Min bok «Partiledaren som klev in kylan – berättelsen om Juholts fall och den nya politiken» (Leopard förlag 2014) har fått uvanlig stor oppmerksomhet i Sverige. Boka handler om de ti månedene med oppstyr og mediestorm som veltet den svenske, sosialdemokratiske partilederen Håkan Juholt, kjent som den mest radikale lederen i Socialdemokratarna på lang tid. Han fikk bare sitte i ti måneder. Årsakene til rabalderet og oppmerksomheten er mange, én er at jeg gjennom et unikt kildemateriale har kunnet skildre en hemmelig og skjult historie. Det er svært uvanlig at politiske aktører på så høyt nivå som undertegnede befinner seg tett på den politiske makten, og samtidig på stor nok avstand. I mitt tilfelle gjennom å være en av Juholts nærmeste medarbeidere, rådgivere og taleskrivere, samtidig som jeg av politiske årsaker ble ansatt som redaktør for det sosialdemokratiske idé- og debattidsskriftet Tiden.

Da Juholt gikk av, innså jeg at jeg hadde 3000 meldinger (220 sider) merket med nøyaktig sekund, minutt og dato fra disse unike hendelsene. Det paradoksale er at hadde jeg vært nærmere hadde det som ble sms og mail-kommunikasjon heller skjedd i form av møter og små samtaler, og aldri blitt skrevet ned. Enkelte anmeldere har påpekt at slike bøker som regel skrives først 50 år senere, når alle er døde. Men nå lever de, og mange av dem boka min handler om har nettopp dannet den svakeste sosialdemokratiske regjeringen i moderne tid i Sverige, de er statsråder og regjeringsmedarbeidere.

Svertekampanje og sammenblanding
Hva er det så jeg har kommet fram til? For det første at Håkan Juholt ble utsatt for en svertekampanje innenfor sitt eget parti, en kampanje som hadde sin opprinnelse delvis i politiske kontroverser, dels i konkurranse mellom ulike nettverk i partiet, men også i en motsetning mellom sentrum og periferi – der Juholt kom fra partiets Stockholmsgruppering. I tillegg fant jeg en langvarig sammenblanding mellom en politisk elite og en medieelite, samt en stadig mer omfattende sammenblanding med et næringsliv som av økonomiske årsaker vil inn i den offentlige velferden, energisektoren og forsvarsindustrien. For å få hjelp til å få innpass i offentlig sektor, ansetter næringslivet politiske konsulenter som består av tidligere sosialdemokratiske politikere. De får i oppdrag å «ta seg av praten» med venstresiden i svensk arbeiderbevegelse, og å hjelpe til med å utvikle den politiske argumentasjonen for privatiseringene.

Jeg forsøker å sette fingeren på hva det betyr for demokratiet at det er en svingdør mellom staten og PR-bransjen, og at demokratiet står overfor nye, store problemer om de svingdørene er for velsmurte.

Etter en måned hvor debatten om boka har rast på leder-, nyhets- og kultursider i avisene er det enda ingen ledende sosialdemokrat som har kunnet si at det finnes avgjørende feil i bokas beskrivelse. De sinteste kritikerne sier at «dette burde man ikke snakke om», men det er argument som faller på sin egen urimelighet. Særlig når jeg avslører hvordan sosialdemokratiske lobbyister etter det forrige riksdagsvalget i 2010 fikk 4,5 millioner svenske kroner av svensk næringsliv for å vri sosialdemokratenes valganalyse mot høyre – og for å forhindre en svensk variant av et rødgrønt samarbeide som ville jobbet for en rødgrønn flertallsregjering. Det er delvis samme lobbyister og nettverk som siden aktivt driver kampanjen for å destabilisere partiet og få Juholt avsatt som partileder.

Makten er et annet sted
I boka forsøker jeg å sette fingeren på hva det betyr for demokratiet at det er en svingdør mellom staten og PR-bransjen, og at demokratiet står overfor nye, store problemer om de svingdørene er for velsmurte. Men egentlig var det noe annet som gjorde at jeg begynte å skrive denne boka. I nærheten av Juholt møtte jeg ikke skruppelløse mennesker som baksnakket og kuppet hverandre ut av verv. Det jeg så var maktens maktesløshet. Jeg husker en samtale jeg hadde for mange år siden med en partikamerat høyt oppe i systemet. Hvorfor fikk jeg følelsen av at det ofte var noen utenfor rommet som bestemte, spurte jeg. Politikeren svarte: «Sånn er det alltid. Uansett hvor høyt man stiger er følelsen alltid at makten lurer en. Makten er alltid et annet sted».

