I hovedstaden skal ideelle barnehager prioriteres foran kommersielle når private eiere søker om tilskudd. Kommunen ønsker ikke flere velferdsprofitører inn på fellesskapets barnehagebudsjett. Dette ble ettertrykkelig slått fast med avtalen byrådsleder Raymond Johansen presenterte sammen med Rødt-leder Bjørnar Moxnes 31. oktober.
I alle år har tilhengerne av privat profitt fra velferdsstatens tjenester argumentert mot offentlig monopol og for «mangfold». På ren refleks vil Høyre og Frp kanskje angripe den nye politikken i hovedstaden på samme måte. Det blir i så fall skivebom.
Penger vi skatter til driften av fellesskapets barnehager skal gå til barnas beste, ikke privat profitt.
Barnehageavtalen i Oslo trekker skillet mellom ideell og kommersiell. Ikke mellom privat og offentlig. Det er ikke private barnehager bommen går ned for, men aktører med kommersielle motiver for sin virksomhet. Mange i KrF vil se at denne politikken åpner større rom for ideelle eiere, som nå fortrenges av pengesterke kommersielle kjeder.
I åtte år førte Ap og SV i regjering en politikk som ledet opp mot en tredel av landets stadig flere barnehagebarn inn i favnen til eiere med kommersielle motiver. Den kommersielle barnehagebransjen fikk milliarder av skattekroner i omsetning og hundretalls millioner i private overskudd.
Nå snur Arbeiderpartiet i hovedstaden 180 grader og kjører i motsatt retning: Penger vi skatter til driften av fellesskapets barnehager skal gå til barnas beste, ikke privat profitt.
Det har lenge vært kontroversielt i Norge å høste privat profitt fra felles velferdsbudsjetter innen barnehager, barnevern, utdanning, helse og omsorg. Men velferdsprofitørene ba pent om de folkevalgtes tillit.
Bemanningsselskapet Orange Helse, et samlebånd for import av sykepleiere fra fattige land i Øst-Europa, er tatt for gjentatte lovbrudd og vesentlig mislighold.
Frps daværende byråd Sylvi Listhaug hyllet Adeccos sykehjem i Oslo flere ganger som byens beste. Da NRK i 2011 undersøkte hvordan velferdsprofitøren faktisk drev sin virksomhet, endte skandalen i at Adecco Helse måtte legges ned.
Tidligere i år avdekket sykepleierstudenter at en ansvarshavende hjemmesykepleier i det kommersielle selskapet Attendo vasket sårene til en av Oslos eldre med vann fullt av avføringsbakterier. Kanskje for å spare tid? Tid er penger.
Bemanningsselskapet Orange Helse, et samlebånd for import av sykepleiere fra fattige land i Øst-Europa, er tatt for gjentatte lovbrudd og vesentlig mislighold. Orange kastes nå ut av kommuner og helseforetak.
Innen barnevern har Aftenposten vist at en halv milliard kroner, som skulle gått til de dårligst stilte blant ungene våre, på fem år har havnet i lommene på eierne av sju kommersielle velferdsprofitører.
Så er det barnehagene. I Bergen reagerer foreldre nå sterkt på at den kommersielle kjeden Kidsa hentet 53 millioner i utbytte på to år. Samtidig opplever foreldrene barnehager så underbemannet at ungene sjelden får gå tur i nærområdet og bygninger som lider under skrantende vedlikehold.
Bare bonusen til direktøren kunne betalt 1,8 årsverk for en erfaren pedagogisk leder i avdelinger der 18 barn nå må klare seg med 2,5 voksne.
Kidsa-direktør Trine Samuelsberg, en førskolelærer som har bygd på med BI og Handelshøyskole, fikk 875.000 kroner bare i bonus. Det var i forbindelse med salg av virksomheten.
Bare bonusen til direktøren kunne betalt 1,8 årsverk for en erfaren pedagogisk leder i avdelinger der 18 barn nå må klare seg med 2,5 voksne. I stedet ser foreldrene pengene de betaler inn hver måned sluses ut til profitt og bonus, mens Kidsa-direktørene presser stadig flere unger inn på små arealer, for å øke fortjenesten.
Mens Høyre messer om å slippe til «alle gode krefter», ser folk flest hvordan enorme beløp sluses fra fellesskapets budsjetter for barn, syke og pleietrengende og over i private lommer. Tilliten er brukt opp.
Som skattebetalere ønsker vi ikke private sugerør ned i fellesskapets velferdskasse. Som foreldre og pårørende ønsker vi ikke at det profesjonelle møtet med sårbare individer, enten det er barn eller pleietrengende, skal være underlagt beslutninger som fattes med kommersielle motiver.
Tilliten er brukt opp.
88 prosent av alle som har tatt standpunkt vil begrense kommersielle selskapers mulighet til å hente privat profitt fra driften av barnehager, barnevern, skole, sykehus og eldreomsorg. Det viste Ipsos’ meningsmåling i februar 2016. Bare 22 prosent mener det er et dårlig forslag å forby all kommersiell profitt på disse områdene.
En sterk opinion betyr lite, hvis intet politisk parti gjør folkemeningen til sin kampsak. Derfor er Oslo-byrådets avtale med Rødt et alvorlig nederlag for de kommersielle aktørene. Det kan bli flere.
I Bergen har KrFs byråd for helse og omsorg, gjort det klinkende klart at KrF ikke ønsker at «penger som er satt av til gode velferdstjenester for innbyggerne, skal gå til kommersielle selskaper.»
Bare 22 prosent mener det er et dårlig forslag å forby all kommersiell profitt på disse områdene.
KrFs hjerte banker for de ideelle aktørene. Partiet ser hvordan det ikke er den kalde krigens trusler om «offentlig monopol» som truer ideelle barnehager og barnevern og sykehjem, som kan ha røtter eldre enn velferdsstaten, men kommersielle kjeder som forsøker å kjøpe opp eller utkonkurrere så mange de kan.
Byrådsleder Raymond Johansen har kastet hansken. Spørsmålet er om Høyre og Frp bør plukke den opp.
På den ene siden kan ikke de to blå partiene sitte rolig og se på når de som styrer hovedstaden gjør det til noe nesten suspekt å høste privat profitt fra barnehagenes driftsbudsjetter. Den kommersielle konkurransens velsignelser er de blå partienes felles trosbekjennelse.
Den kommersielle konkurransens velsignelser er de blå partienes felles trosbekjennelse.
Sånn sett er det forutsigbart at Høyres Heidi Nordby Lunde nå angriper Raymond Johansens solid sosialdemokratiske politikk for barnehagene i hovedstaden som «kommunisme» (Dagbladet, 3.11.).
På den andre siden, er det antakelig ingen vinnersak å stå fram som ridder av velferdsprofitørenes ve og vel. Hvis de bruker valgkampen i 2017 til å stå opp for prinsippene sine, risikerer Høyre og Frp å bli stående isolert som «De siste dagers hellige blå». Hvor mange vil stemme på de politiske håndlangerne til rikfolk som ser vår felles velferd som en kilde til privat profitt?
Dette er høyrepartienes ideologiske hodepine.
Denne kronikken har tidligere blitt publisert i Dagbladet.