Til trosss for de siste månedenes flyktningesituasjon, må vi ikke glemme at vi over tid som nasjon (Sverige, red.anm) er blitt stadig rikere. Det politiske spørsmålet er hvordan vi som borgere kommer til å bruke og fordele denne økende velstanden. Generelle arbeidstidsreduksjoner var på 1900-tallet en effektiv måte å skape økt livskvalitet og hverdagsmakt for brede samfunnsgrupper på.

En arbeidstidsforkortning skal ses på som en maktrefom.

Mellom 1870 og 2014 ble den gjennomsnittlige arbeidstiden per person i Sverige, og i resten av den rike verden, halvert, fra cirka 3500 arbeidstimer per år til 1600 timer. BNP per innbygger økte i løpet av samme tidsrom med cirka 1500 prosent i faste priser. Historisk har vår økte velstand gitt oss både fritid og materiell velstand. De siste årene har imidlertid arbeidstidsreduksjonen stanset. Den lovfestede normalarbeidstiden på 40 timer som heltidsnorm har vært uforandret siden 1973. Det er på tide å starte en seriøs diskusjon om hvordan vi kan ta neste steg i denne utviklingen.

Regjering, opposisjon og arbeidsmarkedets parter bør innlede en diskusjon om hvordan vi alle sammen kan ta ut mer av vår økte rikdom i fritid i form av en generell arbeidstidsreduksjon. Om dette gjøres på riktig måte og i riktig tempo, vil det være en reform uten tapere.

I bunn og grunn handler det om verdier. Hvordan vil vi leve livene våre?

Ikke jobbe unødvendig mye
Hvorfor skal samfunnet i det hele tatt regulere arbeidstiden?

Vi ser mange gode grunner til dette. Uten regulering er risikoen stor for at mange på arbeidsmarkedet tvinges til å jobbe skadelig mye. Gjennom å regulere arbeidstiden reduseres risikoen for at de ansattes tid blir et konkurranseverktøy mellom bedriftene.

Også sosiale grunner taler for at arbeidstiden bør være regulert. Ingen markedsmekanisme eller profittinteresse virker for at vi skal jobbe mindre eller ha mer fritid. Uten reguleringer er risikoen derfor stor for at vi jobber unødvendig mye.

Lavere arbeidsløshet, bedre klima, økt likestilling?
Diskusjoner om kortere arbeidstid vekker alltid sterke følelser. Mange kritikere tror at det vil innebære ruin for samfunnet om vi forkorter arbeidstiden. En del tilhengere tror på sin side at kortere arbeidstid vil kunne løse vanskelige samfunnsproblemer og føre til lavere arbeidsløshet, bedre klima og økt likestilling.

Det faglige idéinstituttet Katalys kan i en rapport som nylig ble lansert, vise at ingen av disse beskrivelsene er korrekte. Det finnes virkelige utfordringer med å korte arbeidstiden, ikke minst om vi vil ha samme kvalitet som i dag innen offentlig finansiert velferd, skole og omsorg, og om vi ikke vil ha lavere lønninger.

En maktreform
Vi kan heller ikke se at redusert arbeidstid alene vil innebære en enkel løsning på store samfunnsproblem som arbeidsløshet eller miljøødeleggelse. Men om denne reformen gjennomføres på riktig måte, medfører likevel en redusering av arbeidstiden flere fordeler enn ulemper. En arbeidstidsforkortning skal ses på som en maktrefom: å gi den enkelte lønnstakeren mer makt over livet sitt. Det er også en velferds- og likestillingsreform siden den muliggjør både mer fritid og et mer likestilt familieliv.

Men i bunn og grunn handler det om verdier. Hvordan vil vi leve livene våre? Hva verdsetter vi i livet og hvordan vil lønnstakerne ta ut sin del av den voksende produktiviteten? I forhold til den store frykten som ofte framføres, er kostnadene tross alt små for en ordnet arbeidstidsreduksjon til 35 timer per uke.

En del av lønnsveksten byttes mot tid.

