Opposisjonspartiene innledet som kjent høstsesjonen på Stortinget med å overkjøre regjeringen og bestemme at man skal gjeninnføre 14 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen.

Da denne saken skulle debatteres på Dagsnytt atten dagen etter, annonserte programleder Fredrik Solvang innslaget på følgende måte:

«Opposisjonen tvinger gjennom 14 ukers pappaperm. Heldigvis for opposisjonen, så tar så få fedre ut 14 uker at endringen ikke koster mye penger.»

I selve innslaget ble det imidlertid ikke gitt noen konkrete arguenter for at bare et fåtall menn ville ta ut de ekstra ukene som nå blir øremerket dem. Derimot ramset Solvang opp en rekke tall som skulle dokumentere fedres manglende uttak av foreldrepermisjon:

«46 uker er altså det norske menn kunne ta ut før denne endringen. I snitt tok de ut 40 dager; bare 1 av 3 tok ut de 10 obligatoriske ukene; under halvparten velger å ta ut 10 uker eller mer; 1 av 4 menn tar ut mindre enn 20 dager.»

NRKs (nokså spekulative) logikk er at hvis det er relativt få som tar ut full fedrekvote på 10 uker, er det også tvilsomt om de vil ta ut en økning. Men realiteten er at det slettes ikke er «relativt sett få» fedre som tar ut hele fedrekvoten eller mer, slik NRK påstår.

Realiteten er at det slettes ikke er «relativt sett få» fedre som tar ut hele fedrekvoten eller mer, slik NRK påstår.

Det er forskjell på å «ta ut 10 uker» og «ta ut eksakt 10 uker»
Én ting er at noen av tallene som listes opp fremstår som innbyrdes selvmotsigende, når man først sier at bare 1 av 3 tok ut 10 uker – og deretter at «under halvparten» (altså formodentlig flere enn 1 av 3) tok ut «10 uker eller mer». I utgangspunktet skulle man anta at de som «tok ut de ti obligatoriske ukene», også inkluderer de som tok ut 11 eller 12 eller 27 uker, ettersom de jo måtte ta ut de 10 obligatoriske ukene først, før de kunne bruke av fellesperioden. Men det viser seg at NRKs «en av tre»-tall kun teller dem som tok ut nøyaktig 10 uker – ikke 49 dager, ikke 51 dager, men eksakt 50 dager.

Dette forteller oss noe om hvor mange fedre som tar ut nøyaktig de øremerkede dagene – men tilfører lite i en diskusjon om fedres generelle vilje til å ta ut pappaperm, siden det ikke sier noe om resten tar ut mere eller mindre enn dette (eller om de avviker med bare én eller to dager, slik at de i praksis tar ut hele kvoten sin).

Dette tallet tilfører lite i en diskusjon om fedres generelle vilje til å ta ut pappaperm.

Og om man nå ønsker å trekke frem antallet som tar ut eksakt 50 dager, så må man i hvert fall fortelle lytterne at det er «én av tre [som] tok ut nøyaktig de 10 obligatoriske ukene», og ikke utelate «nøyaktig» slik at mange lyttere åpenbart vil misforstå. (At formuleringen «tok ut de 10 obligatoriske ukene» er alt annet enn entydig, demonstreres også tydelig av at NRK selv ikke har vært i stand til å svare på hva denne setningen egentlig betyr, selv ikke etter gjentatte purringer.)

Hvis man er opptatt av hvorvidt fedre egentlig er villige til å ta ut pappaperm, vil det vesentlige tallet være hvor mange som tar ut minst 10 uker. Dette nevnes da også rett etterpå av Solvang – men realiteten er at hans påstand om at «under halvparten» gjør dette er feil, og at det i realiteten er langt flere enn dette som tar ut hele fedrekvoten eller mer.

Problemet med avgrensende tidsperioder
Det er nemlig gjentatte ganger (senest nå i vinter, men også tidligere) blitt rapportert at det store flertallet av fedre tar ut akkurat så mange uker som fedrekvoten er på (og at det er svært få som velger å ta ut mindre enn dette).

Det store flertallet av fedre tar ut akkurat så mange uker som fedrekvoten er på.

Så hvorfor tegner Solvang et helt annet bilde? Jo, etter gjentatte henvendelser og purringer til NRK, viser det seg at deres tall er hentet fra NAVs statistikk for fedres uttak av permisjon i 1.-3. kvartal. Og disse tallene viser ganske riktig at én av tre tar ut eksakt 50 dager, og godt under halvparten tar ut 50 dager eller mer – problemet er bare at dette ikke er et korrekt bilde av pappapermuttaket som helhet.

Denne statistikken ser nemlig på alle fedrene som tok ut minst én dag foreldrepermisjon i løpet av disse ni månedene – og teller kun de dagene som ble tatt ut innenfor denne avgrensede perioden. Dermed er det kun de fedrene som tar hele sin pappaperm mellom nyttår og 1. oktober, som blir registert med den fulle permisjonslengden.

Hvis du derimot starter en 10 ukers permisjonsperiode 1. november, så er det bare de to siste ukene (i januar) som blir registert i statistikken. Tilsvarende vil gjelde for alle som tar sin permisjon i desember/januar/februar, eller i august/september/oktober.

