Ny økonomi eller ny politikk?

Naomi Kleins «This changes everything» serverer klimasaken på et sølvfat til poliske aktivister som først og fremst er opptatt av å endre det økonomiske systemet. Venstresideaktivister som tidligere har vært måtelig interessert i klima, har blitt hjertelig engasjert – nå som klimasaken med ledestjernen Klein som backing kan brukes i kampen mot kapitalismen.

Les også: En miljøpolitisk vekker av Åshild Lappegård Lahn.

For oss som har hatt klima som hovedsak i opptil et par tiår, er støtten fra ytre venstre hyggelig, men ikke nødvendigvis noe som bringer oss nærmere en løsning på klimaproblemet. Det er to grunner til det.

Den enkleste grunnen er at det er relativt usannsynlig at kapitalismen forsvinner tidsnok. Utslippstoppen må helst nås innen noen få år, og utslippene må falle raskt om vi skal unngå å sprenge karbonbudsjettet allerede om 10-20 år. Vi har rett og slett ikke tid til å avskaffe kapitalismen før vi går løs på klimaproblemet, og er i praksis prisgitt de grepene som kan gjennomføres innenfor rammene av ulike grader av markedsøkonomi.

Les også: «Min grønne drøm er rød», bokomtale av Naomi Kleins «This changes everything», skrevet av Jo Skårderud.

Hva er kapitalisme
Den andre grunnen, som krever litt dypere analyse, og som rommer mer tvil, kombinert med dype ideologiske skillelinjer, er at avskaffelse av kapitalismen ikke er en særlig effektiv vei mot nullutslipp.

Er det anti-kapitalisme å drive fornuftig byplanlegging?

Jeg tror debatten i kjølvannet av Kleins bok kunne hatt godt av at flere leste boka, og kontinuerlig sammenlignet Kleins anbefalinger med vår egen samfunnsstruktur. Faktum er at mange av hennes forslag ville blitt omfavnet av fornuftige folk fra alle norske partier. Er det anti-kapitalisme å drive fornuftig byplanlegging? Er det antikapitalisme og legge til rette for sykkel? Er det antikapitalisme å bygge t-bane? Er det antikapitalisme å stimulere en massiv overgang til fornybar energi?

Om du svarer ja på disse spørsmålene, skyldes nok det at du har definert kapitalisme som en politisk ideologi et godt stykke til høyre for det meste av det europeiske politiske landskapet. Hvis du definerer kapitalisme som et system uten regulering, uten planlegging, uten offentlige investeringer – ja, da må kapitalismen bekjempes for å løse klimaproblemet. I USA, som Naomi Klein skriver mye om, er det nok av velfinansierte tenketanker som argumenter for en slik kapitalisme.

Men i vår europeiske og norske kontekst er kapitalisme, om enn et litt upopulært ord, først og fremst en beskrivelse av et system de fleste føler seg hjemme i. Kapitalisme er da definert som et økonomisk system basert på privat eiendomsrett, på at varer og tjenester omsettes i et marked og på at muligheten til å tjene seg rik ved gode investeringer er en viktig drivkraft for innovasjon og utvikling. Og innenfor en slik definisjon av kapitalisme, med et hav av fornuftige rådighetsbegrensninger på eiendomsrett, reguleringer, avgifter og offentlig investeringer, finnes det rom for en demokratisk og effektiv klimapolitikk.

I vår europeiske og norske kontekst er kapitalisme, om enn et litt upopulært ord, først og fremst en beskrivelse av et system de fleste føler seg hjemme i.

Trenger markedet
Når tyske subsidier, vedtatt av demokratisk valgte politikere i en markedsøkonomi, har ført til at solenergi er i ferd med å bli billigere enn fossil energi, er dette kapitalismen på sitt sterkeste. Forbrukere og investorer responderer når politiske vedtak styrer markedet ved å gjøre ting dyrere. Markedet er altså vedtatt, men kostnadsreduksjonen har skjedd i et ekstremt konkurransebasert marked, der industribedrifter over hele verden har satset hardt for å vinne. Mange tapte, og gikk konkurs. Uten denne konkurransen, der de beste vinner, og de dårligere forsvinner, ville solceller fortsatt vært så dyrt at kun spesielt interesserte ville oppsøkt dem.

