«Markedsanalyse av barnevernstjenester» er tittelen på en rapport fra konsulentfirmaet Varde Hartmark, utført på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Ideelle aktører blir presset inn i markedslogikken.
Analysen gjennomgår blant annet «dagens og fremtidens marked sett fra både tilbuds- og etterspørselssiden» og «hvilke markedsmekanismer og rammevilkår som påvirker markedet».
Dette er altså språket som brukes for å beskrive velferdstjenestene for noen av de aller mest utsatte gruppene i samfunnet vårt: barn som ikke har foreldre som kan ta vare på dem, eller som har så store problemer at de ikke kan bo hjemme. Markedslogikken i analysen tilsier at «gode resultater» er ensbetydende med høyest mulig overskudd, altså hvor mye av de offentlige midlene eierne sitter igjen med på slutten av året.
Tar seg godt betalt
«Gode resultater» er en betegnelse på hvor mye penger man greier å ikke bruke på barna man er satt til å yte omsorg til. De «beste» i analysen greier å beholde hele 24 prosent av pengene fra norske barnevernsmyndigheter selv, mens altså bare tre fjerdedeler finner veien til tilbudet barna får.
Ideelle aktører, som har vært sentrale i oppbyggingen av det norske barnevernet siden starten, blir også presset inn i denne markedslogikken. I løpet av de siste ti årene har de gått fra å bli sett på som en integrert del av de offentlige velferdstjenestene, til å bli rene «tjenesteleverandører». Årsaken er at kommersielle aktører har kommet inn for alvor på barnevernsfeltet, og tatt seg godt betalt. Derfor ble det i 2004 innført et system med forhåndsgodkjenning og anbudskonkurranser, med mål om å få kvaliteten opp og kostnadene ned. De ideelle aktørene ble også underlagt dette regimet, og dermed både norske og EØS-regler for offentlige anskaffelser.
Mindre handlingsrom med direktiv
Siden 2008 har imidlertid de ideelle aktørene vært prioritert foran de kommersielle gjennom egne anbudsrunder. En viktig grunn til det er at mange ideelle aktører har mye høyere pensjonskostnader enn de kommersielle.
Tidligere ble stilt krav om at de skulle gi sine ansatte samme lønns- og pensjonsvilkår som offentlig ansatte. Kommersielle aktører klagde imidlertid inn denne ordningen for ESA, overvåkingsorganet i Brussel som skal påse at Norge følger EUs regler for det indre marked. Klagerne mente prioriteringen av ideelle virksomheter brøt med EUs regler om fri konkurranse om offentlige innkjøp, ikke-diskriminering og friheten til å etablere selskaper og levere tjenester.
ESA ga ikke klagerne medhold. Organet mente at Norge ut fra sitt sosiale system kunne reservere offentlige kontrakter av denne typen for non-profit-virksomheter.
Dette handlingsrommet i EU-reglene forsvinner når EUs nye anskaffelsesdirektiv trer i kraft 1. januar 2016. Da blir det slutt på egne anbudskonkurranser kun for ideelle, noe som også er i tråd med det Høyre-Frp-regjeringen ønsker.
Til syvende og sist er dette et spørsmål om vi ønsker å organisere barnevernet gjennom konkurranse og hyppige anbudsrunder.
«Utvidet egenregi»
Det finnes likevel fremdeles et rom for demokratisk styring av disse velferdstjenestene, dersom det er politisk vilje til å prioritere ideelle aktører og igjen gjøre dem til en integrert del av det offentlige tjenestetilbudet. Gjennom å erstatte kortsiktige anbudskontrakter med løpende samarbeidsavtaler, kan driften av ideelle institusjoner regnes som «utvidet egenregi», en ordning som er relativt utbredt blant såkalte selveiende institusjoner i Danmark.
Til syvende og sist er dette et spørsmål om vi ønsker å organisere barnevernet gjennom konkurranse og hyppige anbudsrunder. Eller mener vi at samarbeid og forutsigbarhet er bedre egnet for velferdstjenestene vi tilbyr noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet vårt?
Innlegget er oså publisert på Nei til EUs hjemmesider.
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.