En ny rapport publisert i Environmental Science and Technology viser at såkalte klimaskeptikere slipper til langt mer enn klimaforskere i media, ut fra hvor stor enighet det er i forskningen. Mens gjennomganger av en mengde fagrapporter viser mer enn 97 prosent enighet om at klimaendringene er menneskeskapt, slipper altså kritikerne til i uforholdsmessig stor grad i media.

Denne skjevheten må tilskrives en noe spesiell tolkning av det å «slippe til begge sider» i saken. Det blir merkelig å tenke seg en liknende skjevhet i medierapporteringen innenfor andre forskningsspørsmål: «det er stor enighet om at jorda dreier rundt sola, men vi har snakket med en som er skeptisk til denne påstanden». «Selverklært ekspert mener helse-Norge bruker uforholdsmessig store ressurser på unødvendige hygienetiltak som å vaske hendene». Med den konsensusen som finnes innenfor klimaforskningen i dag, er det høy tid å legge menneskeskapt-debatten død.

Ikke et trosspørsmål
Det er selvsagt ingenting i veien for faglig debatt om reelle uenigheter, men dersom skeptikerne til stadighet blir overrepresentert i media, kan det påvirke folks oppfatning av hvor sikker klimaforskningen er, og dermed gjøre det vanskeligere å få gjennomslag for viktige klimatiltak.

Med den konsensusen som finnes innenfor klimaforskningen i dag, er det høy tid å legge menneskeskapt-debatten død.

I NRKs artikkel om saken peker flere på at dette problemet, altså overrepresentasjon av klimafornektere i media, er mindre i Norge enn i for eksempel USA og Storbritannia. Det er nok riktig, men det er fortsatt en utfordring at norske medier ofte sauser sammen den vitenskapelige debatten med den politiske klimadebatten. NRKs «Debatten» har flere ganger blitt kritisert for å invitere klimaskeptikere til klimadebatt, uten engang å invitere en klimaforsker som kan tilbakevise gale påstander. I stedet er det kanskje en miljøaktivist som får den jobben, noe som igjen vil forsterke feilinntrykket av klimaforskningen er politisert.

NRKs «Debatten» har flere ganger blitt kritisert for å invitere klimaskeptikere til klimadebatt, uten engang å invitere en klimaforsker som kan tilbakevise gale påstander.

Klimadebatten i norsk media lider også av at journalister til stadighet spør politikere og andre om de «tror» på klimaendringer, underforstått «tror» at klimaendringer er menneskeskapte. At dette vitenskapelige spørsmålet i så lang tid har blitt redusert til et trosspørsmål av mange i media, senker også nivået på debatten. Når media fortsatt kverner på hvorvidt klimaendringene er noe man «tror på» eller ikke, betyr det også gjerne at det blir mindre av de andre klimasakene, som hvordan vi skal kutte utslipp og hvordan vi skal sikre framtidas energi- og transportløsninger.

Svak journalistikk
I sommer kom nyheten om at BBC ikke lenger vil slippe til klimafornektere, for ikke å gi et feilaktig inntrykk av den vitenskapelige enigheten. Nå må norsk media følge etter, og sørge for en klimadebatt som speiler vitenskapens konsensus.

Om norske journalister virkelig ønsker å forbedre klimadebatten, kunne de for eksempel se litt mer kritisk på regjeringas skrytelister, som gjennom finurlige regnemåter og medias korttidsminne har fått både de rødgrønne og blåblå til å framstå i overkant handlekraftige på området. Blant annet har de rødgrønnes løfte om å øke Norges klimaforpliktelser til 40 prosent kutt hvis det kan bidra til en global klimaavtale, og som nå er videreført av de blåblå, blitt rapportert som en gladnyhet igjen og igjen etter at den først dukket opp i de rødgrønnes regjeringserklæring.

Om norske journalister virkelig ønsker å forbedre klimadebatten, kunne de for eksempel se litt mer kritisk på regjeringas skrytelister.

På tide å se på utfordringene
Norsk media har en jobb å gjøre i klimadebatten, og det er på høy tid å avslutte diskusjonen om klimaendringere er menneskeskapt eller ikke, om det er noe å «tro på» eller ikke. I stedet må vi fokusere fullt og helt på hvordan vi best kan løse klimautfordringen lokalt, nasjonalt og globalt.

Klimaskeptikerne må gjerne fortsette å diskutere konspirasjonsteorier og geologi på egen hånd, bare de slutter å strupe den fruktbare, politiske klimadebatten. Og hva er det verste som kan skje, om det mot formodning skulle vise seg at 97 prosent av verdens klimaforskere tar feil? At vi bedrer kollektivtilbudet, reduserer luftforurensning og forbruk, reduserer vår avhengighet av ikke-fornybare ressurser, utvikler ny teknologi og skaper nye, grønne arbeidsplasser, til ingen nytte?