Søndag 4. oktober var det valg i Portugal, et land som fortsatt merker den økonomiske krisa, og som har vært igjennom hard kutt- og innstrammingspolitikk diktert av Troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF). Vi intervjuet den portugisiske aktivisten og skribenten Catarina Príncipe (f. 1986) om valgresultatet. Príncipe er medredaktør i Jacobin Magazine og medlem av partiene Bloco de Esquerda i Portugal og Die Linke i Tyskland.

Valgresultatet er både gode og dårlige nyheter for venstresida. La oss ta de gode først: gratulerer med et kjempevalg til Bloco de Esquerda! Dere ble tredje største parti og gjorde det bedre enn alle spådde.

Ja, vi fikk et historisk resultat på mer enn en halv million stemmer, doblet oppslutningen fra forrige valg og endte på 10,2 prosent og 19 parlamentsrepresentanter. Ingen forutså at det skulle gå så bra, så mange av våre nye folkevalgte er veldig overrasket. Men det er flere årsaker til dette. For det første gjorde vi en god valgkamp. Våre frontfigurer, alle kvinner forøvrig, var tydelige og dyktige, både ute på gata og i media. Vår talsperson Catarina Martins er veldig godt likt, og vant alle TV-debattene hun deltok i. Det er ikke min påstand, men har blitt sagt av alle kommentatorer. Og etter at hun gjorde det, snudde måten vi ble mottatt på. Vi ble tatt på alvor og behandlet som en seriøs aktør.

Ingen så at det skulle gå så bra.

For det andre greide vi å definere hva debatten skulle handle om og fikk satt arbeid og pensjoner høyt på agendaen. De to store partiene, sosialistene og sosialdemokratene [som tilsvarer Arbeiderpartiet og Høyre], er mer eller mindre enige om disse spørsmålene. De sier som Troikaen at innstramming er nødvendig, og er enige om å kutte pensjonene ytterligere. Vi har en helt annen økonomisk politikk som vi fikk frontet og mottok gehør for.

Hva går deres økonomiske politikk ut på?

Vi mener at den eneste muligheten til å få økonomien i gang igjen, er å skape flere arbeidsplasser. Alle våre problemer stammer fra mangelen på arbeid og investeringer, så vi trenger å bruke mer på helse, skoler og så videre. Det er oppgaver som må løses – og mange arbeidsledige som kan løse dem. Vi er også mot å kutte i pensjonene, de er allerede blitt kuttet altfor mye.

Og så er Portugals utvandring et stort problem. Av en befolkning på ti millioner har en halv million, hovedsakelig unge med høy utdannelse, forlatt landet de siste to til tre årene. For å forhindre det må vi skape arbeidsplasser og bedre vilkår i arbeidslivet, for folk drar også om de tjener under minstelønn, eller har usikre kontrakter uten helseforsikring og pensjonsordning. Bloco er det eneste partiet som foreslo å få slutt på slike useriøse kontrakter. Så du kan si at programmet vårt er en venstrevridd motkonjunkturpolitikk, og det er bare mulig om vi kutter i gjelden. Den er ikke vår, men tilhører enormt korrupte finansfolk og politikere. Det er avgjørende med gjeldsslette for å få økonomien i gang igjen.

Det høres litt ut som det radikale programmet til Syriza i Hellas, som ble slått ned på av partene i EU. Hvordan vil dere få gjennomført dette og samtidig bli i EU og eurosamarbeidet? Er dere villige til å forlate euroen om det skulle komme dit?

Syriza ble brukt som skrekkeksempel og argument mot oss i valgkampen, at vår strategi ville føre til kaos og nederlag som hos dem. Men vi greide å snu debatten ganske effektivt, og la skylda for det som skjedde i Hellas, på de europeiske institusjonene. Det åpnet opp et rom for EU-kritikk som ikke har vært i Portugal før, og vi sa også noe helt nytt i denne valgkampen, nemlig at vi ikke ville gjøre flere ofre for euroen. Om det å forlate eurosamarbeidet er eneste mulighet for å gjennomføre vårt program, så får det bli sånn. Det har åpnet opp et rom for eurokritikk og mulighet til å tenke internasjonalt på en annen måte.

