Når folket får lage grunnlov

Mens Norges grunnlov er en av verdens eldste, finnes det land som ganske nylig har skrevet nye grunnlover. Et av dem er Venezuela, som fikk sin såkalte bolivarianske grunnlov (oppkalt etter frigjøringshelten Simon Bolivar) i 1999. Eirik Vold, forfatter av boka «Hugo Chavez. Revansjen», har mange år bak seg i Venezuela. Han forteller at venezuelanere flest har et litt annet forhold til sin nye grunnlov enn det vi har i Norge.

– Da jeg først kom til Caracas oppdaget jeg at Grunnloven ble solgt på gata side om side med cheesy latino-pop. Det var et sjokk. Det er jo noe helt annet enn vi er vant med, at folk går rundt med Grunnloven på innerlomma, sier han.

– Ideen om å skrive en ny grunnlov unnfanget Chavez allerede i fengselet. Og da han i 1999 ble tatt i ed som president, sa han ordene «Jeg sverger på denne døende Grunnloven». Det ga startskuddet til en ny grunnlovsprosess.

Da jeg først kom til Caracas oppdaget jeg at Grunnloven ble solgt på gata side om side med cheesy latino-pop. Det var et sjokk.

Først ble venezuelanerne bedt om å stemme over hvorvidt landet trengte en ny grunnlov. Så gikk de til urnene og valgte en grunnlovsforsamling. Og til slutt ble deres forslag gjenstand for en ny folkeavstemning og vedtatt med 71,78 prosent av stemmene. I tillegg har det vært to folkeavstemninger om å endre grunnloven. En om hvorvidt grunnloven skulle bli sosialistisk, som Chavez tapte, og en om å utvide antall perioder presidenten kunne sitte, som Chavez vant. Deretter ble Grunnloven trykket opp og distribuert i stor stil i befolkningen, slik at folk skulle kjenne sine nye rettigheter.

Hvorfor var det nødvendig for Chavez å få skrevet en ny grunnlov. Kunne han ikke klare seg med den som allerede eksisterte?

Det venezuelanske samfunnet var preget av enorm ulikhet og urettferdighet, og endringene flertallet ønsket seg var så dyptgripende at det ga mening å nedfelle dem på grunnlovsnivå. Den foregående Grunnloven var uklar på noen punkter, og ble ikke fulgt opp på andre.

Eierskap og sosiale rettigheter
Den foregående Grunnloven hadde eksistert siden 1961, den lengstlevende i Venezuelas turbulente politiske historie. I den nye Grunnloven, som på folkemunne ble kalt «Chavez lille blå», ble det gjort store endringer for å sikre fattige mennesker økonomiske rettigheter.

– Grunnloven garanterte for første gang alle venezuelanere gratis skole, gratis helsevesen og rett til et liv utenfor fattigdom, forteller Vold.

I en helt annen skala enn tidligere ble FNs menneskerettigheter tatt inn i Grunnloven, også økonomiske, sosiale og kulturelle. Urfolk fikk for første gang sine rettigheter nedfelt i Grunnloven.

– Et eksempel er at Grunnloven slo fast at alle skulle ha lik rett på offentlig kommunikasjon. Dermed begynte myndighetene en storstilt utbygging av telefoni og internett, som også har blitt belønnet med pris fra FN. Det ga åpenbart politiske fordeler for Chavez at han nå kunne kommunisere med de fattige direkte, men samtidig er det en seier for demokratiet at tilgangen på informasjon ikke lenger er reservert middelklassen og de rike, forteller Vold.

I tillegg slår den ny Grunnloven fast at naturressursene i Venezuela skal være staten og folkets eiendom. Det har tidligere ikke vært noen selvfølge i oljerike Venezuela.

– De latinamerikanske landene ser på seg selv som rike, men rikdommen har ikke tilfalt folk flest. I stedet har store private selskaper hatt eierskap til naturressursene. Med den nye Grunnloven slår man fast at folket skal eie Venezuelas rike naturressurser.

Vold understreker imidlertid at Grunnlovens radikale prinsipper ikke alltid blir fulgt opp i praksis.

