Den trygge rammen

Arbeidsmiljøloven ble enstemmig vedtatt i 1977. Enigheten om oppskriften på et godt og trygt arbeidsliv, er borte. Det sies ofte at norsk offentlighet er preget av konsensus, at det ikke er store forskjeller mellom høyre- og venstresiden. Arbeidslivet er ikke et slikt område. Synet på midlertidige stillinger markerer et tungt skille i norsk politikk.

I dag sier loven at en person skal ansettes i fast stilling, med mindre man er vikar for noen, det er sesongarbeid, eller man er ansatt i et spesielt prosjekt. Tross disse begrensningene, er 8 prosent av sysselsatte, ansatt midlertidig. De fleste midlertidig ansatte ønsker seg fast jobb. Det er lett å forstå. Tryggheten og forutsigbarheten det gir, når det gjelder hvor man skal bo, eventuell etablering av familie, kjøp av bolig, og mulighet for lån i banken, er fundamentale puslespillbiter i livet, som trenger en trygg ramme av fast stilling.

Høyresidens politikk
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre deler samme visjon om mer midlertidige stillinger. Høyre og FrP vil at en bedrift skal kunne ansette midlertidig i et år, uten annen begrunnelse enn bedriftens eget ønske om varigheten. Venstre går lenger, og mener det er tilstrekkelig forutsigbarhet å ha jobb to år framover. Disse partienes skrivebordsteori sier at det vil oppstå nye jobber hvis man kan ansatte mer midlertidig. De hevder også at folk som nå er utenfor, vil komme inn på arbeidsmarkedet.

Unge opplever ikke midlertidigheten som springbrett inn i arbeidslivet, men går fra midlertidighet til midlertidighet.

Tar vi turen bort fra ideologi og teori, til den virkelige verden, er det vanskelig å finne belegg for at dette faktisk er resultatet av denne politikken. En fornuftig test er å sammenligne sysselsettingsnivået i Norge blant folk i arbeidsfør alder, som ligger på 75,3 prosent, med andre OECD-lands gjennomsnitt på 64,8 prosent. Gruppene som holdes som gisler i argumentasjonen for mer midlertidige stillinger, er ofte unge, innvandrere og funksjonshemmede. Det er derimot ikke noe folk tilhørende disse gruppene selv ønsker. Foreningen Unge funksjonshemmede sier stadig at de ikke ønsker mer midlertidighet. Deres ønsker om trygghet og sikkerhet er like sterke som for resten av arbeidsstyrken. For igjen å sammenligne med snittet for OECD-land, ligger midlertidig ansatte på 14 prosent, mot altså 8 prosent her. Men at vi har en trygg arbeidsmiljølov i Norge tar altså ikke knekken på sysselsettingen.

Mer midlertidighet med Moderaterna
I Sverige var det å åpne for mer midlertidighet det første Moderaterna, Høyres søsterparti, gjorde da de kom til makten i 2006. Svenske arbeidsgivere kan ansette folk på «visstid» opp til to år, uten noen spesiell begrunnelse for hvorfor kontrakten varer så kort. Arbeidsgiver trenger heller ikke oppgi noen grunn for at kontrakten ikke videreføres. De har en ungdomsledighet på 25 prosent (av arbeidsstyrken i alderen 15 til 24 år, ikke medregnet studenter). Unge opplever ikke midlertidigheten som springbrett inn i arbeidslivet, men går fra midlertidighet til midlertidighet. Tidsbegrensningen gjelder innen den enkelte bedrift, derfor opplever mange å bli byttet ut med nye folk, eller at den ansatte får en annen type ansettelsesform.

EU-kommisjonen har i flere år kritisert Sverige for usikkerheten praksisen med midlertidighet medfører for arbeidstakerne.

Svensk fagbevegelse har anmeldt Sverige for denne praksisen, og EU-kommisjonen har i flere år kritisert Sverige for usikkerheten dette medfører for arbeidstakerne.