I tillegg til dette kommer muligheten til fleksibelt uttak, altså at man kan stykke opp permisjonen sin over flere tidsperioder. Hvis for eksempel faren tar fem uker i april/mai slik at moren kan gå tilbake til jobb i én måned, moren går tilbake i permisjon gjennom sommeren, og faren deretter tar sine resterende 5 uker utpå senhøsten når barnet nærmer seg 1 år og er ferdigammet, så vil man bare registreres med stusslige 25 dagers permisjon i denne statistikken.

Statistikker over avgrensende tidsperioder gir et veldig skjevt bilde av folks totale uttak, ettersom tallene automatisk og uunngåelig vil forskyves i favør av korte varigheter.

Og siden man kan ta ut permisjonsdagene helt frem til barnet fyller tre år, er det også noen foreldre som ‘tar vare på’ en håndfull dager for å bruke sent i perioden. En far som tar ut et par slike rest-dager i mars 2017 vil da registreres som å ha tatt ut bare to dagers permisjon – selv om han i realiteten tok ut sine fulle 10 uker (eller enda mer) allerede i 2015 da barnet var seks måneder gammelt.

Alt dette gjør at slike statistikker over avgrensende tidsperioder gir et veldig skjevt bilde av folks totale uttak, ettersom tallene automatisk og uunngåelig vil forskyves i favør av korte varigheter. Denne feilkilden illustreres også godt av at hvis man isteden ser på den tilsvarende statistikken for 1. halvår, så ender man opp med betydelig lavere tall – her er det mindre enn én av fire fedre som tar ut (eksakt) 50 dager, og bare 36 prosent som tar ut så mye eller mer. Dette er ikke fordi fedre tar ut mye mer permisjon i 3. kvartal enn de gjør tidligere på året – men simpelthen fordi jo kortere tidsrom man ser på, jo større andel av fedrene vil det være som bare tar deler av permisjonen innenfor måleperioden, og derfor blir registert med et kunstig lavt antall dager.

Fullstendige tall viser at det store flertallet tar ut hele fedrekvoten
For å få et korrekt bilde av hvor mange uker som tas ut, må man følge hver familie over hele treårsperioden hvor de har rett til uttak (eller frem til de har brukt opp alle permisjonsdagene sine, selvsagt).

De aller ferskeste tallene på dette feltet ble publisert av NAV i slutten av oktober, og viser at av de fedrene som besvarte spørreundersøkelsen, så var det 74 prosent som tok ut nøyaktig fedrekvotens 10 uker, mens hele 95 prosent tok ut 10 uker eller mer.

Her kan det riktignok være visse skjevheter i hvem som valgte å svare på undersøkelsen – men også NAVs gjennomgang av registerdata for tidligere årskull, viser helt tilsvarende resultater: I perioden 2011-2014 (hvor fedrekvoten varierte fra 10 til 12 til 14 til 10 uker) var det konsekvent mellom 60 og 70 prosent av fedre som tok ut nøyaktig fedrekvoten (og av de resterende, var det flere som tok ut mer enn kvoten enn de som tok ut mindre enn kvoten).

Det var 74 prosent som tok ut nøyaktig fedrekvotens 10 uker, mens hele 95 prosent tok ut 10 uker eller mer.

Også tidligere SSB-tall viser samme høye uttaksgrad
Disse siste tallene ble riktignok publisert først etter det omtalte Dagsnytt atten-innslaget – men også forut for dette, hadde for eksempel SSB gjort tilsvarende beregninger for barn som ble født i 2011 og 2012, og som fylte 3 år senest i 2015.

I dette tilfellet fant man at av disse fedrene (som altså hadde enten 10 eller 12 ukers fedrekvote), var det 70 prosent som tok ut hele kvoten sin eller mer – men dette er 70 prosent av alle fedre, ikke bare de som har rett til permisjon. Når vi trekker fra alle de som alle ulike grunner mangler slike permisjonrettigheter (og som dermed ikke kunne ta ut noenting, uansett hvor sterkt de måtte ønske det), så ender vi også her med opp med et overveldende flertall av fedre som tar ut minst hele kvoten. Og selv det kraftig underdrevne syv av ti-tallet ligger langt høyere enn de angivelig skuffende tallene som NRK presenterte. (SSB påpeker riktignok at det fins noen feilkilder som kan gjøre at enkelte personer registreres med lengre permisjon enn de reelt sett har tatt, men dette har trolig relativt begrenset utslag for hovedresultatet.)

Realiteten er at det store flertallet tar ut hele den obligatoriske permisjonstiden.

Viser tendens, men ikke absolutte tall
Som NAV uttrykkelig påpeker i sin omtale av de kortere statistikkene, kan de gi gode indikasjoner på utviklingen fra én tidsperiode til neste – men «viser ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/ antall dager for fedre». Og man kan i hvert fall ikke bruke disse tallene direkte for å angi den eksakte andelen av fedre som bruker opp hele fedrekvoten, når de kun ser på korte perioder isolert.

Det gir for eksempel ingen mening å oppgi at «1 av 4 menn tar ut mindre enn 20 dager», når dette også inkluderer fedre som tidligere har tatt ut hele kvoten sin, og som nå blir telt på nytt fordi de tar ut to-tre dager ekstra i januar-september 2016. Og det blir en totalt uriktig og forfeilet vinkling å hevde at bruken av pappapermisjon er håpløst lav («bare 1 av 3 tok ut de 10 obligatoriske ukene»), når realiteten er at det store flertallet tar ut hele den obligatoriske permisjonstiden.