35 timer etter fem år
I rapporten presenterer vi en beregning på hva det skulle koste å redusere arbeidstiden for 80 prosent av de som i dag jobber 40 timer per uke til 35 timer. Reduksjonen skjer med en time per år i en femårsperiode, der 35 timers arbeidsuke nås etter fem år. Dette tilsvarer en reduksjon av arbeidstiden med cirka 2,6 prosent per år. Forkortelsen foregår ved at dagens løsninger beholdes, men at en del av lønnsveksten byttes mot tid.

Vi tror ikke at produksjonen innen offentlig velferd og omsorg kan reduseres. Dette innebærer at flere personer må ansettes i disse virksomhetene for å kompensere for de som jobber færre timer. Vi utgår fra en modell der mange av de som i dag jobber deltid i offentlig sektor, får mulighet til å gå opp til 35 timer per uke, altså det nye fulltidsmålet. Arbeidstidsreduksjonen fører dermed til kraftig økte muligheter til å realisere målet om at alle deltidsansatte som vil gå opp til heltid, skal få mulighet det.

Den største utfordringen: økt skatt
For å dekke dette økte personalbehovet i velferden trenger kommunalskatten å heves med 25 milliarder kroner. Dette tilsvarer økt kommunalskatt på 1,3 prosent sammenlagt etter fem år, eller annen skattehevelse med tilsvarende inntektsøkning for offentlig sektor.

Skatteøkningen ser vi på som det største problemet med denne reformen. Dette må likevel betraktes som mulig å håndtere. 25 milliarder tilsvarer litt mer enn 0,5 prosent av Sveriges BNP. De totale skatteinntektene har blir redusert med seks prosent av BNP de siste årene.

Jo kortere arbeidstid – desto større produktivitet

Økt produktivitet
Vi antar i beregningene våre at redusert arbeidstid kommer til å bidra til økt produktivitet, ikke minst i privat sektor, noe som virker sannsynlig når vi sammenlikner forskning og statistikk for OECD-landene de siste 40 årene. Produksjonen innen privat sektor reduseres i vårt scenario med til sammen fire prosent. Antall arbeidede timer reduseres med åtte prosent.

Skatteøkningen ser vi på som det største problemet med denne reformen.

Tilsammen blir produksjonen – BNP – 0,6 prosent mindre per år, de årene som arbeidstidsreduksjonen gjennomføres, noe som tilsvarer 25 milliarder kroner. Vi antar at den underliggende BNP-veksten er på to prosent per år, siden BNP antas å øke med 1,4 prosent i stedet for to prosent per år i løpet av de fem årene arbeidstidsreduksonen gjennomføres. Deretter fortsettes det at BNP øker i samme takt som tidligere.

Vi fortsetter å bli rikere, men rikdommen kommer til å øke litt langsommere i de fem årene – samtidig som millioner av lønnstakere vinner økt makt over livene sine.

Flere jobber
Denne arbeidstidsreduksjonen vil føre til en liten økning av mengden arbeid. Sysselsettingen kan forventes å økes med 30 000 innen kommunal sektor og med 37 000 i andre sektorer. Selv om det ikke er løsningen på den høye arbeidsløsheten, er det positivt.

Analysen vår tyder på at ikke det finnes noen store makroøkonomiske grunner til å være kritiske til en generell arbeidstidsreduksjon. Vi er imidlertid bevisste på at spørsmålet har lav prioritet blant de fleste riksdagspartiene og hos arbeidsmarkedets parter. Et første steg for dem vil være å ta utgangspunkt i det vi beskriver her: at dette i bunn og grunn er en billig reform som fører med seg mange fordeler både for individ og samfunnsøkonomi.

Et slikt lite skritt mot et bedre liv for mange burde være en attraktiv reform for flere partier og aktører, ikke minst opp mot valgkampen i 2018.

Teksten er skrevet sammen med rapportforfatterne Stig Tegle og Erik Hegelund, og er oversatt fra svensk av Lotta Elstad.

For mer informasjon, se rapporten fra Katalys, «Måste vi jobba 8 timmar per dag?», og den ferske pamfletten fra Manifest «I takt med tiden. Hvorfor kortere arbeidstid er bedre for alle».