Ut i fra innleggene til arbeidsutvalgets medlemmer skjønner man at nesten alle vil ha en mer offensiv innretning av politikken, men de tør ikke å foreslå det.

Replikkvekslingene i Socialdemokraternas arbeidsutvalg ga utrykk for en stor maktesløshet. Et godt eksempel er diskusjonen om det alternative statsbudsjettet høsten 2011. Ut i fra innleggene til arbeidsutvalgets medlemmer skjønner man at nesten alle vil ha en mer offensiv innretning av politikken, men de tør ikke å foreslå det. Sammen i arbeidsutvalgene blir disse dyktige politikerne svekket i troen på sin egen politikk, og tynges av Moderaternas valgkampbilde av Socialdemokraterna som et trygdeparti.

For meg ble dette et svar på en av vår tids store gåter: Den store svekkelsen av sosialdemokratiet i Europa. I stedet for en fortelling om bødler og gjerningsmenn, viste det seg at veldig mange i denne historien var ofre. Kampanjene mot Juholt handlet kanskje ikke så mye om ham som om de andre, om partiet og arbeiderbevegelsen, om demokratiet.

Liknende utvikling i Norge
Kjernen i boka finnes i undertittelen: Fortellingen om Juholts fall og den nye politikken. Ved hjelp av moderne maktsosiologer som Colin Crouch (postdemokrati) og nordiske medieforskere som Sigurd Allern og Esther Pollack, skildrer jeg en medieverden i krise som åpner opp for økende innflytelse fra PR-byråer og lobbyisme, noe som igjen truer demokratiet.

Er en radikal sosialdemokratisk tolkning av velferdsstaten mulig å argumentere for i dagens politiske og mediale landskap?

Et annet hovedspørsmål i boka er: Er en radikal sosialdemokratisk tolkning av velferdsstaten mulig å argumentere for i dagens politiske og mediale landskap – eller kommer en radikal reformisme til å bli skutt ned ved politiske karaktermord i form av skandaler i media? Hundrevis av medieeksperter og PR-folk kan mot betaling skape et mediesirkus mot nesten hvem som helst og skade vedkommende politikers tillit. Det kan igjen forandre maktrelasjonene mellom partier og innad i partier, og få «farlige sosialister» til å måtte gå av for en fillesak.

Hva er relevansen for norske lesere? Det er særlig to poenger. For det første finnes samme tendens til et ideologisk bortkomment sosialdemokrati i Norges Arbeiderparti som det vi ser i det svenske. For det andre skildrer jeg en svensk sosialdemokratisk maktelite rundt Mona Sahlin som har tydelige paralleller i kretsen rundt Jens Stoltenberg. Kampen mot Juholt og de tidligere LO-lederne i Sverige, Stig Malm og Wanja Lundby-Wedin, ligner også den lange maktkampen mellom Jagland og Stoltenberg på 00-tallet, og skandaliseringen av LO-lederen Gerd Liv Valla som ble iscenesatt av Ap-kretser. Det er også min bok som avslører hvordan den senere NATO-toppsjefen Jens Stoltenberg argumenterte for å sende norske bombefly til Libya fordi det ville være en bra øvelse for det norsk flyvåpenet.

Det jeg vil diskutere i Oslo på onsdag, i underetasjen til Arbeiderpartiets hovedkvarter, er altså like relevant i Norge som i Sverige: Hvilket sosialdemokrati er mulig i dag? Hvem bestemmer hva sosialdemokratiet vil? Er det medlemmene eller eliten? Vil vi ha så tette bånd mellom politiske-, mediale- og næringslivseliter? Og hvordan redder vi et livskraftig demokrati?

 

Møt Daniel Suhonen i samtale med Hege Ulstein på Manifest frokost onsdag 19. november kl.8.00 på Kulturhuset i Oslo.

 

Teksten er oversatt til norsk av Ellen Engelstad.

 

Omtalt bok:

Partiledaren som klev in i kylan. Berättelsen om Juholts fall och den nya politiken.

Daniel Suhonen

Leopard förlag, 2014