En diger festivalscene, et fotballstadion, en europeisk by – powered by Norwegian Gas.
Da årets Moldejazz gikk av stabelen, var det den siste i rekka som ble kritisert for å motta midler fra oljeindustrien. Årets festivalkunstner Elin Mar Øyer Vister krevde å få betale tilbake sponsorpengene fra oljeselskapet Shell, samt en «Shell-fri sone» hvis hennes verk skulle inngå i festivalprogrammet.
Vister er en del av aksjonsgruppa Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv. I et åpent brev til festivalledelsen skrev hun: «Jeg kan ikke leve med å motta støtte fra det jeg definerer som uetiske sponsorer, det vil si virksomheter som direkte eller indirekte bryter med blant annet naturmangfoldsloven, grunnlovsparagraf 112 og med menneskerettighetene.»
Vi ville ikke godtatt at et tobakkselskap sponser et idrettsarrangement.
Legoblokker på havbunnen
Moldejazzen er langt fra de eneste som blir sponset av oljeindustrien.
På ExxonMobil Bislett Games kan vi se Usain Bolt løpe omgitt av oljeselskapets logoer. Vi kan se unge syklister konkurrere i det Statoil-sponsede Arctic Race i Nord-Norge, eller vi kan melde barna våre på lego-byggekonkurransen Statoils FIRST LEGO League. Det er jammen hendig av Statoil å sponse en slik konkurranse i og med at de sammenligner sin egen teknologi for å hente ut mer olje fra eksisterende felt med nettopp «å putte legoblokker på havbunnen». Kanskje de samme barna, når de blir eldre, kan forske videre på dette ved Universitetet i Bergen – også sponset av Statoil?
«Nord-Norges framtid ligger under vann»
En annen form for grønnvasking skjer gjennom reklame. Kanskje har du sett dem på en europeisk flyplass? Statoils gigantreklamer som viser en diger festivalscene, et fotballstadion, en koselig europeisk by, eller en fabrikk – alt sammen powered by Norwegian Gas.
Eller kanskje du husker da de prøvde å overbevise oss om at «Nord-Norges framtid ligger under vann»?
Det er ikke bare Statoil som bruker store summer på å reklamere for økt olje- og gassutvinning. Også andre selskaper, ikke minst bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, produserer reklamer som forteller oss hvor mye renere norsk olje og gass er enn andre lands, hvor viktig den er for strømforbruket og velferden vår, eller at vi slett ikke trenger å redusere produksjonen for å kutte utslipp, slik visse miljøvernere sier.
Vi kan melde barna på legokonkurransen Statoils FIRST LEGO League.
Hva er poenget med kampanjene?
De fleste reklamer er rimelig enkle å forstå: Du oppfordres til å kjøpe den nye deodoranten som skal holde deg fresh i 24 timer, eller å ta helgehandelen på Kiwi fordi de har et godt tilbud på noe antibiotikaproppet kylling.
Men hva er poenget med de reklamekampanjene som Statoil kjører ut? Det er neppe sånn at innbyggere i ulike europeiske byer ser reklamen for norsk gass og tenker: «Jammen skal jeg sørge for å kjøpe norsk gass neste gang jeg trenger det.»
Nei, når olje- og gassindustrien kjøper seg reklameplass i dyre dommer, er det for å påvirke opinionen. De vil få oss til å tenke at vi trenger de klima- og miljøskadelige produktene deres, og at de er avgjørende for å få nok energi og arbeidsplasser.
Sannheten [er] at Statoil planlegger for at vi ikke skal nå klimamålene våre.
De kjøper seg tillit
Vi er nødt til å begrense oljeutvinningen, javel, men hvorfor er det et problem at oljeindustrien betaler for reklameplass, eller at de sponser idrettsarrangementer, festivaler og unge, lovende musikere? Det er vel ikke sånn at dette fører til større forbruk av olje og gass, tenker du kanskje?
