I dette innlegget til Bergens Tidende forteller Magnus E. Marsdal at Manifest Tankesmie mener skatteforslaget fra oljebransjen er for omfangsrikt og mangler krav til grønn industriutvikling. Men det er riktig å redde leverandørindustrien.

Kjære Hans K. Mjelva. Jeg leste med interesse din gode kommentar om oljepanikk på Stortinget i BT 25.4. Jeg er enig i mye, men det blir både lettvint og usaklig når du stempler Manifest Tankesmie som «klakørar» for oljenæringen.

Hvis vi hadde vært en klakør for oljenæringen, hadde vi applaudert oljeskattforslaget slik det foreligger. Det gjør vi ikke.

I en kronikk i Dagens Næringsliv står jeg sammen med Akers konsernsjef, Øyvind Eriksen, i budskapet om at vi ikke må la leverandørindustrien dø. Dette er et budskap du også deler, ser jeg.

Hvis vi hadde vært en klakør for oljenæringen, hadde vi applaudert oljeskattforslaget slik det foreligger. Det gjør vi ikke.

Når det gjelder selve oljeskattforslaget, er jeg helt enig med deg i at Stortinget ikke kan avvise ethvert tiltak som demper noe på bråstoppen i investeringene på norsk sokkel. Av hensyn til leverandørindustrien, slik du skriver.

Jeg er også helt enig med deg i at vi ikke bare kan gi oljenæringen alt de peker på. Derfor uttalte jeg i NRKs Politisk kvarter, samme morgen som DN-kronikken du viser til sto på trykk, at pakken som er foreslått «er for omfattende og for tidsuavgrensa».

Dette er ikke å være klakør for oljebransjen. Det er, tvert imot, å ta til orde for at Stortinget bør se kritisk på og nedskalere opplegget som LO, NHO og co. har foreslått.

Videre sa jeg i NRK at Stortinget bør bruke krisepakken «til å kreve grønn industriutvikling», nærmere bestemt å «elektrifisere de utbyggingene som gjøres på sokkelen nå og bygge havvind på Utsira og sørlige Nordsjø og kreve det som en del av pakken, da får vi fart på det grønne industriskiftet».

Med andre ord: Jeg sier mot omfanget og varigheten i det foreliggende forslaget og jeg ber om krav til håndfast utbygging av havvind, som ikke ligger inne som grønt element i dette forslaget.

De akutte tiltakene skal være krisepolitikk, ikke ekspansiv oljepolitikk.

I etterkant av Politisk kvarter presiserte jeg på Facebook at de akutte tiltakene «skal være krisepolitikk, ikke ekspansiv oljepolitikk. Det tilsier at den midlertidige endringen i regler for avskrivning kan begrenses til investeringsbeslutninger som er ferdig fatta i år og neste år.» Dette er mye snevrere enn forslaget fra LO, NHO og co., som vil omfatte prosjekter lenger frem i tid.

Vi er ingen klakør for oljebransjen. Vi er en uavhengig tankesmie finansiert av 300 ledd i fagbevegelsen over hele landet. Vi kjemper for å få fart på det grønne industriskiftet, som gjør det økonomisk og politisk mulig å trappe ned olje og gass.

Ord er mektige våpen Mjelva, misbruk dem ikke. Du står selvsagt fritt til å stappe den folkefinansierte tankesmien Manifest ned i samme sekk som Frp så mye du vil. Men en kommentator i en seriøs avis bør ha saklige argumenter. I denne saken ser jeg faktisk ikke så stor forskjell på budskapet i din artikkel, og det synet vi fremmer.

Dette innlegget sto også på trykk i Bergens Tidende 29. april 2020.