Hvorfor tipser du?

Tipsen er i dag et problem heller enn en løsning på lavtlønn, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jos @ FPS-Groningen / Flickr.

Regjeringen forslår i statsbudsjettet at tips skal regnes som lønn. Det betyr at arbeidsgiver blir pliktig til å rapportere inn servitørers tips som skattbar inntekt, men også at servitører får feriepenger, sykelønn og pensjon på tips. NHO Reiseliv hevder det vil gi bedriftene deres unødvendige ekstrakostnader.

Gavetips
NHO mener tips er å regne som gaver til de ansatte og at deres medlemsbedrifter ikke har noe med tipsen å gjøre. Derfor vil de helst slippe å betale arbeidsgivergift på eller rapportere inn tips. Finansminister Siv Jensen skulle gjerne vært flinkere til å rapportere inn egne gaver fra rikfolk, men det er grunn til å berømme henne for det nye tipsforslaget i statsbudsjettet.

Hvis tips var gaver til de ansatte, ville det vært merkelig om arbeidsgiver bestemte hva som skal skje med disse gavene. Men tips er ikke gaver. Den såkalte Theatercafé-dommen i Høyesterett slår fast at arbeidsgiver har styringsretten og bestemmer hvordan tipsen skal fordeles. Skattedirektoratet viser også til denne dommen når de begrunner hvorfor tips er lønn.

Hvis tips var gaver til de ansatte, ville det vært merkelig om arbeidsgiver bestemte hva som skal skje med disse gavene.

Flere medier har meldt at det innføres skatt på tips, men de ser ikke ut til å ha fått med seg at servitører allerede er pliktig å rapportere inn tips til skattemyndighetene. I dag må servitører gjøre seg bryderiet med å melde inn tipsen sin til skattemyndighetene, men uten å få noe igjen for det, verken feriepenger, sykelønn eller pensjon. Dermed er det ikke så rart at mange lar være å gjøre dette.

Lønn, ikke almisser
Når det altså er slått fast at tips er lønn, bør vi spørre oss hvorfor vi skal overlate til kunden å betale lønnen til de ansatte. En restaurantgjest er i sin fulle rett til ikke å tipse, og hvordan gjester tipser er høyst varierende. Noen arbeidsdager kan det være et spørsmål om hvor mange amerikanere eller spanjoler du har servert. Et slikt tilfeldig lønnssystem kan ingen seriøs bransje leve godt med.

Et slikt tilfeldig lønnssystem kan ingen seriøs bransje leve godt med.

De som husker Trygdekontoret-dokumentaren hvor Thomas Seltzer besøker familien sin i Trumpland, husker kanskje Wallmart-butikken der det fantes egne kasser kundene kunne donere bort mat til de ansatte i. Der var butikkmedarbeiderne, som levde på sultelønn, prisgitt Wallmart-kundenes veldedighet.

Herskap og tjenere
Hvis du drar til USA og tipser ti prosent av restaurantregningen, vil det bli sett på som en beskjed om at maten og servicen var dårlig. I Norge tipser du gjerne like mye for å fortelle at du var fornøyd.

Tipskulturen i hotell- og restaurantbransjen henger sammen med lave lønninger. Det er et uttrykk for relasjonen mellom tjenerskapet og herskapet, hvor førstnevnte er avhengig av almissene til sistnevnte. Tips har også sin opprinnelse fra 1600-tallet, hvor den britiske adelen gjerne la igjen noen mynter til vertskapets tjenere.[1]

Tipskulturen i hotell- og restaurantbransjen henger sammen med lave lønninger.

Tips har gjennom tidene blitt brukt som unnskyldning for å slippe å betale tjenerskapet ordentlig lønn. Fortsatt blir de lave lønningene i restaurantbransjen forsvart med at «tipsen er god». Det finnes flere eksempler på arbeidsgivere med arbeidskontrakter som begrunner lav lønn med tipsordningen.

Prosentlønn på billigsalg
For hundre år siden var drikkepenger den lønnen kelnere fikk. Et viktig krav for fagorganiserte kelnere i mellomkrigstiden var å avvikle drikkepengeordningen, og i 1924 ble drikkepengene erstattet med prosentlønn for kelnere.

Timelønnen er og har vært dårlig i restaurantbransjen, mens servitører som har jobbet på prosentlønn har tjent mer. I 1992 omtalte Bergens Tidende servitører på et SAS-hotell med prosentlønnsordning som kelneradelen. Prosentlønn innebærer at de som jobber får en del av omsetningen, i stedet for fastlønn, og de det gjelder ender med høyere lønn enn snittet i bransjen.

Det tjenes mange penger i hotell- og restaurantbransjen, men med lav timelønn for de ansatte, stikker eierne av pengene.

De siste årene har prosentlønnsordninger blitt skrotet de fleste steder, med konsekvensen at servitører har gått ned flere hundretusener i lønn. Det tjenes mange penger i hotell- og restaurantbransjen, men med lav timelønn for de ansatte, stikker eierne av pengene.

Hotell- og restaurantstreiken i 2016 blir ofte trukket frem som en seier for fagorganiserte. Men noe som fikk lite oppmerksomhet var at i bytte mot kollektiv lokal forhandlingsrett fikk NHO gjennomslag for å kunne skrote prosentlønnsordninger. Ansatte på Radisson Blu, som hadde deltatt i streiken, sa de følte seg lurt.

«Samtidig vant vi frem med vårt krav om å avvikle ordningen med prosentlønn for servitører, som har vært dyr for enkelte av våre medlemmer», sa daværende NHO-sjef Kristin Skogen Lund i etterkant av streiken. Prosentlønnsordningen sikrer servitørene 12,5 prosent av omsetningen. Utsagnet fra NHO faller derfor på sin egen urimelighet, siden lønnskostnadene følger bedriftens omsetning. Det er god grunn til å karakterisere kravet fra NHO som grådig – heller en realistisk.

Når vi vet at hotellkjedene ikke hadde ett eneste øre å gi i de lokale forhandlingene etterpå, kan vi slå fast at Fellesforbundet solgte prosentlønnsordningen billig.

På samme måte som i drikkepengenes tid, er tipsen i dag et problem heller enn en løsning på lavtlønn. Det er på tide at hotell- og restaurantarbeidere krever å få være med på pengekalaset.

Noter:
[1] Magasinet for fagorganiserte: “Fra slaver til tipsslaver”, 8/2018.