Det var til stor hjelp at Portugal ikke måtte søke om en ny lånepakke.

Så folk er åpne for å forlate eurosamarbeidet?

Tja, høyresida vant fortsatt, så det er for enkelt å si at folk er mot euroen nå. Men det vi kan si, er at vi har en polarisering i det politiske landskapet for første gang på lenge. Vi har nå et parlament hvor nesten 20 prosent, altså oss og kommunistpartiet PCP, står for anti-kuttpolitikk. Samtidig står høyresiden hardt på troikalinjen, mens sentrum forsvinner, noe som gjerne skjer under en krise. Så det er ikke én rådende stemning i landet, men større uenighet.

Ja, for det er den dårlige nyheten. Høyrekoalisjonen, som består av de som kaller seg sosialdemokratene og kristendemokratene, fikk fornyet tillitt, selv om de gikk kraftig tilbake og mistet flertallet. Det har fått konservative stemmer over hele Europa til å konkludere at kuttpolitikken har fungert, siden portugiserne stemte på den. Hvordan kunne høyresida bli gjenvalgt om de har ført en tøff innstrammingspolitikk som du sier folk virkelig merker i hverdagen?

Det er flere forklaringer på det. For det første valgte den europeiske sentralbanken å kjøpe portugisisk gjeld slik at vi besto evalueringen fra Troikaen i sommer. Dette var til stor hjelp og gjorde at Portugal ikke måtte søke om en ny lånepakke, i hvert fall ikke nå. Merk at en slik hjelp aldri har blitt tilbudt Hellas, men EU har lært av sine feil der og er nå smidigere for å sikre at deres folk blir gjenvalgt. Om regjeringen var tvunget til å be om en ny lånepakke før eller under valgkampen, ville nok resultatet blitt annerledes. Nå kan de derimot si at vi har gjort store ofre, men at vi til gjengjeld har nådd målene våre og kommet oss ut av troikaprogrammet.

Kampanjen deres var full av motsetninger.

Den andre årsaken til at de ble gjenvalgt, er at hovedmotstanderen, Sosialistpartiet, gjorde en  elendig valgkamp og at deres program er så likt det til høyresida. Vi hadde trodd at Sosialistpartiet ville vokse da Lisboas populære ordfører António Costa tok over som partileder. Han virket dyktig og hadde en venstrepopulistisk aura, men de har i stedet gått fra den ene feilen til den andre, og Costa ser ut til å være den dårligste partilederen de har hatt på lenge. Kampanjen deres var også full av motsetninger, som at de sa de ville ha slutt på kutt- og innstrammingspolitikken, men leste man programmet deres, noe vi gjorde og stadig vekk trakk fram, sto det masse om kutt der. Deres økonomiske politikk var svært lik høyresidas, samtidig som de altså snakket om å føre en annen politikk.

Den svenske journalisten Kajsa Ekis Ekman analyserte valget og mente at i en krise stemmer folk ofte enten ut av håp eller frykt. Da Syriza ble valgt i januar, stemte grekerne for håp, mens i Portugal nå vant frykten. Er du enig i den analysen?

Ja, det er en stor del av befolkningen som er veldig redde, og mange stemte ut av frykt. Sosialistpartiet førte en skremselskampanje i innspurten av valgkampen og sa at enhver stemme på oss var en stemme på høyresida, og oppfordret folk til å stemme taktisk på dem. De kjørte det veldig hardt, og tapte, det er godt å ta med seg. Men selv om mange stemte til høyre, kan ikke resultatet tolkes som at frykten vant. Snarere er landet er mer polarisert.

Er det bra?

Øyeblikk av polarisering kan gå begge veier, de åpner opp et nytt politisk rom, men det betyr ikke nødvendigvis at det er venstresida som vinner på det. Filosofen Antonio Gramsci sier noe fint om det, at den mørkeste delen av natta er før daggry, og det er der monstrene befinner seg.

