Det er ingen skam å snu

I disse dager venter titusenvis av norske ungdommer spent på brev fra Samordna Opptak. I år som i fjor og året før der igjen vil det bli satt ny rekord i antall som søker seg til høyere utdanning. Andelen nordmenn i tredveårene med høyere utdanning har økt fra 34,2 til 46,5 prosent de siste ti årene, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. De som får plass på universitetet blir der stadig lengre. I avisene kan man lese at det blir stadig vanligere å ta mastergrad nummer to. Ingenting tyder på at utviklingen vil snu i nærmeste framtid. Tvert imot vil den trolig forsterke seg ytterligere i årene som kommer.

Min oppfordring til dere som har søkt høyere utdanning i sommer, enten det er for første gang eller dere allerede er gamle kjenninger av Lånekassen, er at dere bør tenke dere om én gang til. Det er ingen skam å snu. Det finnes mange veier til lykken her i livet, og de fleste av dem går verken om universitet eller høyskole.

I år som i fjor og året før der igjen vil det bli satt ny rekord i antall som søker seg til høyere utdanning.

Overskudd på mastergrader
Det finnes mange gode grunner til å ta høyere utdanning. Noen søker seg til universitet og høyskoler fordi de vil åpne dører i arbeidsmarkedet som ellers er stengt for dem. Ingen vil legge seg under kniven til en kirurg som er ufaglært eller bare er en halvstudert røver. Noen søker seg til høyere utdanning for å søke kunnskap, forfølge sine interesser og realisere seg selv. Noen søker tilflukt på universitetet fordi de ikke er klare for å etablere seg, men trenger et par års ekstra ungdomsliv med alt det innebærer. Alle disse motivene, og sikkert mange flere til, er aktverdige nok.

Man mange tar også høyere utdanning av helt andre grunner. Mange blir fortalt av lærere og foreldre at høyere utdanning er nødvendig for å være trygg på arbeidsmarkedet. Tallenes klare tale er det stikk motsatte. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil det være et overskudd på 6.000 personer med mastergrad i 2030, mens det vil være manko på 134.000 personer med yrkesrettet videregående utdanning. Nå vil helt sikkert de fleste med mastergrad likevel få jobb, men det er den lave norske arbeidsledigheten, og ikke utdanningen, som sikrer deres plass i arbeidsmarkedet. Den mekanismen gjelder i like stor grad for de som er ufaglærte.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil det være et overskudd på 6.000 personer med mastergrad i 2030, mens det vil være manko på 134.000 personer med yrkesrettet videregående utdanning.

Særlig innenfor økonomi og mange humanistiske fag, fag som er lite yrkesrettet, men desto billigere for universitetene, utdannes det i dag langt flere enn det næringslivet har relevant jobb til. Står valget ditt denne sommeren mellom en master i sosialantropologi eller fem års erfaring fra arbeidslivet, kan det siste gi deg vel så gode kort på arbeidsmarkedet som papirene fra universitetet.

Lærer gjennom praksis
Et merkelig utslag av utdanningspress opplevde jeg da jeg fikk min første faste jobb som journalist. Stolt ringte jeg hjem til mamma, som selv har hovedfag. Hun var skuffet. I stedet for å jobbe hadde hun håpet at jeg skulle studere noe. Da jeg litt oppgitt spurte hva hun hadde tenkt jeg skulle studere, svarte hun journalistikk. I hennes verden ga det mening å gi opp en fast jobb for å skaffe seg papirer på et yrke jeg allerede hadde. For meg har erfaringene fra journalistikken vært en god påminnelse på at mange yrker like gjerne kan læres gjennom praksis som på skolebenken.

Særlig innenfor økonomi og mange humanistiske fag, fag som er lite yrkesrettet, men desto billigere for universitetene, utdannes det i dag langt flere enn det næringslivet har relevant jobb til.

Den vanligste misforståelsen blant mennesker med høyere utdanning er at vi som ikke tar høyere utdanning ikke gjør noe annet i stedet. Men fem år i arbeidslivet er også fem år med varierende grad av læring, kompetansebygging og selvrealisering. Den utviklingen mange med høyere utdanning tilskriver sin tid på universitet eller høyskole, skjer faktisk med de aller fleste i første halvdel av tjueårene. Det kalles å bli voksen, og det blir tro det eller ei også rørleggere og kassadamer.

Til dere som nå sitter spent hjemme og venter på svar fra Samordna Opptak vil jeg derfor si dette: Universitet og høyskole er det riktige valget for mange av dere. Men hvis du i likhet med mange jeg kjenner ikke har noe godt svar på hvorfor du har søkt deg til det faget du har gjort annet enn at du føler at du liksom må studere et eller annet, da bør du ta deg en pust i bakken og tenke deg om en gang til. Da kan det være like greit å komme i gang med arbeidslivet og få seg en jobb i stedet. Det beste av alt er at de til og med gir deg penger for det.

  • digi_owl

    Mistenker at en stor grunn til underskuddet av yrkesrettet er Reform 94. Igjen og igjen blir personer som er lei av år på år med tørr teori møtt av enda mer teori.

    Hadde selv medelever som var uromomenter gjennom alle timer utenom når dem fikk jobbe med hendene. Det var som natt og dag.