Her hjemme bruker arbeidsgiverorganisasjonen Virke (tidl. HSH) SSB-tall i sin kamp for mer midlertidige stillinger. SSB-tallene viser nemlig at folk som har vært i midlertidige stillinger har stor sannsynlighet for å gå over i faste stillinger. Det tviler jeg ikke på. Men å derfra konkludere at det bør åpnes for mer midlertidige stillinger, henger ikke sammen. Det er ikke overførbart å bruke de positive konsekvensene av dagens lovverk, til tenkte konsekvenser av et svekket lovverk.

Verken moderne eller nyskapende
Får vi en Høyre-FrP-regjering, vil samfunnsforskerne kunne boltre seg i ganske raske forandringer i livsmønstre, knyttet til en konkret lovtekstendring. Et konkret resultat kan være fall i fruktbarhetstallene. Med mer midlertidighet, vil årene etableringsfasen varer strekke seg enda lengre, og det kan fort forsinke den allerede høye alderen for førstegangssfødende.

Det er ikke moderne å ønske seg tilbake til et løsarbeidersamfunn

Det er verken moderne eller nyskapende å pakke inn politikk i vakre ord. Det er heller ikke moderne å ønske seg tilbake til et løsarbeidersamfunn. Det har vært enorme omveltninger i vårt samfunn gjennom 1900-tallet, fra industri, jordbruk og fiske som dominerende, til service og velferd – og kvinners inntog i arbeidslivet. Men noen ting er ikke forandret. Vi som jobber selger vår tid og arbeidskraft mot betaling.

Arbeidsmiljøloven bøter på det ujevne styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fjerner Høyre-Frp fast ansettelse som norm, river de vekk prinsippet loven hviler på.

Artikkelen er tidligere publisert i Nitos medlemsblad Nito Refleks

  • Jens

    1. «Det er derimot ikke noe folk tilhørende disse gruppene selv ønsker.»

    Denne påstanden mangler kildehenvisning.

    2. «Gruppene som holdes som gisler i argumentasjonen for mer midlertidige stillinger ….»

    Dette er ekstremistisk språkbruk. Når det er hevdet at enkelte grupper vil få en dårlig situasjon forbedret av en politisk endring, så er det ekstremistisk å formulere seg som gruppene som drar nytte av denne blir «holdt som gissel».

    3. «En fornuftig test er å sammenligne sysselsettingsnivået i Norge, blant folk i arbeidsfør alder, som ligger på 75,3 prosent, med andre OECD-lands gjennomsnitt, på 64,8 prosent.»

    Nei, dette er ikke en fornuftig test, all den tid norsk økonomi har et oljefond og en industri som OECD ikke har. Regjeringen skrudde nettopp opp oljepengebruken og kompenserte for fall i sysselsetting i privat sektor med ansettelser i offentlig sektor. Sammenligning uten å nevne dette er uredelig.

  • Torbjørn Røe Isaksen

    Enten misforstår du eller så villeder du bevisst. Du beskriver forslaget fra Bondevik II om en generell adgang til midlertidig ansettelse i ett år. I programmet er ikke dette forslaget gjentatt, snarere er det en formulering om at oppmykningen skal gjelde der det er et reelt midlertidig behov — grovt sett samme formulering som i tjenestemannsloven. Altså vil vi fortsatt myke opp, men har moderert forslaget fra Bondevik II. Du kunne argumentert med at programmet ikke er vedtatt ennå, men du velger i stedet å se bort i fra det hele. Det er ganske useriøst. God påske!

    • Oktavist

      Det at forslaget er moderert betyr lite. Høyre moderer seg i alle retninger for tiden, slik dere har lært av deres svenske venner. Vi har sett hvordan det har slått ut i Sverige, og sier høflig nei takk. God påske!

      • Jens

        Det ville tatt seg bedre ut om argumentasjonen deres var noe mer enn konspirasjonsteori om at det er en annen, hemmelig Høyre bak maskene.

        • Oktavist

          Ja, argumentasjonen vår ER mer. Mitt svar til Isaksen her kan vel ikke kalles særlig akademisk solid, men det var heller ikke intensjonen. Jeg er enig med deg i at kildehenvisninger og lignende må inkluderes. Det er det også gjort i Harsviks nye bok.