vil gjerne ha den enda lavere.

Det er ingen tvil om at Høyres sykehuspolitikk kommer til å drive byråkratiet opp.
Steinar Westin, lege og professor i samfunnsmedisin

– Det grunnleggende problemet er at vi begynner å behandle helsetjenester som om de er varer i et marked, i offentlig så vel som privat sektor. Det fører til at oppmerksomheten først og fremst blir rettet mot hvordan man skal sette riktig pris, ikke på hvordan vi får friskere pasienter. Denne varifiseringen må vi kvitte oss med, sier professoren.

– Mer byråkrati
Han mener helsearbeidere må få bedre rammer til å gjøre jobben sin, uten å tenke på prislapper og regninger.

–  Jo, mer vi behandler helsetjenestene som varer i et marked, dess mer byråkrati og kontroll trengs for å sikre at det ikke jukses med diagnoser og prislapper. Og når helsetjenester skal ut på anbud trengs det enda flere jurister og økonomer for å håndtere forretningskontrakter og konfliktene i kjølvannet av dem. Det er ingen tvil om at Høyres sykehuspolitikk kommer til å drive byråkratiet opp, avslutter Westin.