Når elbilpolitikken i land som Norge, og stater som California, har skapt etterspørsel etter elbil, er det markedet som responderer. Mens såkalte eksperter ikke trodde elbil ville være interessant før i 2050, har Silicon Valley gründer Elon Musk snudd opp ned på forståelsen av hva en bil skal være de neste tjue årene. Om tre år skal Tesla levere enn bil som koster det samme som en tilsvarende bensinbil i USA. Industrialisering og storskalaproduksjon, sammen med forskningsbasert teknologiutvikling, er årsaken til at dette er mulig.

Når tyske subsidier har ført til at solenergi er i ferd med å bli billigere enn fossil energi, er dette kapitalismen på sitt sterkeste.

Fellesnevneren for utviklingen av fornybar energi og elbil, er at politikerne har bygd opp etterspørsel gjennom insentiver, mens markedet tar seg av resten. Spørsmålet er: Ville jobben blitt enklere uten markedet?

Mitt svar er et rungende nei. Vi nærmer oss nå et punkt der markedskreftene gir utslippskutt. Markedet kan være destruktivt og dets destruktive kraft kan raskt gjøre ende på fossile løsninger, om de fornybare er billigere og bedre. Og det kan gå raskt. På den tiden et oljeselskap bruker på å finne, utvikle og bygge ut et oljefelt, vil mesteparten av verdens bilpark bli skiftet ut. Forbrukere er kanskje kortsiktige, men en ting er sikkert: Når elbilen er billigere og bedre enn bensinbilen, taper den fossile. Det tar kortere tid å bygge nye batterifabrikker enn å skyte seismikk i Barentshavet.

Kapital som ressurs
Det grønne skiftet vi trenger i energisektoren, altså overgangen til fornybare energikilder, massiv energieffektivisering og elektrifisering av dagens fossile sluttbrukerløsninger, kjennetegnes av et hovedtrekk:

Den viktigste råvaren i dagens energisystem er hydrokarboner. Den viktigste råvaren i framtidens energisystem er kapital. Denne påstanden krever litt forklaring: Når en forbruker legger solceller på taket, koster det en del tusenlapper. Men fra dagen anlegget er bygd, er energien gratis. Ingen regning for kull, olje eller gass vil noensinne havne i postkassa. Tilsvarende for energieffektivisering: Du trenger kapital til isolasjon, varmepumpe eller andre forbedringer. Ingen stadig dyrere fossile råvarer, kun kapital til å lønne håndverkere og kjøpe materialer. Det samme gjelder elbilen, den er i utgangspunktet dyrere og du trenger mer kapital. Men du frigjør deg fra avhengigheten av olje for resten av bilens levetid. Klimapolitikk handler derfor i stor grad om å skaffe til veie «råvaren» kapital. Figuren nedenfor viser hva vi står overfor på makronivå: Det grønne skiftet trenger 40 trillioner dollar i ekstra investeringer sammenlignet med hva vi ellers ville investert.

graf,holm

Besparelsen, i form av redusert bruk av olje, gass og kull, er på 170 trillioner dollar. Siden investeringen tas nå, mens besparelsen fordeles over mange tiår, blir den samlede fortjenesten over tid liten, fordi renta gjør at en krone om ti år er mindre verdt enn en krone i dag. (Her ser man bort fra at verden blir beboelig – det ligger en fortjeneste der). Poenget er at politikkens oppgave er å sikre at verdens investorer, småsparere, pensjonskasser og fond finner en trygg havn i disse investeringene. Det skal ikke så mye til – først og fremst må risikoen ned. Jo høyere risiko for tap, jo høyere rente, eller avkastning, vil en bank eller andre investorer måtte ha for kompensere for risikoen. Er risikoen svært lav, vil investorer være fornøyd med 2-3 prosent avkastning. Det er derfor et boliglån med pant i fast eiendom har lav rente, mens et lån til et nystartet selskap med lite egenkapital har høy rente.

Vi nærmer oss nå et punkt der markedskreftene gir utslippskutt.

Hvis vi klarer å redusere risikoen i kraftinvesteringer, ved å skape trygghet om at man får solgt strøm til en grei pris i mange år, blir prosjektene billigere, fordi den viktigste råvaren, kapital, blir billigere. Strøm fra sol blir 40 prosent billigere om renta er 3 prosent i stedet for 10 prosent.