– Fortsatt er det stor fattigdom i Venezuela, for ikke å snakke om korrupsjon. Grunnloven har ikke klart å løse disse problemene. Det sier også noe om at det er forskjell på å vedta rettigheter og å innføre dem.

Tilbakekallingsrett
Med den nye Grunnloven fikk Venezuela som et av svært få land i verden en såkalt folkelig oppløsningsrett. Det innebærer at man gjennom å samle inn et visst antall underskrifter kan oppløse regjeringen og avholde et såkalt tilbakekallingsvalg. Ordningen finnes også på delstatsnivå i USA, blant annet i California.

Det er viktig å forstå at Latin-Amerika er et kontinent der politikere har blitt valgt på fagre løfter som de har en tendens til å glemme når de får makten.

– Dersom man samler inn underskrifter fra tjue prosent av elektoratet, blir det automatisk innkalt til nytt valg. Det gir folk en unik mulighet til direkte å straffe makthaverne, sier Vold.

Er det ikke en fare for at slike tilbakekallingsvalg kan føre til ustabilitet og kaos?

Det kan du si, men det er viktig å forstå at Latin-Amerika er et kontinent der politikere har blitt valgt på fagre løfter som de har en tendens til å glemme når de får makten. For vanlige folk er valg vel og bra, men det har begrenset verdi dersom politikere ikke leverer det de lover. Folkelig oppløsningsrett er en mekanisme for å hindre dette.

I 2004 ble det første tilbakekallingsvalget i Venezuela avholdet. Opposisjonen samlet inn 2,4 millioner underskrifter. Etter en lang prosess der det ble stilt spørsmål rundt underskriftenes gyldighet, ble valget avholdt. Chavez ble sittende med støtte fra 58 prosent av stemmene.

– Tilbakekallingsvalg er en mekanisme vi kan se for oss at har mye for seg også her i Europa, ikke minst i en turbulent tid med store økonomiske problemer.

Lærdommer og eksport
Vold mener den venezuelanske Grunnloven må sies å være en suksess. Flere andre latinamerikanske land har i ettertid startet egne grunnlovsprosesser.

– Da Grunnloven først ble vedtatt, anklaget opposisjonen den for å være ekstrem og nærmest kommunistisk. I dag går opposisjonskandidatene selv til valg med Grunnloven som sitt program. Det viser hvor populær grunnloven har blitt, nettopp fordi den sikrer vanlige venezuelanere en bedre hverdag.

Våre gamle grunnlover i Europa er ekstremt utdaterte i møte med de utfordringene vestlige demokratier står overfor i dag i form av økonomisk maktkonsentrasjon og finanssektorens makt over politikken.

Norge er åpenbart er likere og mer velfungerende samfunn enn det Venezuela var da den nye grunnloven ble skrevet. Kan vi lære noe av den venezuelanske Grunnloven?

– Først av alt er det viktig å understreke at ikke alt har overføringsverdig til Norge. Men noen ting kan vi lære av. Den venezuelanske Grunnloven tar høyde for at penger er makt. Maktfordeling og tredeling er vel og bra, men blir nesten meningsløst dersom noen har så mye penger at de kan kjøpe seg makt over parlament og domstoler. Våre gamle grunnlover i Europa er ekstremt utdaterte i møte med de utfordringene vestlige demokratier står overfor i dag i form av økonomisk maktkonsentrasjon og finanssektorens makt over politikken. Der har vi noe å lære av Venezuela, sier han.

Vold tror også Norge kan lære noe av selve prosessen som ledet fram til den venezuelanske Grunnloven.

– Grunnloven i Venezuela er spesiell fordi den er forankret i folket direkte gjennom folkeavstemninger og en folkevalgt grunnlovsforsamling. Det er noe vi kan lære av her hjemme. Særlig er det interessant for de som ønsker å forandre samfunnet. Venezuela har i motsetning til alle andre fattige land som har utfordret USA overlevd uten å bli et diktatur. Det skyldes det demokratiske sinnelaget som er nedfelt i Grunnloven.