Hvordan er det i Portugal for folk nå? Dere er offisielt ute av troikaprogrammet og ikke like langt nede som Hellas. Merker folk fortsatt krisa?

Vel, Portugal har kunnet gå tilbake til markedene, det er sant. Ratingbyrået Standard & Poor’s har oppgradert portugisiske obligasjoner fra giftig søppel til bare søppel. Det er ikke en voldsom seier, og sender ut et signal om at det er ingen grunn til å investere her. Den portugisiske statsgjelden har også gått opp fra 80 prosent i 2011 til 120 prosent og er stigende nå. Det er ikke bærekraftig. Det har også vært en masse propaganda rundt ledighetstallene. Det sies at de har gått ned, men i praksis blir de bare ført på en annen måte. Langtidsledige forsvinner ut av tallene fordi de ikke lenger får dagpenger. I tillegg har vi fått masse nye drittjobber, som kontrakter som bare varer i tre måneder, ulønnede praktikantstillinger og masse arbeid til langt under minstelønn, som det er umulig å leve av. Alt dette skjuler at arbeidsledigheten i realiteten er skyhøy. Og som en konsekvens av det, har du den store migrasjonen.

Det vil merkes veldig tydelig om noen år når mine foreldre går av med pensjon, og min generasjon ikke er der lenger.

Ja, at en halv million mennesker har flyttet på få år høres helt vilt ut.

Det er den største utvandringsbølgen vi har hatt siden diktaturet på 1960-tallet. Den best utdannede generasjonen vi noensinne har hatt, flytter ut, og den eneste årsaken til at for eksempel visse sykehus er operative, er at leger og sykepleiere jobber masse overtid. På sikt vil dette ha en veldig negativ effekt på landet, da det er altfor få unge igjen, og altfor få barn som blir født, samtidig som eldrebølgen kommer. Hele velferdsstaten er truet. Det vil merkes veldig tydelig om noen år når mine foreldre går av med pensjon, og min generasjon ikke er der lenger.

La oss snakke litt mer om venstresida. Jeg leste i Aftenposten Innsikt at en annen av deres toppkandidater, Mariana Mortágua, blir kalt den portugisiske Tsipras?

Det har ikke jeg hørt. Om noen er det, så er det heller vår leder Catarina Martins. Men Mariana er også godt kjent. Hun er økonom og ledet en granskning i parlamentet mot den korrupte storbanken Banco Espírito Santo. Det ble hun veldig populær for, og vi kunne lansere henne som en troverdig toppkandidat. Hun har snakket mest om økonomi i valgkampen, mens Catarina har tatt seg av det andre. Når det er sagt, er jeg ikke så glad i persondyrking. Det er selvsagt øyeblikk hvor individer spiller en viktig rolle, men i dette tilfellet har det vært mest utad. På innsiden i partiet er det flere fraksjoner med ulike syn, og Catarina er ingen tydelig og samlende leder der. Det betyr ikke at jeg misliker henne, hun har gjort en kjempejobb selvsagt.

Jeg har hørt at Bloco har vært preget av interne uenigheter, ja, det er vel en av årsakene til at valgresultatet er så overraskende. Om vi sier det litt forenklet, har partiet splittet seg til både høyre og venstre. Til venstre for dere har trotskistene i MAS brutt ut og blitt en del av det nye partiet Agir. Hvordan har det gått for dem?

Ikke særlig bra. Det stemmer at Agir hovedsakelig består av folk som var i Bloco tidligere, deres toppkandidat, Joana Amaral Dias, satt i parlamentet for oss før. Det de har forsøkt, er å føre en radikal retorikk, men uten å ha noe godt program i bunn, eller kontakt med en sosial base.

Alt dette skjuler at arbeidsledigheten i realiteten er skyhøy.