Kontroller kapitalismen
Det er mange måter å få dette til å skje. Den minst effektive så langt, har vært forsøket på etablere et globalt forpliktende utslippstak. Siden den globale politikken er konsensusbasert, ligger vi dårlig an. Men det har ikke hindret enkeltland i å bygge marked for nullutslippsløsninger, og skape endringer som forplanter seg til andre land. Og de forplanter seg fordi markedet virker – dyrt fossilt taper mot billigere og utslippsfritt. Fossilindustrien er mektig. De har mye lobbykraft, og har hindret fornuftig politikk lenge. Men mot markedets destruktive kraft, er de sjanseløst fortapt.

Det må bli dyrere, og på noen områder forbudt, å slippe ut CO2.

Etter hvert som fornybar blir billigere, vil etterspørsel etter fossil energi bli lavere. Prisene faller, og de dyreste ressursene blir liggende i bakken. Men dette er ikke nok til å stoppe klimaendringene. Når olje- og kullprisen faller, blir det også motbakke for fornybar energi, fordi de billigste fossile reservene er billigere enn fornybar. Derfor må politikken som har bygd opp fornybar også bidra til ytterligere begrensninger. Det må bli dyrere, og på noen områder forbudt, å slippe ut CO2, slik at overgangen til fornybarsamfunnet ruller videre i et marked med stupende priser på fossil energi.

I en demokratisk markedsøkonomi, som vår er det mye som er forbudt, og mye som er avgiftsbelagt. Det kan også gjelde forurensning. Vi trenger ikke et nytt økonomisk system for å få til det. Som Naomi Klein sier, er uregulert kapitalisme roten til mye vondt. Vel, så får vi regulere da.

  • Jo Skårderud – bystyrerep.

    Marius Holm kan masse om klima og teknologi, og det har jeg respekt for, men jeg hadde hatt mer tro på løsningen hans hvis den ikke hadde vært den samme politikken har satt oss i den smørja vi er nå. La markedet ta seg av det, og reguler der vi må er vel omtrent akkurat det Jens har sagt, mens vi har pumpa ut utslipp i rekordfart. At vi nå skal ha kommet til et tippepunkt hvor markedet er klart til å fikse biffen har jeg dessverre ikke troen på, det er enorme profitter som står på spill, og som EUs nye klimamål viser er motkreftene sterke. Klein viser jo også til at ideen om å spille «på lag» med industrien som Statoil sponsa Zero feks gjør har ført til en overrepresentasjon av teknologioptimistiske «win-win» , ikke medlemsbaserte, miljøstiftelser på bekostning av demokratiske og mer vekstkritiske organisasjoner som feks Naturvernforbundet, for ikke å si en hel del tannløse klimaavtaler som bransjen har ledd av hele veien til banken.

    Ikke dermed sagt at vi ikke skal bruke innovasjon og markedskrefter til å bidra, for all del, det er vel også få venstresiden som motsetter seg at de spiller en rolle, det er vel heller den farlig optimistiske troen på at det er nok som er problemet. Det sender et farlig signal om at ting er under kontroll og det er de absolutt ikke. Klein mobiliserer til kamp for klimaet på alle fronter, heller enn kun overlate det til de samme politikerne som har feila og naiv tro på markedet og den arketypiske fortellingen om at teknologien vil fikse det til slutt. Til syvende og sist handler det vel om man tror at et system på evig vekst er forenelig eller ikke med et økologisk bærekraftig samfunn.

    Lenger enn jeg har tia til dette, men så synes jeg også at miljøorganisasjoner (stiftelser) skal slutte å gjøre seg dumme på vegne av venstresiden. Det at man mener at kapitalismen skal erstattes betyr ikke at man ikke vil bruke alle verktøy i verktøykassa her og nå for å stanse klimakuttene. Å lage en parodi på en venstreside som sier først tar vi kapitalismen så kan vi begynne å gjøre noe med klima er å dumme ned debatten. Ser man på partiprogrammene til både SV og Rødt ser man at de har tatt alvoret innover seg. Tar mesteparten av miljøbevegelsen, Zero er et unntak, konsekvensene av sine egne holdninger vil de se at det er nødvendig med et grunnleggende oppgjør med kapitalismen som system på en rekke områder.

