Konflikten mellom Israel og palestinerne er eldre enn to uker gammel. I nærmere 70 år har den palestinske befolkningen blitt utsatt for etnisk rensning og undertrykking. I dag er Palestina et fengsel. Et lavsikkerhetsfengsel på Vestbredden med egen militærlov, begrensede rettigheter og mangel på bevegelsesfrihet utenfor muren Israel har bygget – med israelske bosettinger som splitter opp Vestbredden i noe som ligner mer et øysamfunn enn en sammenhengende, fremtidig palestinsk stat. Og et høysikkerhetsfengsel. Gaza – verdens største barnefengsel der omtrent halvparten av de 1,8 millioner innbyggerne er under 15 år. Mennesker og varer slipper ikke ut eller inn uten Israels godkjenning. Dette er dehumanisering av en hel befolkning.
Palestina er okkupert. Og situasjonen ble ikke slik over natta.
Optimismen var stor i 1993, men ble fort snudd til skuffelse.
Alle er enige om at fred er den beste og eneste løsningen på konflikten. At alle bare kan prate sammen og bli enige om å være venner. Det er jo alltid det greieste. Det er mulig det var derfor Børge Brende reiste ned til Midtøsten i går – for å prate partene til fred. 100 kr på at han ikke lykkes.
Fredsforhandlinger i stampe
Det har vært forsøk på dialog og fredssamtaler før. Det er nå over 20 år siden Osloavtalen ble undertegnet – fredsavtalen som skulle danne grunnlaget for en fredelig løsning – og opprettelsen av en palestinsk stat. Optimismen var stor i 1993, men ble fort snudd til skuffelse. Siden Osloavtalen har det blitt bygget over 200 000 flere israelske bosettinger på palestinsk jord. Okkupasjonen er altomfattende. Senere forsøk på samtaler har endt i fiasko, uavhengig av mellommann eller mekler.
Femåringer på Gaza opplever nå den tredje krigen i sitt liv.
Fakta er at Israel tjener på at det pågår stadig nye fredsforhandlinger de vet ikke fører noen vei. De har heller ingen grunn til å frykte internasjonale sanksjoner for brudd på tidligere avtaler. De siste ni månedene med fredsforhandlinger som strandet i april viser følgende resultater:
– 61 palestinere ble drept, og 1100 skadet av israelsk militære.
– 660 angrep ble utført av de ulovlige bosetterne på Vestbredden og i Øst-Jerusalem mot palestinere.
– 14 000 nye husenheter er bygget i de ulovlige bosettingene. Samtidig har 878 palestinere blitt kastet ut av hjemmene sine.
– Det israelske militæret utførte 4500 raid og arresterte 3674 palestinere.
Så skjer det igjen. Kidnappinger. Bomber. Hevn. Femåringer på Gaza opplever nå den tredje krigen i sitt liv. Israel turer frem uten respekt for folkeretten, FN-resolusjoner og internasjonale protester. Hører ikke etter når statsledere forteller at angrepene er uproporsjonale. Uttaler selv at de ikke kommer til å gi etter for internasjonalt press.
Sanksjoner nødvendig
Vi må snakke et språk Israel forstår. Det handler om å presse Israel med diplomatiske og økonomisk sanksjoner for å endre den gjeldende maktbalansen slik at Israel blir tvunget til å avslutte krigføringen i første omgang, blokaden og okkupasjonen i andre omgang. Det verste Israel kan oppleve er isolasjon og at verdenssamfunnet vender dem ryggen. Det er nettopp derfor dette er verktøyet vi må bruke for å oppnå vårt mål.
Den internasjonale BDS-kampanjen (boikott, deinvesteringer og sanksjoner) mot Israel har vokst i omfang og økt i kraft etter oppstarten i 2005, og har flere likhetstrekk med det internasjonale presset som bidro til å felle apartheidregimet i Sør-Afrika. Men mens flere selskaper, fagforeninger og forbrukere har begynt å agere mot Israel, og selv om oljefondet trekker seg ut fra investeringer i ulovlig virksomhet på bakgrunn av etiske prinsipper og vurderinger, opprettholdes, og pleies, de diplomatiske forbindelsene uten kritikk.
Norge kan ikke ukritisk opprettholde diplomatiske forbindelser til en stat som ikke viser respekt for menneskeliv, internasjonale avtaler eller FN-konvensjoner.
For knapt en måned siden skrev Utenriksdepartementet følgende i en pressemelding:
«Det er viktig at det internasjonale samfunn står samlet i sin reaksjon mot Russlands handlinger. Norge mener at Russland har et særlig ansvar for å redusere spenningsnivået som har oppstått, sier utenriksminister Børge Brende. Bakgrunnen for utvidelsen er russiske myndigheters vedvarende folkerettsstridige handlinger overfor Ukraina, som representerer en alvorlig og dyptgripende trussel mot europeisk fred og stabilitet. Utvidelsen er en del av en samlet internasjonal reaksjon på Russlands folkerettsstridige handlinger».
Så enkelt. Hvorfor skal det være så vanskelig med Israel?
Norge kan ikke ukritisk opprettholde diplomatiske forbindelser til en stat som ikke viser respekt for menneskeliv, internasjonale avtaler eller FN-konvensjoner. Israels ambassadør bør kalles inn på teppet, og om bombingen fortsetter, utvises. Mulig er dette kun et symbolsk vedtak. Men det ingen tvil om at det er et klart uttrykk for at vi ikke aksepterer de krigsforbrytelsene og massakrene Israel i dag utfører i Gaza og 365 dager i året på okkupert jord.