Til høyre hadde dere en tilsvarende utbrytergruppe med Livre, også kalt Tempo de Avançar, som betyr «på tide å gå videre». De mente vel på tide å gå videre fra Bloco, som de opplevde som for stillestående, og ville være et ansvarlig venstreparti som var villig til å gå i regjeringssamarbeid med sosialistene og dra dem til venstre?

Ja, det stemmer, og de fleste spådde at de ville gjøre det greit, og få valgt inn i hvert fall en representant fra Lisboa. Men også de gjorde det veldig dårlig. Verken Livre eller Agir kom inn i parlamentet. Det er interessant, for det viser at to strategier som ofte frister venstresida – å føre en radikal retorikk uten å gjøre grunnarbeidet, og å gå til høyre for å bli mer stuerene og sanke stemmer – ingen av de strategiene virket. De eneste uavhengige som kom inn, var dyrevernspartiet PAN med én representant, og de har allerede sagt seg villig til å forhandle med hvem som helst.

Høyreregjeringen er trolig gjenvalgt, men de trenger et støtteparti i parlamentet fordi de har mindretall, noe som er nytt. Hva skjer i Portugal framover, tror du denne mye svakere regjeringen blir sittende i fire år?

Det er en usikker tid med mange spørsmål i luften. Høyrerkoalisjonen trenger støtte, ja, og vi og kommunistpartiet har sagt at det er uaktuelt. Da gjenstår sosialistene, som må velge mellom dem og oss. Catarina Martins og lederen for kommunistpartiet har erklært at vi er villige til å gå i regjeringsforhandlinger med sosialistene. Det er mest et taktisk utspill, for vi vet at de ikke vil samarbeide med oss. Men, det setter dem fast og gjør at de må vise sitt sanne ansikt: Velger de å samarbeide til høyre eller til venstre?

Vi skal også ha valg av ny president i januar, og grunnloven sier at det ikke kan være nyvalg det siste halvåret av en presidentperiode, så denne regjeringen må holde i hvert fall et halvt år. Det tilsier at sosialistene må samarbeide til høyre fordi de ikke vil jobbe med oss. Det betyr også at de må stemme for høyresidas statsbudsjett, som eurogruppen krever at vi leverer allerede den 15. oktober. Dette vil fjerne de siste illusjonene om at sosialistene er et alternativ til den rådende høyrepolitikken, det er alt i ferd med å skje og åpner et nytt rom for venstresida.

Sosialistene er presset, og kan velge å støtte regjeringen i parlamentet hele perioden, eller virkelig sikre flertallet ved gå inn i en storkoalisjon, slik den tradisjonelle høyre- og venstresida har gjort i Tyskland og Hellas. Et slikt samarbeid har vi ikke hatt her ennå, og ville vært det samme som politisk selvmord for sosialistene. Alternativt kan de felle regjeringen og kreve nyvalg etter at vi har valgt en ny president. Det er fortsatt ganske åpent hva som skjer, så den radikale venstresida må bruke det gode valgresultatet til å jobbe smart videre.

Intervjuer Ellen Engelstad har bodd i Lisboa deler av 2014 og 2015.

Portugisiske partier rangert etter valgresultatet 4. oktober 2015, med norsk  forklaring i parentes:

Portugal à Frente. Nasjonalkonservativ koalisjon bestående av Partido Social Democrata (tilsvarer Høyre) og Partido Popular (konservative kristne)
Partido Socialista (tilsvarer Arbeiderpartiet)
Bloco de Esquerda (også kalt Bloco) (radikale venstre, blanding av Rødt og SV)
Coligação Democrática Unitária. Radikal koalisjon bestående av Partido Comunista Português (stalinistisk kommunistparti) og Partido Ecologista «Os Verdes» (kommunistisk miljøparti)
Pessoas-Animais-Natureza (blokkuavhengig dyrevernsparti)
LIVRE/Tempo de Avançar (sosialistparti, ligner SV)

Catarina Príncipe har også blitt intervjuet av den britiske filosofen Tariq Ali om landets politikk, migrasjonen og valget. Se intervjuet her!

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.