    • Marius Holm

      Fantastisk! Jeg argumenterer for den motsatte virkemiddelbruken av den Jens og Statoil vil ha, og jeg foreskriver en total utfasing av fossil energi. Og du mener likevel at jeg er i lomma på Statoil.

      • Jo Skårderud – bystyrerep.

        Jeg sier ikke at dere er i lomma på Statoil, jeg sier dere er sponsa av Statoil og det stemmer vel. Så påpeker jeg at Klein mener at en overrepresentering av ( i overkant ) markedsvennlige og teknologioptimistiske, ikke medlemsbaserte, miljøstiftelser på bekostning av demokratiske og mer vekstkritiske organisasjoner som ( feks Naturvernforbundet, )er et problem i klimadebatten. Det er jo feks snodig at Bellona får mer mediadekning enn NNV, som Klassekampen nylig avdekket.

        Når det gjelder Jens så var det vel mer ideen om at teknologien og markedet fikser biffen og at vi egentlig kan fortsette stort sett som før med noen marginale endringer. Feks ikke noe oppgjør med ideen om evig vekst. Den slags tanker har gjør at vi nå sitter i gjørma og har sørga for en manglende kriseforståelse. Men hvis det nå er sånn at du nå ønsker å forby kull, så er du jo for ganske mye mer dramatiske reguleringer enn det Jens noengang ville gjort, det skal du ha.

        • Jo Skårderud – bystyrerep.

          Og bare så det ikke virker som jeg harper på dette med Statoil for å være kjip så kan jeg jo si hvorfor det er et potensielt problem. Det er jo ikke sånn at Zero er den eneste teknooptimistiske -markedsvennlige stiftelesen som mottar penger fra fossilindustrien, det er ganske vanlig feks i USA. Problemet da er ikke at sånne stiftelser er enige med feks Statoil, ikke i lomma, men at Statoil (og andre) kjøper seg en klimadebatt på de premissene de vil ha, ved å bruke penger til å gi stiftelser som Zero økonomiske muskler til å få uforholdsmessig mye plass i media og klimadebatten. De får ikke masse lydige klimastiftelser, men de får betalt frem stemmer som er enig i det aller viktigste, marked, kapitalisme, vekst og teknologioptimisme, heller enn vekst -og kapitalismekritikere.

          • Marius Holm

            Jeez, les innlegget mitt en gang til. Jeg vil ha mer politikk, fordi politikk virker. Vi jobber for utfasing av fossil energibruk i Norge gjennom forbud, feks mot oljefyring, gjennom total stopp av nye gassturbiner, avgifter, regulering, osv. Men det betyr ikke at vi vil oppheve markedet, fordi markedet er nyttig. Statoil arbeider for globalt kvotesystem, som dessverre ikke er sannsynlig. Statoil arbeidet mot fornybarmål og energieffektiviseringsmål i EU. Les gjerne min analyse http://e24.no/kommentarer/spaltister/kommentar-slipper-eu-gassen/23324255

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            Vi er helt enige om at Statoil ikke er noen venn av klima, dagen etter FNs klimapanel la frem sin siste rapport åpnet Statoil en Johan Sverdrup, etter sigende en «miljøvennlig oljeplattform. Så sier jeg som sagt ikke at dere er i lomma på Statoil, men at fossilindustrien bruker økonomiske muskler til å sponse stemmer som gir dem en klimadebatt på premisser de kan leve med. Klein skriver ganske bra om det.

            Jeg bruker gjerne markedskrefter som et av mange verktøy for å komme dit vi skal, men jeg tror at et system som er ikke-ekstraktivt og langsiktig økologisk bærekraftig (ikke veig vekst) vil markedet spille en mye mindre rolle. I så stor grad at det ikke vil lenger vil være meningsfylt å kalle det kapitalisme.

            Jeg har ikke fått sett videoen av debatten ennå, det gleder jeg meg til. Enn så lenge ser det ut til at venstresiden og Zero ihvertfall er enig om en rekke konkrete, nødvendige reguleringer og mye sterkere politisk styring, så er man uenig i hvor stor effekt markedet vil spille på egenhånd, og hva som er nødvendig på lang sikt. Og jeg nekter faktisk å tro at du seriøst mener at venstresiden ikke vil innføre slike nødvendige forbud og reguleringer før etter at man har tatt rotta på kapitalismen.

