Sirenen skjelver i et frydeskrik!
En arbeidsdag er gått, og hvilen venter.
Den store porten svinger op, og lik
en flokk av kalver tumler unge jenter
med blanke øier ut i dagens lys.
Nu skal de ta sig fri og det med renter!

Fra Arbeids-slutt av Rudolf Nilsen

Definisjonen av arbeidstid i Arbeidsmiljøloven § 10-1 er «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Arbeidsfri er det motsatte av dette: «den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver». Dette fremstår som to tydelige og tilsynelatende utelukkende kategorier. Men i hverdagen opplever mange at det ikke er så enkelt.

Fyrstikkarbeidernes opprør
Kapittelet i arbeidsmiljøloven om arbeidstid, er stadig oppe til diskusjon. Høyresidepartier og arbeidsgiverorganisasjonene anklager jevnlig loven for å være for streng og at folk ikke får jobbe når de vil. Det hevdes at loven er skrevet for en annen tid, og at det burde være mindre reguleringer i lovverket på arbeidstid, fordi folk kan avtale dette direkte med sjefen sin.

Med innføring av åttetimersdagen i 1919 var det mange arbeidere som opplevde at livene ble mer enn bare å spise, jobbe og sove.

Det uregulerte arbeidslivet i det nylig industrialiserte Norge på slutten av 1800-tallet, kan virke fjernt og lite relevant for å forstå vår tid. Streiken blant fyrstikkarbeiderne i Kristiania i 1889 var blant de første moderne streikene her til lands. De 372 kvinnene og småjentene la spontant ned arbeidet da det ble kuttet i en allerede mager lønn. De dannet en fagforening og krevde bedring av de helsefarlige arbeidsforholdene, som gjorde at mange fikk tennene ødelagt av kjemikalier. De ba om bedre lønn og at arbeidstiden skulle være mellom klokken 7 og 21. Som de så pent skrev med løkkeskrift på parolen i det ikoniserte bildet av de streikende: «Vi forlanger kun Et Øre mere pr Gros og bedre sanitære forhold». Streiken fikk stor oppmerksomhet i offentligheten. Bjørnstjerne Bjørnson engasjerte seg, og for mange i borgerskapet var det nytt hvor dårlige forhold det var på fabrikkene. Da streiken ble avsluttet var ingen av kravene innfridd. Men med Fabrikktilsynsloven i 1893, ble flere av kravene lovfestet.

Regulert hviletid
Vaskelappen i klærne våre minner oss på at det finnes land med tilsvarende arbeidsforhold i dag, med lange, farlige dager for lav lønn. Bygningskollapsen og brannene i tekstilindustrien i Bangladesh og Pakistan er eksempler vi burde vært foruten.

Du kan ikke bygge en bro, operere en pasient eller være butikkmedarbeider hjemme, sånn noen timer på kvelden.

På 1870-tallet i Norge var 13-timers arbeidsdager vanlig, fra seks om morgenen til sju om kvelden. Med innføring av åttetimersdagen i 1919 var det mange arbeidere som opplevde at livene ble mer enn bare å spise, jobbe og sove.

Vi tenker gjerne at verden går framover, at det er en utvikling til en stadig bedre samfunn. Arbeidsmiljøloven bestemmer hvor mye hviletid som skal være mellom hver vakt, og setter begrensninger på overtid. Det er beskrevet hvordan gjennomsnittsberegning av arbeidstid skal gjøres. På en arbeidsplass med tariffavtale, er det avtalen som gjelder. Fagforeninger kan også forhandle fram avtaler som bryter med bestemmelsene i loven, så lenge disse blir godkjent av forbundet sentralt. Loven om arbeidstid gjelder heller ikke for ledende stillinger eller folk i «særlig uavhengige stillinger».

Fleksibilitetens skyggeside
Det er store forskjeller på livet på norske arbeidsplasser. Noen steder må man komme til morgenmøte halv åtte, og har faste turnuser med lite rom for endring. I andre jobber kan man komme en gang innen ni, og gjerne gå litt tidlig, mot å jobbe lenger en annen dag, eller noen timer på kvelden hjemmefra. Men du kan ikke bygge en bro, operere en pasient eller være butikkmedarbeider hjemme, sånn noen timer på kvelden. Det fleksible kunnskapssamfunnet inkluderer ikke alle.

Når ansatte ender opp med å bli sin egen mellomleder, med konstant dårlig samvittighet og følelse av utilstrekkelighet, svekkes verdien av fleksitid.

Medbestemmelsen og fleksibiliteten ansatte opplever når de kan disponere tiden sin selv, har dessuten en skyggeside. Står du og svarer på e-post på telefonen mens barnet ditt sykler uten støttehjul for første gang? Er du ekstra irritert på at barnet bruker lang tid på legge seg, fordi du skal logge på for å jobbe mer? Forventer sjef eller kollega at du skal svare på mail i løpet av kvelden? Når ansatte ender opp med å bli sin egen mellomleder, med konstant dårlig samvittighet og følelse av utilstrekkelighet, svekkes verdien av fleksitid. Hvem er det som setter premissene for fleksibiliteten, og ubekvem arbeidstid? Og vil den blir kompensert for? Når arbeidstiden blir mer ubekvem skal det betales for. I Norge får vi sjelden ødelagte tenner av kjemikalier på jobben. Arbeidsforhold er stort sett gode og regulerte. Men vi må være på vakt, så definisjonen mellom arbeidstid og arbeidsfri ikke viskes ut, og vi får like lang arbeidsdag som på 1800-tallet. Da må vi hente fram kravet fra fagbevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet: åtte timers arbeid, åtte timers fritid og åtte timers hvile.

Artikkelen er tidligere publisert i Nito Refleks