Når den nordiske modellen møter virkeligheten

Utsnitt fra Lønnsslaver av Daria Bogdanska.

Den selvbiografiske tegneserieromanen Lønnsslaver handler om å være ung, forelsket, i tvil og ny i en fremmed by. Og om å finne sin plass i verden og å ikke la seg bli hersa med.

Det handler om polske Daria som flytter til Malmö for å begynne på tegneserieskole. Hun har en svensk kjæreste som bor i en annen by, via ham finner hun seg et lite rom i et kollektiv og får seg venner. Ganske fort finner hun seg noen dårlig betalte strøjobber her og der. Hun er sjokkert over det svenske prisnivået, og er blakk. Via en bekjent får hun seg jobb som servitør på en restaurant. Etter kort tid oppdager hun hvor lav lønna er, og ikke minst: at folk får ulik betaling ut fra hvor de kommer fra. Hennes svenske kollegaer tjener mer enn henne, og hennes asiatiske mindre enn henne. Hun blir provosert og begynner arbeidet med å organisere kollegaene i fagforeningen, men oppdager at det er lettere tenkt enn gjort. Mange mangler kontrakt og er redde for å miste jobben om de blir med i fagforeningen. Men Daria gir ikke opp så lett.

Mange mangler kontrakt og er redde for å miste jobben om de blir med i fagforeningen.

Lønnsslaver viser hvor sårbart et menneske er alene hvis man hverken har et sikkerhetsnett av familie med penger eller velferdsrettigheter. Historien er gjenkjennelig, varm og nær. Den viser hvor vanskelig det kan være å få på plass rettighetene mange tar for gitt på en arbeidsplass. Daria viser oss hvor trått og tungt og nær umulig hun opplever å organisere sine arbeidskamerater, og hvor vanskelig og ugjennomtrengelig byråkratiet i Malmö kommune oppleves for en innvandrer.

Når det skrives om arbeidslivet i dagpressen er det stort sett individorienterte, nærmest forbrukerjournalistiske oppslag med overskriftene «Slik får du drømmejobben», «Slik skriver du en glimrende CV» eller «Slik får du høyere lønn» (hvor artikkelen handler om individuell lønnsforhandling og ikke om å fagorganisere seg). Daria Bogdanska er derimot befriende virkelighetsnær i sin skildring: det å jobbe handler om å få inntekt slik at man kan bo og leve, og rettigheter er ikke bare noe vi har, men noe som må hevdes.

Kampen for at folk skal få sin rettmessige del av kaka, eller lønn om du vil, må stadig tas.

Arbeiderkamp er ikke et avsluttet prosjekt. Arbeiderkamp er ikke ferdig kjempet gjennom en rekke små og større slag det siste århundret, for dermed å skulle forvaltes gjennom hovedtalen, tariffoppgjør, Afp-ordningen, rettsvesenet med arbeidsmiljøloven og avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Med Lønnsslaver gir Bogdanska oss en gjenkjennelig, men også sjeldent fortalt beskrivelse av hvordan arbeidshverdagen er for mange. For arbeidslivet er ikke enten gjennomorganisert med HMS-ansvarlig, verneombud, medarbeidersamtaler og en tillitsvalgt du kan stole på eller det totale mafioso-vanvidd som tidvis avsløres i byggebransjen og renhold. Det er en rekke gråsoner i mellom. Også der finner vi folk som lever sine liv og er usikre på om hvilken dag som faktisk er lønningsdag og om hvor mye de kommer til å få utbetalt den dagen.

Kampen for at folk skal få sin rettmessige del av kaka, eller lønn om du vil, må stadig tas. Sjefen på restauranten har ikke nødvendigvis lyst til å betale mer til de som jobber enn det han faktisk må for at de skal møte opp og gjøre jobben. Sjefen har ikke lyst til å betale kveldstillegg. Sjefen har lyst til å beholde mest mulig av overskuddet av driften selv. For sjefen er lønn til ansatte en utgift på samme måte som utgifter til andre innkjøp han må gjøre for å drive bedriften sin. Nettopp derfor er fagforeningenes oppgave uerstattelig, og jobben er aldri ferdig gjort.

Detalj fra Lønnsslaver av Daria Bogdanska.
Detalj fra Lønnsslaver av Daria Bogdanska.

I forskningsartikler, foredrag og samtidsfortellinger får vi ofte skissert opp hvordan den nordiske modellen lykkes på grunn av godt partssamarbeid. Forestillingen forsterkes av oppslag med LO-lederen og NHO-lederen som avbildes smilende mens de tar hverandre i hendene med faste håndtrykk. Bildet sier: her ser vi to likeverdige parter.

Den nordiske modellen beskrives nærmest som en fiks ferdig bruksanvisning som kan følges trinn for trinn uten snubling. Så vet vi at det ikke er sånn. Den nordiske modellen er nettopp det; en modell. Den er en abstraksjon og en stilisert skildring av hvordan arbeidslivet kan og noen ganger kanskje faktisk fungerer.

Den nordiske modellen er nettopp det; en modell.

Daria begynner ikke å organisere kollegaene sine i fagforeningen for å gjennomføre en sosialistisk drøm eller ut fra en politisk forpliktelse hun har hatt i bagasjen fra en teoretisk politisk oppvåkning. Daria opplever urettferdighet og vil endre på dette gjennom kollektive løsninger.

Slik handler også fortellingen om at rettigheter er ikke noe man bare får servert, de må hevdes. Og at kravet om ens rettigheter må gjentas igjen og igjen, og de må hevdes fra de som opplever uretten selv, også når det faktisk er direkte lovbrudd å ikke oppfylle dem. For mange fagforeningsaktivister er dette ikke en ny innsikt, men vi er mange som i godtrohetens navn tror at arbeidsgivere gjør som de skal. Med Daria Bogdanskas fortelling blir vi noen illusjoner fattigere, samtidig som vi styrkes i troen på at kamp nytter.

Lønnsslaver lanseres på Deichmanske bibliotek Grünerløkka torsdag 19. april kl.19. Ingrid Wergeland intervjuer også forfatter Daria Bogdanska på Tronsmo fredag 20. april kl.17.

lønnsslaver_lav-500x500

 

Lønnsslaver
Av Daria Bogdanska
Forlaget Manifest 2018