Helsemoralismen

Den britiske, konservativ-ledede tankesmien 2020health, har foreslått å gi skattelette eller bonus til folk som slutter å røyke, passer på vekten og holder seg i form. Dette skal kunne realiseres ved hjelp av stadig flere duppeditter i husholdningene, som smarte pulsklokker, kjøleskap og treningsapparater. En videreføring av forslaget vil kunne være differensierte egenandeler i helsevesenet eller økte forsikringspremier for de som lever usunt. Det hele minner mest om en noe mild, orwellsk dystopi, og vi får håpe ingen norske politikere lar seg begeistre av forslaget.

Borgerlig formynderi
En av forhåpningene mange av oss som ikke stemte borgerlig hadde til den borgerlige regjeringen, var at den ville fjerne noen av de formynderiske forbudene, påbudene og avgiftene vi har i dette landet. Men vi har ikke sett noe så stivt som Fremskrittspartiets alkoholpriser siden Bård Hoksrud var på bordell i Øst-Europa. Det er i skarp kontrast til deres lovnader i valgkampen om nærmest gratis brennevin på alle landets bensinstasjoner. For øvrig har også Fremskrittspartiet vært med på å innføre røykeforbud på togstasjonene og røyke- og snusforbud på de videregående skolene.

Det er illustrerende for venstresidens nye helsemoralisme at Gerd Kristiansen så seg nødt til å stumpe røyken da hun ble leder for LO, en organisasjon som tidligere kalte røykeloven for klasseloven.

Den borgerlige regjeringen vil innføre standardiserte, stygge røykpakker og snusbokser som et nytt skritt i den formynderiske antitobakkspolitikken. Fra før er tobakksprodukter merket med advarsler som ”RØYKING DREPER” og bilder av kreftpasienter og lunger fylt med tjære. Hvorfor ikke klistre skrumpleverbilder på vinflaskene også? Det er lite trolig at røykere får noe særlig bedre helse av å bli utsatt for daglig dødsangst, men intet middel er utelukket i kampen for folkehelsen – bak kreftbildene ligger en form for utilitarisme, hvor folk først og fremst skal leve slik at nasjonalproduktet kan vokse mest mulig. “Ask not what your country can do for you; ask what you can do for your country”, som John F. Kennedy (1917–1963) sa det.

Venstresiden er verst
Det er illustrerende for venstresidens nye helsemoralisme at Gerd Kristiansen så seg nødt til å stumpe røyken da hun ble leder for LO, en organisasjon som tidligere kalte røykeloven for klasseloven. Nå er det venstresiden som går lengst i å foreslå nye forbud, påbud og økte avgifter for å regulere folks livsstil. Det er merkelig at politikerne, som vanligvis ikke vil bruke staten til å redusere lederlønninger eller skattlegge de rike mer, ikke nøler med å gjøre røykpakken, halvliteren og potetgullposen til arbeiderklassen enda dyrere. Når en politiker med merket fra Birken ber folk trene mer og spise sunnere, lyder det mest som en formynderisk befaling fra den kondisjonerte nikkersadelen. Moralismen kler venstresiden dårlig, den bør forbli en konservativ anakronisme med hornbriller og tweedjakke.

Leder i Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund mener det å styrke personlige relasjoner er viktigere for helsen enn å stumpe røyken.

Det er definitivt et høyverdig politisk mål å forbedre folkehelsen, men er røykeforbud og økt sukkeravgift de mest effektive virkemidlene? Leder i Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund mener det å styrke personlige relasjoner er viktigere for helsen enn å stumpe røyken. Allmennlegen mener vi må ha en bredere tilnærming til helse i stedet for å kun legge vekt på tobakk, overvekt og trening. Roksund trekker frem forskning som viser at ensomhet har samme helsemessige konsekvenser som å røyke 15 sigaretter om dagen, å være alkoholiker eller å ikke trene.

Ulikhet på helsa løs
Økonomisk ulikhet er også svært skadelig for helsen. I boken Ulikhetens pris fra 2009 dokumenterer epidemiologene Richard Wilkinson og Kate Pickett at industrialiserte land med stor ulikhet har en signifikant større andel under- og overvektige, rusmisbrukere, deprimerte og pasienter med kroniske sykdommer enn land med liten grad av ulikhet. Disse funnene bør få oss til å revurdere vårt økonomiske system, så vel som vårt syn på menneskers helse.

Sosialmedisineren Per Fugelli hevder i boken 0-visjonen (2003) at samfunnets helse formes av de politiske verdiene vi velger, og at de essensielle verdiene vi burde velge er fellesskap, rettferdighet og trygghet. Fugellis definisjon på helse er ”Det gode liv”, og det betyr at ”Det gode liv” er helsebetingelse nummer én, noe som ikke er den gjengse holdning, ifølge Fugelli. Han beskriver dagens helseregime på følgende måte:

De største fallgruvene i sosialdemokratiets streben etter likhet er maternalisme og konformitet.

”Medisinen er i ferd med å gjøre Norge om til Det forhelsede land. Helsetjenesten vil oss altfor vel. Derfor tar den synd og fett og røyk og lyst og sykdom og pine, det vil si frihet, fra oss. Medisinen fører oss inn i livsstilismen, et tvangspreget liv, styrt mot ett mål: sen død.”

Den svenske sosialdemokraten Tage Erlander (1901–1985) mente politikernes viktigste oppgave er å bygge dansegulv slik at folk kan danse sine egne liv. Det innebærer å gi folk frihet til å spise og danse som de vil. De største fallgruvene i sosialdemokratiets streben etter likhet er maternalisme og konformitet – en moderlig overomsorgsfullhet og et krav om at alle skal ha like sunn livsstil. Slik tipper arbeidet for å forbedre folkehelsen raskt over i helsemoralisme. Dette bør Jonas Gahr Støre ta med seg i tiden fremover. For han vil bli en fremragende statsminister for dette landet, men han egner seg dårlig som danseinstruktør.