          • Marius Holm

            Jeg tipper vi i år lander på at 1-2 prosent av inntektene våre kommer fra oljeindustrien. Til gjengjeld har de fått en klimadebatt på deres premisser, altså en debatt om utfasing av fossil energi i alle samfunnssektorer….
            Og jeg kritiserer altså ytrevenstresidens analyse om at markedet må bort for å løse klimaproblemet, fordi jeg mener det er en dårlig analyse. Jeg har aldri sagt at venstresiden aldri kommer med gode klimaforslag.

          • Ulf H. Stokke

            «Vi har rett og slett ikke tid til å avskaffe kapitalismen før vi går løs på klimaproblemet, og er i praksis prisgitt de grepene som kan gjennomføres innenfor rammene av ulike grader av markedsøkonomi.»

            Auda. Så da har du faktisk gitt opp. Produksjonen må legges om fullstendig og energiforbruket må _ned_, ikke bare erstattes med solceller og vindmøller. Kapitalismen forutsetter vekst – det er ikke forenelig med god klimapolitikk.

            Kan forstå at det kan virke skremmende, og kanskje en tanke vemodig, det har jo vært gøy å være med på å ødelegge jorda, ikke sant? Men kapitalismen må faktisk byttes ut hvis klimaet skal reddes, all den tid kapitalisme = evig vekst.

            Fint for deg at du mener at den norske/europeiske kapitalismen er «hyggelig» og at folk flest føler seg hjemme i dette systemet. Det kommer til å hjelpe deg lite når du står med vann til knærne.

          • Marius Holm

            Klimaproblemet er skapt av CO2-utslipp. Hvis energiløsninger uten utslipp erstatter fossil energi – parallelt med massiv energieffektivisering (begge løsninger som først og fremst krever store investeringer) så blir det faktisk null utslipp. Så jeg har ikke gitt opp, nei. Men hvis du tror du må avvikle markedsøkonomien globalt for å stoppe klimaendringer, har du i praksis gitt opp.

          • Ulf H. Stokke

            Hvilke energiløsninger er det du sikter til? Fusjon? Er du sikker på at det isåfall følger WTOs regler?

          • Marius Holm

            Det finnes ikke en energiløsning som dekker alle behov, men de viktigste er solenergi, vind, vannkraft, bioenergi, og geotermisk energi. Parallelt med energikilder må energibruken elektrifiseres og effektiviseres. Batterier og andre former for energilagring og fleksibilitet er nøkkelen til å balansere et energisystem uten fossil energi. WTO har ikke hindret noen i å lage politikk som tvinger fram fornybar energi i markedet. Sakene Klein viser til, handlet om forskjellsbehandling mellom ulike leverandører av fornybar energiutstyr.

          • Ulf H. Stokke

            Veldig miljøvennlig å importere for eks. vindmøller og annet utstyr fra Europa eller Asia når du kan lage det sjøl.

            Mener du at vi kan opprettholde og tilogmed øke energiforbruket vårt?

          • Marius Holm

            Se på bildet vedlagt. Prisutviklingen på solenergi er den stupbratte til høyre. Dette har skjedd pga politikk og marked i samvirke. Politikk har skapt markedet, mens konkurransen i markedet har gitt kostreduksjoner. Ja, det er miljøvennlig med global konkurranse fordi det er den som har gjort fornybar konkurransedyktig. Energiforbruket per capita i Norge kommer til å falle pga energieffektivisering og elbil. Globalt kommer det til å stige, når de fattigste får tilgang til energi. Det vil ikke stige uendelig, det vil flate ut som følge av utflatende befolkningsutvikling og høyere effektivitet.