Kanskje ikke, men når oljeindustrien sponser kunst og kultur, er det ikke bare for å være snill. Reklamekronene og sponsormidlene som oljeselskapene strør rundt seg med, er uttrykk for det samme. Det som gjerne på engelsk omtales som «social license to operate»: Oljeselskapene kjøper seg tillit fra oss ved å sponse kultur- og idrettsarrangementer vi liker, eller ved å lage reklamer som er med på å forme vårt syn på olje- og gassindustrien. Som Ragnhild Freng Dale påpeker: Det ikke hvilke som helst arrangementer som sponses, men «anerkjente institusjoner og prosjekter med høye besøkstall eller stor prestisje».
Grønnvaskingen bidrar til å legitimere oljeindustriens fortsatte virksomhet. Ikke minst vil den påvirke den offentlige klimadebatten. Vi blir tilbøyelige til å tenke at vi vil trenge mer kull, olje og gass framover. Strategien er langt fra ny fra oljeselskapenes side. Vi ser imidlertid stadig mer av den – utvilsomt fordi det er en billigere løsning for dem enn å trekke seg ut av kontroversielle prosjekter, som Statoils engasjement i Nigeria og i Arktis, eller rett og slett å redusere olje- og gassutvinningen til fordel for en fornybarsatsing.
Oljeselskapene kjøper seg tillit ved å sponse kulturarrangementer vi liker.
Vi forbyr tobakkreklame – så hvorfor ikke?
Stadig flere samfunnsbevisste grupper jobber mot olje- og gassindustriens grønnvasking: miljøorganisasjoner, kunstnere, forskere, studenter. Men stort sett er det de som mottar sponsorpengene, som må ta imot kritikken. Hvorfor må det være opp til hver enkel mottaker å foreta et etisk valg? Kan vi ikke rett og slett bare forby oljesponsing og -reklame?
Da Unge Høyre tidligere i sommer la ut et bilde på sin Facebook-side med bilde av en ølboks, ble de raskt klaget inn for brudd på alkoholloven. Det er ulovlig å reklamere for alkoholholdige drikker, på samme måte som tobakksloven forbyr reklame for tobakk. Tobakkssponsing av arrangementer er også forbudt, og det er strenge begrensninger for alkoholprodusenter. De fleste av oss aksepterer disse forbudene enten vi røyker og drikker eller ikke. Så hvorfor har vi ikke tilsvarende forbud mot olje- og gassindustriens grønnvasking? De aller fleste har tatt inn over seg forskningen som overveldende sier at forbrenning av kull, olje og gass er skadelig for livsgrunnlaget på jorda. Og selv om toppene forsøker å gi inntrykk av at de er ansvarlige og tar klimaproblemet på alvor, er sannheten at Statoil og andre oljeselskaper planlegger for at vi ikke skal nå klimamålene våre, med strak kurs mot katastrofale klimaendringer.
Hvorfor må det være opp til hver enkel mottaker å foreta et etisk valg?
Det er noe annet å godta statsstøtte
Vi som kritiserer oljesponsing, blir gjerne møtt med at også statsstøtte er å regne som det samme. Vi kommer selvsagt ikke unna at oljen fortsatt står for en substansiell del av norsk økonomi. Samtidig er det en vesentlig forskjell på å godta statsstøtte som dels kommer fra oljeindustriens skatter, og det å la et oljeselskap kjøpe seg et bedre omdømme. Det er også en fare for at sponsorene på ulikt vis legger føringer for kunsten eller forskningen de sponser – en risiko som trolig vil øke nå som høyresida vil la det private spille en stadig større rolle i kulturpolitikken.
I stedet for å ta kampen om sponsormidlene med hver enkel festival eller institusjon, bør vi gå inn for et forbud.
Vi ville ikke godtatt at et tobakkselskap, som tjener pengene sine på helseskadelige produkter, sponset et idrettsarrangement, en konsert, eller en konkurranse for barn. Da bør vi heller ikke godta at de største bidragsyterne til klimaproblemet får forvrenge klimadebatten og kjøpe seg et bedre omdømme.
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.
Følg med videre: På torsdag skriver Ingrid Wergeland om oljeprisfall, grønt skifte og Keeping up with the Kardashians.