Utspillet mitt om at norsk ungdom i dag er for bortskjemt og kravstor, har skapt debatt og det er bra. Jeg kommer ikke til å gå vekk fra de påstandene jeg har kommet med. Snarere tvert imot. Mange unge verdsetter ikke viktigheten og verdien av å ha en jobb slik man gjorde før, og vi ser at færre har jobb ved siden av studier eller i ferier. Dette mener jeg er et faresignal og et tegn på en stadig høyere forventning om at systemene vil ordne opp. Her er det også viktig å trekke inn foreldre og foresatte og deres del av ansvaret for å videreføre gode holdninger fra en tidlig alder.
Skuffende argumenter
Sosialistisk Ungdom likte ikke innlegget mitt, ikke så sjokkerende. Men det skuffer meg at de bruker argumenterer som at prosentveksten av unge uføre er veldig lav. Det er en realitet at prosentveksten av unge uføre er veldig lav, men tallet på unge uføre vokser. Dette er et faresignal som Senterungdommen tar på alvor. Vi ser at mange unge i dag er alt for late, og at de rett og slett ikke orker å jobbe fordi trygdeytelsene er så gode. For meg og Senterungdommen handler dette om å hjelpe enkeltmennesker ut i jobb, uavhengig av hvor stor prosentandelen er. Antallet unge uføre vokser og dersom dette fortsetter, kommer det norske samfunnet til å få utfordringer. Dette er en realitet Sosialistisk Ungdom bør ta innover seg. I perioden fra 2011 til 2012 ble nesten én person uføretrygdet i timen. En tredel av de 7666 nye uførepensjonistene var mellom 18 og 39 år viser tall fra NAV. Vi ser at tallet på de som mottar arbeidsavklaringspenger også øker. Denne trenden må vi snu.
Antallet unge uføre vokser. Dette er en realitet Sosialistisk Ungdom bør ta innover seg.
Vi må forebygge mot at flere blir uføre. Høyest på prioriteringslisten er å få de unge til å fullføre den videregående skolen. Det blir viktig, men samtidig mener jeg vi må ta et oppgjør med enkelte som går under gruppen unge uføre. Jeg er sikker på at mange av disse kan jobbe. Mange vil nok også ut i jobb, og da må vi hjelpe dem. Det er fortsatt mange som snylter på systemet, og det fikk vi en rapport om for bare noen få dager siden.
Et sykdomstegn
Det er igjen viktig for meg å påpeke at de som har krav på stønad fortsatt skal få det. Det finnes folk som uten tvil har krav på stønad fra NAV. Det er samtidig legitimt å stille spørsmål ved økningen av antall unge som mottar stønader fra NAV. Ungdom som velger å «nave» er etter Senterungdommens mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. På sikt kan frafallet av ungdom i arbeidslivet skape store utfordringer for bærekraften til vår fremtidige velferdsstat.
Jeg oppfatter det som om stadig flere har mindre skrupler med å utnytte systemet ved å være late eller uærlige.
Det er også et faktum at leger stadig oftere blir bedt om å skrive ut sykemelding for bagatellmessige forhold. Jeg oppfatter det som om stadig flere har mindre skrupler med å utnytte systemet ved å være late eller uærlige. Det må derfor bli strengere krav også her. Folk som har forutsetninger for å komme seg tilbake i arbeidslivet, må i størst mulig grad motiveres til det.
Tiltak og holdningsendringer er stikkord for å løse utfordringene. Arbeidsgiverne må ta et større samfunnsansvar og tørre å satse på arbeidstakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det bør være mulig å lage skreddersydde ordninger som gjør at alle arbeidstakere kan utnytte sin arbeidsevne optimalt. Slike ordninger kan være alt fra tilpasset stillingsstørrelse og arbeidstid, universell utforming på arbeidsplassen eller tilpassede arbeidsoppgaver. Utfordringene er helt klart mange, men det er løsningene også. Vi må tak i denne gruppen nå for å få de som kan ut i arbeid.
Må motivere til arbeid
NAV-systemet bør gjennomgå sin saksbehandlings- og oppfølgingspraksis. Flere av NAVs stønader bør ha strengere vilkår knyttet opp mot aktivitet hos mottaker. Dette med noen viktige unntak. Det er viktig at saksbehandlere kan bruke disse kravene aktivt for å få stønadsmottakere ut i jobb eller annen aktivitet. NAV må ha hovedfokus på å motivere folk ut i arbeid. Dette må gjøres for samfunnet, men Senterungdommen har en sterk tro på at denne aktiviteten er bra for selvfølelsen til hver enkelt og en glede av en aktiv hverdag.
Senterungdommen mener at uføretrygd ikke bør innvilges til personer under 40 år med mindre det er åpenbart at personen ikke vil komme ut i arbeid.
Som politikere har vi faktisk et stort ansvar for å gi unge med nedsatte funksjonsevner mulighet til å leve av egen inntekt. Senterungdommen mener derfor at uføretrygd ikke bør innvilges til personer under 40 år med mindre det er åpenbart at personen ikke vil komme ut i arbeid. Utbetaling av økonomisk sosialhjelp må i størst mulig grad kombineres med krav om aktivitet. Senterungdommen mener kommunene bør benytte seg av lovverket som åpner for å stille vilkår for utbetaling av sosialhjelp. Dette for å unngå passivitet og vedvarende fattigdom.
Velferdsstatens bæreevne
Våre velferdsordninger bygger i stor grad på tillit mellom hvert enkelt menneske og samfunnet. Det er uakseptabelt når enkelte misbruker velferdsytelser og derfor er det viktig med strenge reaksjoner mot alle typer svindler på trygdesystemet. Samtidig må NAV ta hensyn til at enkelte kan gjøre feil og utvise nødvendig skjønn for å løse denne typen saker.
Til syvende og sist handler velferdsstaten om nåværende og fremtidig bæreevne. Det er et mål om å få flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere som finansierer velferden. Flere hender i arbeid vil være den viktigste løsningen på våre utfordringer. For å få til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og fellesskapets beste.