Permanent midlertidig?

Publisert 6. september 2013, oppdatert 12. juni 2014.

Om midlertidige ansettelser, livet som vikar og Høyres arbeidslivspolitikk

197 000 mennesker er i dag midlertidig ansatt. Det utgjør 8,1 prosent av alle arbeidstakerne i Norge. Det er ikke vanskelig å ansette folk i midlertidige stillinger i dag. Arbeidslivet er fullt av vikariater, prosjektstillinger, praksisplasser og midlertidige stillinger gjennom arbeidsmarkedstiltak.

Frislipp av midlertidige
Likevel vil Høyre, Frp og Venstre endre Arbeidsmiljøloven for å gjøre det enda enklere å ansette folk midlertidig. Høyre vil «myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov».

Høyres politikk kan føre til et frislipp av midlertidige stillinger, der det er opp til arbeidsgiveren, og ikke lovverket, å definere hvilke stillinger som skal være midlertidige .

Hva Høyre definerer som et «midlertidig behov» er foreløpig uklart. Slik det er formulert i partiets program, kan det tolkes som det er opp til arbeidsgiver selv å definere. Det kan føre til et frislipp av midlertidige stillinger, der det er opp til arbeidsgiveren, og ikke lovverket, å definere hvilke stillinger som skal være midlertidige. Regjeringen har nå sendt forslag til store endringer i arbeidsmiljøloven ut på høring.

Ifølge Høyres arbeidspolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen, er midlertidige stillinger et springbrett til fast jobb, for de som står utenfor arbeidslivet. Han viser til en artikkel fra Statistisk sentralbyrå, som fastslår at det er større sannsynlighet for å få fast jobb dersom du har vært i en midlertidig stilling, enn dersom du har vært arbeidsløs. Det kan neppe komme som en overraskelse på noen. Rapporten konkluderer også med at «det er selvsagt uklart om vi kan generalisere disse resultatene til en situasjon med mye høyere andel med midlertidige stillinger».

Delt arbeidsliv
Selv om midlertidige stillinger i dag er en god måte for mange å komme inn i arbeidslivet på, betyr ikke det at arbeidslivet blir mer inkluderende av å øke andelen midlertidige stillinger. I stedet kan det føre til et mer delt arbeidsliv, der et høyt utdannet A-lag sitter med godt betalte, faste jobber, mens et underbetalt B-lag går fra én midlertidig jobb til en annen.

Arbeidslivet blir ikke mer inkluderende av å øke andelen midlertidige stillinger.

Kommentator i Aftenposten Thomas Boe Hornburg mener Tyskland er bedre enn Norge på å få unge i aktivitet, fordi de har lettet kraftig på mulighetene til å ansette folk midlertidig. Dette har imidlertid bidratt til at 22 prosent av arbeidstakerne i Tyskland er lavtlønte, og at mange må ha sosialhjelp for å overleve, selv om de jobber fulltid.

I Norge i dag ser vi flere eksempler på at regelverket rundt faste og midlertidige stillinger brytes  av arbeidsgivere. Det har lenge vært kjent at mange går ulovlig lenge som midlertidig ansatte i mediebransjen, og NRK regnes som en av verstingene. I hotellbransjen blir fast ansatte sagt opp eller permittert, mens de samtidig får tilbud om å være tilkallingsvikarer.

Slike metoder bør ikke bli lovlige. I stedet må fagforeninger og myndigheter kjempe for at arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste stillinger ikke brytes.

Påvirker helsa
Er du midlertidig ansatt, har du svakere rettigheter overfor sjefen din. Den konstante frykten for å miste jobben svekker friheten til å forhandle om lønn og andre goder, og friheten til å planlegge livet ditt. Mange midlertidig ansatte setter boligkjøp og barn på vent, til de får fast jobb.

Å gjøre flere stillinger midlertidige for å få flere i arbeid, kan bli som å tisse i buksa for å holde seg varm.

Midlertidige stillinger påvirker også helsa til folk negativt. Det viser en studie av 27 EU-land. Over halvparten av de midlertidige ansatte i en svensk studie, oppga å ha psykiske plager som rastløshet, konsentrasjonsvansker, uro, angst, hjerteklapp og panikk. De fast ansatte i studien hadde langt bedre helse.

