Kunnskap trumfer alt

aasland sakariasen

I en kommentar  i Klassekampen og Manifest Tidsskrift den 19. juli gir Mímir Kristjánsson en underlig beskjed til dagens unge: ikke bry dere med å søke høyere utdanning – det er ingen skam å snu! Vi mener dette er et helt feil råd. Vi ønsker et samfunn hvor unge mennesker med praktiske evner og lyst til å gjøre praktisk arbeid oppfordres til det, men ikke på bekostning av alle de vi trenger med høyere utdanning. Vi må stimulere til både praktisk og teoretisk kunnskap.

Kunnskap og læring har i alle generasjoner bidratt til samfunnsutviklingen. Det å gå på skole har vært og er målet: for fattige barn i Norge generasjoner tilbake, for kvinner og andre undertrykte grupper i hele verden. Vi ser best verdien av kunnskap når noen blir nektet eller hindret i å gå på skole. Som modige Malala fra Pakistan.  Og som alle arbeidende foreldre som har sagt at mine barn skal ikke slite som oss: de skal gå på skole og utdanne seg. De så at skolegang lønte seg. Og i dag viser alle statistikker at kunnskap fører med seg en positiv utvikling for den enkelte – og for samfunnet.

Kunnskapssamfunnet er noe mer enn høyere akademisk utdanning.

Teortisk utdanning viktig
Kunnskapssamfunnet er noe mer enn høyere akademisk utdanning. Selv et mer komplisert samfunn trenger mer utdanning og kunnskap også for å gjøre praktisk arbeid. Derfor må vi aldri undervurdere eller nedprioritere betydningen av praktisk arbeid. Mange av de praktiske ferdigheter kan læres gjennom å delta i arbeid, men også for å bli en god håndverker eller hjelpepleier trengs god teoretisk utdanning. De som latterliggjør ungdommens ambisjoner om mastergrader og høyere utdanning, undergraver kunnskapssamfunnet. De bør i stedet bruke kreftene på å endre holdningene til yrkesfag og praktiske fag. Samfunnet trenger så menn begge deler!

Utfordringen for høyere utdanningsinstitusjoner er å bli like gode kunnskapsbyggere både i korte og lange utdanninger, og kanskje bli bedre til å utnytte samspillet mellom dem. Det hele handler om holdninger: det er ikke feil å ta verken bachelor eller mastergrad, men det er en stor feil å ikke verdsette fagutdanningene.

Venstresidens kamp har vært for at folk skal ha mulighet til å forfølge sine drømmer, enten drømmen er å bli bilmekaniker eller kirurg.

Forfølger drømmer
For samfunnet handler det om å sikre mer praktiske tilnærminger til teori, allerede i grunnskolen. Noen lærer fra hodet til hendene, andre lærer fra hendene til hodet. Skolen skal ha plass til alle. Gjennom å tilrettelegge bedre for praktisk undervisning for de som lærer best av det vil trolig flere fullføre og kunne forfølge sine egne drømmer og mål i livet – enten det går via universitet eller yrkesfaglig utdanning.

Venstresidens kamp har vært for at folk skal ha mulighet til å forfølge sine drømmer, enten drømmen er å bli bilmekaniker eller kirurg. Da trenger vi flere som forteller de som skal ta utdanning at de bør stole på sine egne vurderinger og drømmer, fremfor å kategorisk lose folk enten til yrkesfagsutdanning eller høyere utdanning. Målet må uansett være en godt utdannet befolkning, hvor fagkunnskapen er stor uansett hvilken utdanningsretning man har valgt. Kunnskap trumfer alt, uansett om den er praktisk eller teoretisk.