Ifølge økonomen Ann Pettifor er det ikke tilfeldig at finanssystemet er obskurt. Folk som Amazon-sjef Jeff Bezos og lederne av store banker vil at vi skal være ignorante slik at de kan gjøre som de vil. Men det som plager henne mer, er at selv økonomer ikke forstår pengenes natur, og at mange av lærebøkene i økonomi tar feil.

Ann Pettifor er en av verdens mest uredde og aktivistiske økonomer. Hun tilhører de såkalte heterodokse økonomene, og er ikke redd for å hevde at kollegene i mainstream økonomi stort sett tar feil. Det gjelder særlig i forståelsen av pengesystemet, noe hun skriver om i den innflytelsesrike boka The Production of Money fra 2017. Selv har hun som regel havnet på rett side av historien. Hun tilhører en eksklusiv gruppe økonomer som forutså finanskrisen i 2007/08, fra 1998 ledet hun en ekstremt vellykket kampanje for å få slettet U-landsgjeld, Jubilee 2000, og i 2007 ble hun med i en liten ekspertgruppe som utmeislet det første forslaget til den etter hvert så kjente planen Green New Deal. I fjor kom boka The Case for The Green New Deal hvor hun forklarer hva hun mener med en verden i balanse med både økosystemet og pengesystemet. Det vil hun fortelle mer om under KÅKÅnomics torsdag 22. oktober, hvor hun deltar i en samtale om «Green New Deal post corona». I forkant tok vi en prat med henne om hvordan hun tenker å få folk med seg på forslaget.

PENGENES NATUR

– I boka di om Green New Deal, skriver du lite om solceller og vindmøller. I stedet handler den om finanssystemet, og du hevder at å endre det er fundamentalt for all annen forandring. Hvorfor det?

– Alt det som utgjør økosystemet vårt, som vann, insekter, biologisk mangfold, mineraler og så videre, er begrensede ressurser. Penger er derimot en ubegrenset ressurs som kan trylles fram fra løse lufta. Kreditt er bare en lovnad om å betale i framtida, og vi kan komme med uendelig med slike løfter. Så om du har en begrenset ressurs, økosystemet, og du pøser på med en ubegrenset ressurs, penger, så vil det påvirke økosystemet. Det er ganske åpenbart, men økonomer forstår ikke dette. Så når vi snakker om «systemendring», så er det dette vi mener; det globale finanssystemet, kapitalismen. Kapitalismen vil ikke greie å redde jorda, for den har ingen interesse av det. Det er derfor vi ser denne impotensen i dagens kapitalistklasse, økosystemet er en eksternalitet for dem. Problemet er at vårt økonomiske system er komplekst, men vi vet også at vi kan endre det, for vi har gjort det før.

– Jeg tror mange er enig med deg i det siste: finanssystemet er komplekst og vanskelig å forstå. Kan man håpe på noen folkebevegelse mot noe så mangefasettert og obskurt?

– Vel, klimaet er også komplekst! Dessuten, folk tjener penger og bruker penger hver dag, vi vet hva det er. Men at hele systemet er obskurt er ikke en tilfeldighet, folk som Jeff Bezos og lederne av store banker, vil at vi skal være ignorante så de kan gjøre som de vil. Men det som plager meg mer er at selv økonomer ikke forstår pengenes natur, og at mange av lærebøkene i økonomi tar feil. En av mine helter, John Law, skrev korrekt om penger i 1704, han forsto at dette systemet ble holdt oppe av løfter om framtidig betaling. Men dagens økonomer, særlig de liberale, forstår ikke penger og snakker ikke om det. Det er en svikt i økonomifaget, og det er skandaløst, fordi det truer eksistensen vår.

NASJONALISERT WALL STREET

– I boka di forutser du at et sjokk vil tvinge fram en diskusjon om endring av finanssystemet. Er den globale pandemien et slikt sjokk?

– Jeg trodde sjokket ville være store branner i California eller at Cape Town gikk tom for vann, jeg forutså ikke en pandemi. Men jeg sa at et sjokk ville tvinge oss til å endre adferd, og det stemte jo. Spørsmålet er hva som blir det neste sjokket med tanke på effekten dette allerede har hatt. Brannene i California er en del av det, men de er fortsatt i utkanten av debatten. Så hva vil det kreve for at verdenslederne forstår at dette er et utslettelses-scenario? Med pandemien har ikke så mye endret seg globalt, selv om det har vært store endringer i nasjonalstater, som at den amerikanske sentralbanken har nasjonalisert Wall Street, finanssystemet.

– Har de?!

– Ja, med økonomisk hjelp, subsidier, pengeinnsprøytninger, historisk lav rente, betalingsutsettelse og å nekte dem å gå konkurs, har «the fed» reddet dem. La oss ikke late som om dette er en liten hjelp, de har i effekt blitt nasjonalisert. Og de kan bare bli det fordi sentralbanken hviler på millioner av ærlige skattebetalere, vi gir staten den makten. Men forstår vi hva dette betyr, hva det vil koste oss i framtida? Nei, for det er «for komplisert».

FOLK VIL FORSTÅ

– Derfor er jeg så opptatt av folkeopplysning, vi må forstå dette. Og jeg vet at vi kan, for da jeg jobbet med en kampanje for å slette U-landsgjeld på 90-tallet, rådet alle meg til å lobbe rett på statsledere, å involvere offentligheten ville ikke fungere. Men vi forsøkte likevel, og det var en kjempesuksess. På et punkt fikk jeg en telefon fra finansdepartementet, som spurte meg hva i all verden som foregikk. De fikk så mange brev fra vanlige folk om U-landsgjeld at de måtte ansette ekstra folk til å gjennomgå dem. Jeg ble fortalt at folk skrev på rosa brevpapir med blomstermønster: «Dear Sir, jeg hører at dere har godtatt å slette Ugandas gjeld, men jeg synes beregningsdatoen dere har satt for gjelda virker urimelig», og en påfølgende forklaring på hvorfor. «Hvem har fortalt dem dette?», ropte finansbyråkraten i telefonen. Men dette er ikke rakettforskning, folk er ikke dumme, hvis du forklarer finanssystemet og hvordan det virker til dem, vil de forstå.

– Og når de skjønner det, blir de rasende.