Hvorfor bestemte jeg meg egentlig for å stille til stortingsvalget for SV? Vi lever i en verden og et samfunn hvor brorparten av makt og eiendom er konsentrert i hendene på et lite mindretall. For å endre på dette trenger vi ikke bare små forbedringer og reformer av dagens situasjon. Vi trenger en grunnleggende systemendring. Hvorfor ville jeg som revolusjonær sosialist bruke all min tid på valgkamp for å bli folkevalgt?

På den systemkritiske venstresiden har det foregått en diskusjon om prioriteringen av parlamentarisk arbeid på det ene siden, det vil si å jobbe med folkevalgte organer. På den andre siden finnes det såkalte utenomparlamentariske arbeidet: organisering i eksempelvis fagforeninger, aksjoner og kampanjer.

Hvorfor ville jeg som revolusjonær sosialist bruke all min tid på valgkamp for å bli folkevalgt?

Det å vinne valg og kjempe igjennom reformer som fører til forbedringer i vanlige folks hverdag har alltid vært viktig for sosialister. Den eneste måten å få folk med oss på, er å vise at det nytter å organisere seg. Samtidig er det tydelig at det finnes grenser for hvor radikale endringer en kan få til ved å jobbe innenfor det samme systemet en prøver å endre. Nettopp derfor mener jeg at de to formene for politisk kamp går hånd i hånd, og at systemkritiske partier som SV trengs for å skape systemendring.

Folkelig organisering nedenfra er nødvendig både når en skal få gjennomslag parlamentarisk og når en skal bygge en bevegelse for systemforandring. Uten mobilisering av fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinnebevegelse, fredsbevegelse og resten av den aktivistiske venstresiden, vil en aldri klare å flytte det politiske landskapet og tankekrigen til venstre.

Hver eneste kamp må brukes til å gi folk håp og selvtillit til at de ikke bare kan vinne den enkelte saken, men at de også er med på noe større.

Samspillet mellom aktivister som stiller radikale krav og folkevalgte som kan samle bevegelser og enkeltkamper i en sosialistisk fortelling, er nøkkelen til en bevegelse for systemforandring. Hver eneste kamp må brukes til å gi folk håp og selvtillit til at de ikke bare kan vinne den enkelte saken, men at de også er med på noe større. Håp til å drømme om at et annet samfunn er mulig og selvtillit til å ta makt over egne liv.

Som stortingsrepresentant vil jeg bidra til å løfte aktivistiske bevegelser opp på et politisk nivå og legge til rette til økt trykk nedenifra. Rent konkret betyr det at jeg både vil være en stemme for vanlige ungdommer i Sosialistisk Ungdom, og ta del i den aktivismen både SU og andre organisasjoner driver.

Jeg vil kjempe for å flytte makt fra elitene til vanlige mennesker gjennom å utvide demokratiet og gjøre det mer deltakende, både i politikken og i arbeidslivet.

I tillegg til å binde sammen det parlamentariske og utenomparlamentariske, må vi fremme forslag som utfordrer det kapitalistiske systemet sine rammer. Jeg vil kjempe for å flytte makt fra elitene til vanlige mennesker gjennom å utvide demokratiet og gjøre det mer deltakende, både i politikken og i arbeidslivet. Deltakende budsjettering, folkeforslag til Stortinget, folkeavstemninger, økt felles eierskap og flere arbeiderstyrte bedrifter er alle eksempler på dette.

Dette er kjernen i vårt alternativ til dagens system, sosialisme er å utvide folkestyret helt grunnleggende. Derfor vil jeg fremme forslag om alt dette på Stortinget, fordi det handler om grunnmotivasjonen for oss sosialister, og om å vise at et rettferdig samfunn er mulig!