Den sveitsiske folkeavstemningen om å sette en kvote for innvandring fra EU har utløst en ny diskusjon om direkte demokrati. Uansett om man er tilhenger eller motstander av resultatet, så mener jeg avstemningen i Sveits er lite egnet som selvstendig argument mot å gi folk mer direkte innflytelse i politiske saker. Dessverre kan det virke som en tendens i norske medier, at man bruker et resultat man er misfornøyd med, som et argument for at det er galt å spørre folket til råds. Visstnok sliter folk med å se helheten i politikken, folk er ikke opplyste nok og kan til og med motsi seg selv i ulike avstemninger. I realiteten er det lite annet enn dårlig skjult demokratiforakt.
Rammer også det representative
De aller fleste argumentene som brukes mot å benytte seg av folkeavstemninger kan også benyttes mot representativt demokrati.
Folk vil stemme motstridende i forskjellige avstemninger? Vel, det skorter ikke akkurat på partier som er både for økte utgifter og mindre inntekter til statskassa.
Folk er ikke opplyste nok? Vel vi har et regjeringsparti som, i motsetning til all forskning, mener at klimaendringene ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre.
Det skorter dessuten ikke akkurat på fagfolk, som i alle debatter om alt fra forskning, skole, helse og ruspolitikk, klager på at våre folkevalgte ikke er opplyste nok.
Folk vil stemme motstridende i forskjellige avstemninger? Vel, det skorter ikke akkurat på partier som er for både økte utgifter og mindre inntekter til statskassa.
Folk ser ikke helheten? Vel, det er nok av politikere som jobber ganske hardnakka for å få realisert nettopp sitt eget samferdselsprosjekt i sin egen hjemkommune. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det.
Lytt til folk flest!
Jeg er ikke sikker på om jeg vil være enig med flertallet av folket i flesteparten av eventuelle folkeavstemninger, men jeg mener uansett velgerne fortjener å få mer direkte innflytelse over en del store og prinsipielle spørsmål.
Ikke alle spørsmål egner seg for folkeavstemning. For eksempel vil jeg aldri mene at mindretallets grunnleggende, demokratiske rettigheter bør være gjenstand for slikt. Satt på spissen kan vi aldri ha folkeavstemning om å frata enkeltgrupper stemmerett, pressefrihet, organisasjonsfrihet eller lignende.
Det er lett å gjemme seg bak argumentasjonen om at det er folkeavstemning hvert fjerde år. Da velger man storting og det valgte Stortinget målbærer folkets mening i alle saker. Det er feil. Det er beviselig stor avstand mellom folk flest og politikere i en rekke sentrale spørsmål. Blant annet er forholdet til EU et godt eksempel på dette.
Jeg skulle gjerne hatt et system med flere folkeavstemminger og har elleve kandidater jeg gjerne vil lansere:
- Norsk medlemskap i EØS. Medlemskapet innebærer utvilsomt både fordeler og ulemper, men fratar Norge suverenitet i en rekke spørsmål. Det norske folk har aldri blitt spurt om dette. Tvert imot har vi stemt nei til EU ved to anledninger. Jeg er ikke sikker på om en avstemning hadde endt med ja eller nei, men det hadde vært lettere å leve med avtalens omfattende konsekvenser, om folket aktivt hadde tatt stilling for den.
- Monarki eller republikk? Neppe et spørsmål hvor folk flest vil være enig med meg. Imidlertid mener jeg uansett at vi burde spørre folk, om vi virkelig skal videreføre en skikk der makt og privilegier fortsatt går i arv.
- Statskirke. Bør staten fortsatt ha en offisiell religion i Norge, eller skal vi ha en moderne, sekulær stat? Jeg mener folket i hvert fall bør spørres om man ønsker å videreføre en praksis der staten tar religiøs stilling.
- Verneplikt. Personlig er jeg tilhenger av at vi på denne måten forsvarer landet vårt på dugnad. Imidlertid er dette en modell som er under press og trenger folkelig oppslutning for å fungere.
- Handlingsregelen. Hvordan vi forvalter folkets pensjonsformuer bør folk åpenbart få lov til å ta stilling til. Personlig er jeg ganske sikker på at folket ville trosset politikernes fordommer og vist seg særdeles restriktive.
- Datalagringsdirektivet. I utgangspunktet mener jeg vel at ikke et flertall skal kunne stemme ned mindretallets personvern og rettsikkerhet, på den måten datalagrinsdirektivet legger opp til. Men når vi har et storting som ikke synes dette er problematisk burde i alle fall folket bli spurt til råds.
- Tak på rentefradrag. Hvert år subsidierer felleskapet boligeiere med mange titalls milliarder mens leietakere klarer seg på egen hånd. Folket bør spørres om dette er en rettferdig fordeling av goder.
- Privatisering av ressurser. Det bør ikke være mulig å gi avkall på fellesskapets ressurser i form av fisk, vannkraft, olje, eller noe annet, uten folkets ettertrykkelige godkjenning
- Avkriminalisering av brukerdoser for tyngre stoffer. Det er en ekstrem prioritering vi som samfunn gjør, når vi bruker så mye ressurser på krigen mot rusmisbrukere, og så lite på et anstendig hjelpeapparat. Jeg synes folk bør få muligheten til å vurdere om vi bør fortsette med dagens praksis eller om vi heller bør vri ressursene over på hjelpetiltak.
- Pensjonsreformen. Stortinget har vedtatt en pensjonsreform som flytter enorme summer fra de som tar de tyngste jobbene, til de som har jobber det er mulig å stå lenge i. Det er en fordelingsreform som rammer mange mennesker. De hadde fortjent å bli hørt i dette spørsmålet.
- Lønninger for storting og regjering. Vi har folkevalgte som stadig bevilger flere goder til seg selv, og stikker fra mange yrker i lønnsutviklingen. Folket bør få anledning til å stemme over hvilket nivå den bør ligge på. For eksempel hvorvidt vi bør låse lønnsutviklingen til utviklingen hos befolkningen for øvrig.