En amerikansk studie konkluderer med at arbeidstakere med usikre jobber har betydelig større sjanse for å alvorlige og lettere depresjoner, samt angstanfall, enn arbeidstakere i sikre jobber. Forskjellen er stor, også etter at utvalget er kontrollert for tidligere helsetilstand og arbeidsløshet.

Å gjøre flere stillinger midlertidige for å få flere i arbeid, kan dermed bli som å tisse i buksa for å holde seg varm: Dersom folk blir syke av usikkerheten midlertidige jobber fører med seg, kan det bety økt sykefravær og flere mottakere av uførepensjon.

Svekker innovasjon og konkurranseevne
Norge har nettopp klatret opp fire plasserVerdens økonomiske forums liste over de mest konkurransedyktige økonomiene i verden. Vårt fleksible arbeidsmarked, evnen til å ta i bruk ny teknologi, og den lave arbeidsløsheten, er blant grunnene til at Norge gjør det godt, sammenliknet med andre land.

En større andel midlertidige stillinger kan svekke kompetansen arbeidstakerne sitter på, og med det konkurranseevnen vår globalt.

Et arbeidsliv med en større andel midlertidige stillinger, kan imidlertid svekke evnen til å ta i bruk ny teknologi. Ifølge Kjell Salvanes, professor i økonomi ved Norges handelshøyskole, gir kortsiktige kontrakter lite motivasjon til å investere i arbeidernes kunnskap. (DN 05.03.2012) Dermed kan en større andel midlertidige stillinger svekke kompetansen arbeidstakerne sitter på, og med det konkurranseevnen vår globalt. Det kan bety at flere bedrifter flytter utenlands, og at arbeidsløsheten i Norge går opp.

Permanent midlertidig
Det er et problem at mange med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet. Men midlertidige jobber er ikke løsningen for å få flere funksjonshemmede i jobb, mener organisasjonen Unge funksjonshemmede. De viser til at midlertidige ansettelsesforhold veldig ofte opphører når kontraktsperioden utløper, og at også funksjonshemmede har rett på et ordentlig stillingsvern.

Jobbsøkere i dag opplever ingen mangel på midlertidige stillinger.

Jobbsøkere i dag opplever ingen mangel på midlertidige stillinger. Dagens regelverk gir rikelig med muligheter for vikariater, prosjektstillinger og andre midlertidige jobber, som for mange er en inngang inn i arbeidslivet.

Det er også lite risiko knyttet til «å ta sjansen» på å ansette noen fast. Arbeidsgivere har som regel en prøvetid på seks måneder, som de kan bruke til å finne ut om den de har ansatt er den riktige for stillingen. Trenger arbeidsgiver mer enn seks måneder på å finne ut om arbeidstakeren er egnet til jobben eller ikke, er det kanskje arbeidsgiveren det er noe feil med, ikke regelverket.

Ingen god løsning
Faste stillinger gir trygge, kompetente og friske arbeidstakere, og bør fortsatt være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Midlertidige stillinger vil det fortsatt være nok av med dagens regelverk, og de vil fortsatt være en inngang til arbeidslivet for mange. Men for at de skal fungere som et springbrett til fast jobb, og ikke en midlertidig-felle, bør omfanget av dem begrenses. En permanent tilværelse i midlertidige jobber er ingen god løsning for dem som sliter med å delta i arbeidslivet.

Les også:
Den glemte arbeidshverdagen (Lotta Elstad, 23. august 2013)
En endret jobbhverdag (Nina Skranefjell, 4. juni 2013)
Den trygge rammen (Ingrid Wergeland, 22. mars 2013)

  • Bjørn Tore Egeberg

    Bra artikkel, men det er nok fler enn 197 000 som er midlertidig ansatt. Arbeidskraftundersøkelsen, som er den eneste gode kilden jeg vet om, er en intervju-undersøkelse, ikke en total undersøkelse av arbeidslivet. Og for å komme med i utvalget må man ha mer enn 6 måneders opphold i Norge. Altså blir de fleste svensker og øst-europeere på midlertidig ansettelse ikke telt med. Blant disse må vi vel regne med at langt fler enn 8 prosent er midlertidig ansatt. Slik lager man et B-lag i arbeidslivet. Arbeidinnvandrerne tilbys de dårligste forholdene.