  • jamesstove

    Hva er alternativet til en kapitalistisk markedsøkonomi? Sosialisme er vel svaret. Da er det interessant å se tilbake på sosialistiske lands klimaregnskap. Sovjetunionen og Comecon landene var store forurensere. De manglet totalt initiativ og evne til å forbedre produksjonsprosesser, design og energibruk. De var på vei til å rasere klima og miljø. Venstresidens ideologiske fyrtårn Venezuela subsidierer bensinprisene til et latterlig lavt nivå, er det et godt eksempel på god miljø politikk?
    Statens rolle er å lage lover og legge til rette for miljøpolitikk. Så er det de private bedriftene som faktisk innoverer og implementerer. Scatec Solar, Tesla, Vesta Wind og mange andre drives frem av kombinasjonen av forskrifter, lover, forbrukernes forventninger og smarte løsninger som øker marginene, altså markedet. Gode løsninger, bra nye produkter krever sterk finansiell ryggrad og evnen til å tjene penger for å gjennomføres. Når Norsk Hydro bruker milliarder på bedre løsninger så er det milliarder tjent i markedet. Sosialistiske land har alltid vært kjent for det motsatte, svake bedrifter som ikke klarer å fornye seg, og det er fordi en statlig reguleringsøkonomi ikke klarer å ta inn over seg signalene fra markedet og mangler insentivene til fornying. Zero gjør en utmerket jobb og vil i samarbeid med kapitalistene faktisk få gjennomført god politikk.

    • Ulf H. Stokke

      Venezuela slapp ut 6,96 tonn CO2 per innbygger i 2010. USA lå på 17,5t og Norge 11,71.

      ( http://www.globalis.no/Statistikk/CO2-utslipp-per-innb )

      • jamesstove

        Det er som et resultat av mange års feilslått politikk og fattigdom, som jo gjelder mange land, poenget et at dette er et eksempel på totalt feilslått politikk

        • Ulf H. Stokke

          Mye som ikke er bra i Venezuela, men hvis du ser på utgangspunktet så kommer du med et ekstremt dårlig eksempel. Totalt feilslått politikk, for hvem? Det er ingen tvil om at millioner av Venezuelanere har kommet seg ut av absolutt fattigdom og analfabetisme.

          Poenget med å nevne statistikken for co2-utslipp er at det blir lamt å kritisere et relativt fattig land for sine utslipp all den tid vi faktisk slipper ut betydelig mer.

          • jamesstove

            co2 per innbygger er jo helt uinteressant, da er Leshoto det beste landet. Må jo se dette i forhold til verdiskaping i landet per innbygger. Venezuela ligger likt med New Zealand og Malaysia, ikke særlig tvil om hvilke av disse som skaper mest verdi per tonn co2. For øvrig stopper jeg debatten her. Våre syn er nok så forskjellig at vi kan holde på i evigheten. Ditt eksempel med å ramse opp firmaer som i dine øyne tydeligvis er eksempler på alt som er galt her i verden bekrefter det.

          • Ulf H. Stokke

            Greit. Lykke til med å la «markedet» redde oss fra global oppvarming og klimakollaps!

          • Jo Skårderud – bystyrerep.

            «Ditt eksempel med å ramse opp firmaer som i dine øyne tydeligvis er eksempler på alt som er galt her i verden bekrefter det.» Tja, denne artikkelen viser jo at kun 90 selskaper har stått for 2/3 av menneskeskapte CO2 utslipp, så det Ulf gjør er jo å peke ut de ansvarlige.

            http://www.theguardian.com/environment/2013/nov/20/90-companies-man-made-global-warming-emissions-climate-change

    • Jo Skårderud – bystyrerep.

      Den kritikken hadde vel bare vært relevant hvis venstresiden ønsket å innføre Sovjetpolitikk, og det er det jo ingen som har argumentert for. Å sammenligne Norge og Venezuela, hvor store deler av befolkningen inntil nylig levde i dyp fattigdom, er å dumme debatten ned til et nytt lavmål. Audun Lysbakken er ikke Hugo Chavez og at norsk venstreside har Venezuela som fyrtårn er helt useriøst.

      • jamesstove

        Poenget er at sentralstyrt økonomi uten insentiver klarer ikke å være innovativ. Det er gjennom innovasjon at fremtidens løsninger skapes og så langt i vår moderne historie så er det vestlige kapitalistiske land som står for innovasjon på godt og vondt.

        • Ulf H. Stokke

          Med den logikken burde vel USA være langt mer innovative enn for eksempel Norge, Finland og Sverige? Er du sikker på at du ikke bare reproduserer en myte?

          • jamesstove

            Sikkert mange måter å måle det på. Holder vi debatten på anecdotal evidence-niva, så nevner jeg bare fra moderne tid; Tesla, Amazon, E-bay, Microsoft og tusenvis av patenter, legemidler, tekniske innovasjoner. De kommer stort sett fra USA, Japan, UK, Tyskland. Innovasjon per innbygger og den slags sammenligninger kommer sikkert Sverige bra ut, Norge ikke verst. Ta et eksempel, flyindustrien. Kombinasjonen lettere metaller(Norsk Hydro), bedre motorer(RollsRoyce), design(Boeing), kapital(NYSE-banker) gir oss fly med lavere støy, lavere forbruk og snart også lavere CO2 utslipp. Så lenge vi fortsatt tillater folk å fly er dette viktig og god innovasjon, og det er ikke en myte at dette skjer i USA/UK++

          • Ulf H. Stokke

            Ser vi på antall patenter per innbygger så ligger Finland, Sverige og Norge milevis over både Tyskland, Japan og USA (Wilkinson og Pickett 2009). Hva kan det ha seg?

            All «innovasjon» er kanskje ikke like god:

            Siden vi ramser opp bedrifter så har vi jo også: Enron, Monsanto, Blackwater (Academi), Wal-mart, Amazon (herregud), Caterpillar, Chevron, Coca-Cola, Dow Chemical, DynCorp, Ford, KBR, Locheed Martin, Nestle, Philip Morris, Pfizer, SLDE, osv…

  • Ulf H. Stokke

    Fint essay av Magne Flemmen om boka i Klassekampens bokmagasin i dag (s. 4 og 5).

  • Aage Figenschou

    Da muren falt så vi at kommunismen som økonomisk system forårsaket vel så mye miljø ødeleggelse som den vi fant i den vestlige verden. Vi må vel da konstatere at både kapitalismen og kommunismen som økonomisk system forårsaker miljø ødeleggelser ?
    Da er spørsmålet om det er forskjell på miljøeffekten av de to systemene? Eller om forurensning er en funksjon av industriell aktivitet, ikke en funksjon av system ?
    For dem som ønsker et tredje alternativ, et tredje økonomisk system, kan noen forklare hvordan det skal fungere ?

  • Anne Vedvik

    Å hevde at Klein mener vi først skal avskaffe kapitalismen og deretter gå løs på klimaendringene er å argumentere mot en stråmann. Taktikken er kjent fra argumentasjonsæren og gjennom slik usaklighetsargumentasjon avsporer Holm innledningsvis debatten og banaliserer Kleins standpunkt. Militæret er storforbruker av fossil energi og avfall fra atomindustrien, og en mektig forurenser både når det gjelder klimagasser og radioaktivetet, men er aldri med i noe klimaregnskap. Miljøbevegelsen lar militærindustriens virkninger på klima og mijø gå fri og fokuserer utelukkende på det sivile. En slik skjerming av militæret, innebærer at man velger å ikke se ting i sammenheng, men bare gjør kosmetiske endringer som ikke går til roten av problemet. Er det noe miljøvernere burde vite er at alt henger sammen. Militarismen er en motor i dagens utgave av kapitalismen, som faktisk er en krigsøkonomi, og de europeiske demokratiene blir i stadig større grad diktert fra Washington. USAs grunnleggende militærstrategi ble formulert i 1992. Det går ut på å forhindre at en ny rival om verdensherredømme vokser frem. USA skal være ledende og etablere en ny global verdensorden, hvilket vi må kunne si at de er i ferd med å lykkes med. Som kjent er den amerikanske forbrukskulturen også kalt livsstil ikke gjenstand for forhandlinger, men skal spres til hele verden. Den er en forutsetning for dagens kapitalisme. Den økonomiske eliten i verden blir stadig rikere og det er naivt å tro at disse ønsker endringer som gir dem mindre profitt, det er naivt å tro at markedet skal knekke haukene i Washington, og det er naivt å tro at våre politikere skal redde oss. Det globale samfunnet har gjort seg selv avhengig av krig, vår økonomi avhenger av en konstant trussel om krig. Det er viktig for krigsøkonomien å sørge for at det til enhver tid er kriger spredt over hele kloden. På over 50 år har ikke miljøbevegelsen reversert et eneste miljøproblem. Mener miljøbevegelsen at militæret og krigsindustrien ikke er en del av markedet? Er militæret i ferd med å gå over til grønn energi? Kleins opprop og maning til lokalt engasjement er betimelig.

    • Ulf H. Stokke

      Også verdt å merke seg TTIP og TiSA